CSRD utvider kravene og virkeområdet for foretaks rapportering om miljømessige, sosiale og styringsmessige forhold (bærekraftsrapportering) vesentlig. Mange vil hevde at gjennomføringen av CSRD er den mest omfattende endringen av selskapsrapportering siden innføringen av IFRS.

Vi redegjør kort for CSRD og hvordan CSRD vil påvirke norske foretak.

1. CORPORATE SUSTAINABILITY REPORTING DIRECTIVE (CSRD)
   
   1.1 Bakgrunn
   
   Corporate Sustainability Reporting Directive, direktiv 2022/2464/EU, forkortet CSRD, ble vedtatt i EU 14. desember 2022 og trådte i kraft i EU
   5. januar 2023. Medlemsstatene skal gjøre nødvendige endringer i nasjonal rett for å gjennomføre direktivet innen 6. juli 2024.
   
   CSRD er ett av flere regelverk som inngår i EUs handlingspakke for bærekraftig finans. Ett av hovedformålene med CSRD er å likestille ikke-finansiell rapportering (bærekraftsrapporteringen) med finansiell rapportering, og på den måten legge til rette for en mer bærekraftig økonomi, i tråd med EUs handlingsplan for bærekraftig finans og FNs bærekraftsmål. Tradisjonelt har det vært et skille mellom finansiell og ikke-finansiell rapportering. Begrepet ikke-finansiell rapportering erstattes imidlertid nå med bærekraftsrapportering i CSRD.
   
   Myndighetene ser at investorer må få relevant og pålitelig informasjon om foretakenes klima- og miljøpåvirkning, samt klima- og annen bærekraftsrelatert risiko, for å kunne vri investeringene i en mer bærekraftig retning. Med CSRD på plass, vil investorer for eksempel lettere kunne identifisere hvilke norske selskaper som er best rustet for omstillingen til en mer bærekraftig økonomi, samtidig som selskapene får bedre mulighet til å synliggjøre det de gjør for å bli mer bærekraftige.
   
   CSRD er EØS-relevant, og verdipapirlovutvalget har utredet norsk gjennomføring av CSRD. Finansdepartementets lovforslag ble sendt på høring i mai 2023, og Finansdepartementet fremmet 15. mars 2024 forslag om å ta CSRD inn i norsk lov (Prop. 57 L (2023-2024)). Etter proposisjonen skal Norge fortsatt følge EUs tidslinje, som innebærer at rapporteringsplikten innføres gradvis fra og med regnskapsåret 2024. Mer om dette under punkt 1.4. 
   
   Det er også verdt å merke seg at når CSRD gjennomføres og trer i kraft i Norge, vil taksonomirapportering bli pliktig for alle foretak innenfor virkeområdet av CSRD i Norge.
   
   1.2 Kort om hva CSRD vil innebære for norske foretak og scopet for rapporteringen
   
   CSRD vil endre flere direktiver, bl.a. regnskapsdirektivet (2013/34/EU), rapporteringsdirektivet (2004/109/EF), revisjonsdirektivet (2006/43/EF), regler som er fastsatt i tidligere endringsdirektiver, bl.a. NFRD, og forordninger til de nevnte direktivene.
   
   CSRD innebærer store endringer for foretakene som er omfattet. Kretsen av foretak som er forpliktet til å rapportere øker, rapporteringen blir langt mer omfattende og det skal rapporteres i tråd med europeiske rapporteringsstandarder for bærekraftsrapportering (ESRS). Hovedformålet med ESRS er å kreve at foretakene rapporterer på konsekvenser, risikofaktorer og muligheter på en relevant og sammenliknbar måte etter nye europeiske rapporteringsstandarder, og med utgangspunkt i prinsippet om dobbel vesentlighet, nærmere om det i punkt 1.3 under.
   
   Bærekraftsinformasjonen skal videre være både kvalitativ og kvantitativ, fremoverskuende og retroperspektiv og informasjonen skal dekke både en kort, mellomlang og lang tidshorisont.
   
   Bærekraftsforhold er definert som miljømessige, sosiale og menneskerettighetsrelaterte og styringsmessige faktorer, inkludert bærekraftsfaktorer som utgjør miljømessige, sosiale og arbeidstakerrelaterte forhold, samt forhold som gjelder respekt for menneskerettighetene og bekjempelse av korrupsjon og bestikkelser. Det er verdt å merke seg at bærekraftsforholdene etter CSRD inkluderer flere forhold enn bærekraftsforhold slik disse er definert i taksonomien (EUs klassifiseringssystem for bærekraftig økonomisk aktivitet). 
   
   CSRD krever at rapporteringen inntas i årsberetningen og attesteres for å gjøre bærekraftsinformasjonen mer pålitelig og redusere muligheten for såkalt «grønnvasking». Departementet foreslår i proposisjonen ikke lovregler om at såkalte uavhengige tilbydere av attestasjonstjenester skal kunne attestere bærekraftsrapporteringen da det etter departements vurdering er behov for å vurdere dette nærmere opp mot direktivkravene. Det foreslås i stedet en hjemmel til å fastsette forskriftsregler om uavhengige tilbydere av attestasjonstjenester.
   
   1.3 Dobbelt vesentlighetsanalyse
   
   Rapporteringen under CSRD er basert på prinsippet om dobbel vesentlighet. Prinsippet om dobbel vesentlighet innebærer at foretakene skal analysere og rapportere på foretakenes påvirkning på omgivelsene («inside out») og på omgivelsenes påvirkning på foretaket («outside in»). En dobbelt vesentlighetsanalyse skal gi et helhetlig bilde av de positive og negative effektene virksomheten har på omgivelsene (mennesker, klima og natur), og motsatt; hvordan omgivelsene påvirker virksomheten utover det man ser i regnskapet. Det er viktig at hele verdikjeden vurderes. Den doble vesentlighetsanalysen bør derfor være selve startskuddet for arbeidet med CSRD rapportering i foretakene ettersom analysen danner utgangspunkt for hva foretakene skal fokusere og rapportere på etter CSRD. 
   
   1.4 Hvilke foretak får rapporteringsplikt og når må foretakene rapportere – trinnvis innføring
   
   Når et foretak omfattes av de nye kravene vil etter CSRD bero på selskapsform, foretakets størrelse og om foretaket har utstedt verdipapirer som omsettes på regulert marked.
   
   Kategorier av foretak som omfattes av direktivreglene er aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper, banker, kredittforetak og forsikringsforetak.
   
   CSRD legger opp til en trinnvis innføring av de nye rapporteringskravene slik at kretsen av foretak som omfattes, gradvis utvides fra og med regnskapsåret 2024. Departementet foreslår i proposisjonen en bestemmelse i regnskapsloven om kategorier som samsvarer med regnskapsdirektivet artikkel 3.
   
   Under følger en kort oppsummering av den trinnvise innføringen:

«Store foretak» skal etter ny § 1-5 (4) i regnskapsloven omfatte regnskapspliktige som på balansedagen overskrider minst to av følgende tre terskler; balansesum 290 MNOK, salgsinntekt 580 MNOK og gjennomsnittlig 250 årsverk i regnskapsåret.

«Små foretak» skal etter ny § 1-5 (2) i regnskapsloven omfatte regnskapspliktige som på balansedagen overskrider en eller ingen av følgende terskler; balansesum 84 MNOK, salgsinntekt 168 MNOK og gjennomsnittlig 50 årsverk i regnskapsåret.

«Mellomstore foretak» skal etter ny § 1-5 (3) i regnskapsloven omfatte regnskapspliktige som ikke er mikroforetak jf regnskapsloven § 1-5 (1), små foretak eller store foretak.

De samme tersklene som nevnt over skal også gjelde for definisjonen av små, mellomstore og store konsern jf regnskapsloven § 1-5.

1.4.1 Hvor mange norske selskaper vil berøres?

Verdipapirlovutvalget anslo i NOU:2023: 15 at ca. 2 100 norske foretak vil bli omfattet av CSRD. EU har imidlertid besluttet å inflasjonsjustere sine terskler (EUR-tersklene) med 25 % (kommisjonsdirektiv EU 2023(2775). Finansdepartementet har i proposisjonen foreslått å utnytte handlingsrommet direktivet gir til å øke tersklene for salgsinntekt og balansesum for små og store foretak, til de terskler som angitt i punkt 1.4. Denne inflasjonsjusteringen innebære dermed at færre norske foretak vil bli definert som store foretak og underlegges krav om bærekraftsrapportering enn det som ble anslått i NOU:2023: 15. Det er nå anslått i proposisjonen at ca. 1 200 norske foretak vil bli omfattet av de nye reglene om bærekraftsrapportering mot de om lag 300-350 norske foretak som i dag må redegjøre for samfunnsansvar etter regnskapsloven § 3-3 c.

Det er også viktig å være oppmerksom på at selv om et foretak ikke er forpliktet til å rapportere på bærekraft etter CSRD, vil foretaket likevel kunne bli berørt av regelverket. Banker og forsikringsselskaper som er pliktige å rapportere etter CSRD vil for eksempel etterspørre opplysninger fra sine kunder for å kunne oppfylle sine rapporteringsforpliktelser. Videre vil mindre foretak som deltar i offentlige anbudsrunder, kunne bli etterspurt bærekraftsopplysninger i anbudsprosesser. Vi opplever også at større foretak i stadig større utstrekning, ber om bærekraftsopplysninger fra sine leverandører som ofte er mindre foretak, og at stadig flere aktører, varsler om at særskilte bærekraftskrav/mål, på sikt vil være en forutsetning for videre samarbeid. CSRD antas derfor å påvirke langt flere foretak enn de som vil bli direkte underlagt direktivet.

1.5  Hvordan bør rapporteringspliktige foretak forberede seg – hva bør prioriteres?

Det er ikke tvil om at CSRD vil medføre omfattende rapporteringsforpliktelser for foretakene som omfattes, og som påpekt over, også foretak som ikke direkte er underlagt CSRD. De nye rapporteringsforpliktelsene vil påvirke foretakenes styrer og ledelse, som må sørge for å etablere systemer og prosesser for å identifisere og samle bærekraftsrelatert informasjon, sette mål og KPIer, utarbeide policyer og håndtere ESG-risiko. Sakte, men sikkert vil fokuset på ikke-finansiell rapportering under CSRD likestilles med fokuset på finansiell rapportering.

Det klare utgangspunktet for å forberede CSRD rapporteringen, og en nødvendighet for å komme ut riktig i arbeidet, vil som nevnt over være å gjennomføre en dobbel vesentlighetsanalyse. På den måten vil foretaket identifisere hva foretaket bør prioritere og rapportere på.            

Videre kan det være lurt å kartlegge hva foretaket i dag rapporterer på under gjeldende regelverk, og hva som må rapporteres på under CRSD, for å få identifisert hvor stort avviket er og hvilke tiltak som må iverksettes.

Det blir også helt sentralt for foretakene å sørge for å få på plass systemer for å imøtegå kravene som kommer, herunder bygge kompetanse internt og sikre god styring med hensyn til at informasjonen som skal gis er relevant og riktig.

Mange foretak vil nok måtte ta sikte på bred involvering slik at riktig kompetanse og erfaring trekkes med i arbeidet. Gjør foretakene et solid og grundig arbeid og kommer riktig ut fra startsstreken med CSRD, vil foretakene ha et godt utgangspunkt for bærekraftig omstilling, som CSRD er en viktig del av.