Tildeling av nettkapasitet skal etter gjeldende rett skje på en objektiv og ikke-diskriminerende måte, hvor det kun er adgang til å forskjellsbehandle basert på relevante nettmessige forhold. Etter gjeldende rett, er det ikke hjemmel i energiloven til å prioritere enkelte kunder eller kundegrupper av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser. For å gjøre slike prioriteringer, er det derfor behov for et hjemmelsgrunnlag.

Nedenfor følger en kort omtale av Energidepartementets forslag til endringer i energiloven.

Hvem kan prioriteres?

Det er uttakskunder med behov for nettilknytning eller økt kapasitet som, på nærmere vilkår jf. nedenfor, kan prioriteres.

Når kan det treffes vedtak om prioritering?

Endringsforslaget omtales i høringsnotatet som en snever unntaksregel, som etter forslag til ny § 3-8. kun skal brukes i «særlige tilfeller». Av høringsnotatet (side 15) følger at sistnevnte » […]indikerer at terskelen for å ta hjemmelen i bruk, ligger relativt høyt. Vedtaket skal ikke være mer byrdefullt enn det som er nødvendig i den konkrete sak.» 

For at prioriteringsvedtak skal kunne treffes, må det etter forslaget være nødvendig av hensyn til «nasjonale sikkerhetsinteresser». Av høringsnotatet følger at «nasjonale sikkerhetsinteresser» skal forstås tilsvarende som etter sikkerhetsloven § 1-5 første ledd nr. 1. Det oppstilles med andre ord en viss terskel for at bestemmelsen kommer til anvendelse. Det vises i høringsnotatet til at hovedregelen etter energiloven er at » alle aktører, også innenfor kritiske samfunnsfunksjoner, forsvarsindustri mv, må forholde seg til nettselskapet sitt og den normale tilknytningsprosessen.»

Det er videre et vilkår at formålet med vedtaket ikke kan oppnås i tid på annen måte. Forbruket må med andre ord være så steds- og tidskritisk, at normal tilknytningsprosess ikke vil gi tilknytning i tide, jf. merknaden til forslagets annet ledd. Denne begrensningen gjelder etter forslaget ikke dersom «det åpenbart medfører uforholdsmessige kostnader.»  I sistnevnte vurdering inngår både samfunnsmessige og bedriftsøkonomiske kostnader.

Hvem treffer vedtak?

Det er ikke nettselskapene som skal vurdere om enkelte uttakskunder skal prioriteres. 

Etter endringsforslaget ligger vedtaksmyndigheten hos «Kongen». Vedtak skal med andre ord treffes av Kongen i statsråd, med mindre myndigheten delegeres. Før vedtak treffes, skal det innhentes rådgivende uttalelser fra relevante myndigheter som skal begrunne vedtaket.

Konsekvenser for tredjeparter

Det presiseres i lovforslaget at tilknyttede kunder ikke kan fratas kapasitet som er tatt i bruk. Kunder som ikke har tatt i bruk reservert kapasitet, uavhengig av hvor nært forestående nettilknytningen er, risikerer imidlertid å bli skjøvet bakover i køen. Hvor lenge tredjeparter må vente for tilknytning eller kapasitetsøkning, vil bero på hvilke tiltak som er nødvendig for å sørge for nettilknytning.

I høringsnotatet fremgår følgende om konsekvenser for tredjeparter:

«Et eventuelt vedtak vil kunne medføre alt fra små til betydelige negative konsekvenser for tredjepart, som har fått reservere kapasitet i nettet, men som vil kunne miste hele eller deler av reservasjonen. Deres nettilknytning vil kunne bli utsatt i kort eller lang tid, avhengig av hva som eventuelt er nødvendig av nettiltak for å sørge for tilknytning. Det er derfor lagt til grunn at pålegget skal gjennomføres med minst mulig ulemper for tredjepart. Det kan bli aktuelt med erstatning etter alminnelige erstatningsregler, normalt fra aktøren som får prioritert nettilknytning eller kapasitetsøkning mv. Det må tas stilling til eventuell erstatning i den konkrete saken.»

Vår vurdering  

Som departementet påpeker innledningsvis i høringsnotatet, er det viktig med tydelige og forutsigbare rammer for hvordan nettilknytning av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser kan prioriteres, særlig på bakgrunn av dagens sikkerhetspolitiske situasjon. Det er positivt at det understrekes at forslaget skal være en snever unntaksregel, og at vedtak skal gjennomføres med minst mulig ulempe for berørte tredjeparter.

At én kunde prioriteres, betyr at andre kunder nedprioriteres. Selv om sikkerhetshensyn kan tilsi at dette er nødvendig, er det viktig at konsekvensene for tredjeparter og ansvar for et eventuelt økonomiske tap, er tilstrekkelig utredet. Et vedtak om prioritering av nettkapasitet griper inn i en etablert rettighet, som potensielt kan få store økonomiske konsekvenser for tredjeparter. En henvisning til alminnelig erstatningsregler, samt en antydning om at det er aktøren som prioriteres som er ansvarssubjekt, er etter vårt syn noe knapt. 

Klagerett er videre viktig for å ivareta både rettssikkerhetshensyn og tillit til forvaltningens avgjørelser. Vi savner også en omtale av forholdet til forvaltningsloven, herunder tredjeparters mulighet til å klage på prioriteringsvedtak, jf. forvaltningsloven § 28.

Frist for høringsinnspill er 29. september 2025.

Endringsforslaget i sin helhet, samt informasjon om høringen finner du her