Retningslinjene er revidert av EU Kommisjonen med bistand fra en uavhengig energiekspert og DNV. Målsetningen er at retningslinjene skal bidra til å støtte opp om bærekraftig CO₂-håndtering og skape enhetlige tillatelsesregimer for CCS aktivitet i Europa. CCS Direktivet er implementert i Norsk rett gjennom lagringsforskriften (1517/2014) og forurensningsforskriftens kapittel 35 (931/2004). De fire reviderte retningslinjene bygger på de fire opprinnelige retningslinjene fra 2011, men Kommisjonen har kortet de kraftig ned og derigjennom spisset og operasjonalisert retningslinjene for å gi både myndigheter og operatører bedre veiledning til CCS Direktivet. Det er også gjort noen større justeringer, hvor vi på overskriftsnivå kan trekke frem følgende som særlig verdt å merke seg for norske aktører:

• Presisering i retningslinje nr 1 knyttet til når Enhanced Oil Recovery (EHR) anses som CO₂-lagring under CCS Direktivet,
  
  
• Presisering i retningslinje nr 2 om at vann ikke anses å være en del av CO₂-strømmen ved injeksjon,
  
  
• Inkludering av veiledning knyttet til hvordan en kortere overtakelsesperiode enn 20 år kan avtales mellom stat og aktør i retningslinje nr 3, og
  
  
  
• Økt fokus på fleksibilitet i retningslinje nr 4 knyttet til hvordan den finansielle sikkerhetsstillelsen og mekanismen kan innrettes.

I det følgende gis en overordnet oversikt over de fire retningslinjene med fokus på endringene og betydningen av disse for norske aktører.  

Guidance document 1: CO₂-storage lifecycle and risk management framework

Retningslinjen angir hvilke risikovurderinger myndigheter og aktører må gjøre ved valg og bruk av lagringslokasjon for å sikre permanent og trygg lagring av CO₂ i tråd med CCS direktivets artikkel 1 og 4. Den reviderte retningslinjen er betydelig kortet ned, hvilket gir en mer operasjonell tilnærming til risikovurderingene aktørene og myndighetene må gjennomføre gjennom levetiden til et CO₂-lager, fra undersøkelse og kartlegging til drift og nedstenging og til slutt ansvarsoverføring til staten. Det kan særskilt merkes at retningslinjen angir klarere rammer for når Enhanced Oil Recovery (EHR) anses som CO₂-lagring under CCS-Direktivet; enten ved at i) langsiktig lagring av CO₂ er hoveddriveren for prosjektet, eller ii) det kan demonstreres at CO₂ injisert i feltet overgår livssyklusutslippene fra EHR operasjonen inkludert utslipp som følge av forbrenning av den økte hydrokarbonproduksjonen.

Guidance document 2: Characterisation of the storage complex, CO2 stream composition, monitoring and corrective measures

Retningslinjen angir for det første nærmere steg for prosessen og kriteriene for karakterisering av lagringskompleksets lagringskapasitet, tetthet, injeksjonsmuligheter og overvåkningsmuligheter, samt hvordan lagringsaktivitet ikke vil medføre betydelig risiko for helse eller miljø, med utgangspunkt i CCS direktivets artikkel 4 og anneks 1. Risikovurderingene som er angitt i retningslinje 1 utgjør grunnlaget for denne videre vurderingen av et spesifikt lager. CCS direktivets anneks 1 legger opp til en tre-stegs prosess for karakterisering av lagringskomplekset. Retningslinjene gir utfyllende informasjon knyttet til stegene, som består av i) datainnsamling, ii) bygging av en tredimensjonal modell av lagringskomplekset med omgivelser, iii) dynamisk modellering av CO₂-lageret for å redusere usikkerhet og risiko. Sammenlignet med 2011 retningslinjen har den reviderte retningslinjen spisset fokuset på å balansere lokasjonsspesifikke forhold og en risikobasert tilnærming for å sikre tetthet i lageret, det er mer detaljert informasjon om geomekanisk karakterisering av lageret og det er inkludert en egen underomtale av risikoer knyttet til lekkasje via nedstengte brønner.

For det andre angir retningslinjen vurderingskriterier for å avklare om
CO₂-strømmens sammensetning overholder direktivets kriterier, dvs består «overwhelmingly of carbon dioxide» og ikke har fått tilført «waste or other matter». Sammenlignet med 2011 retningslinjen er hovedelementene det sammen, men det presiseres i de oppdaterte retningslinjene at vann som injiseres sammen med CO₂ i lageret for å sikre mineralisering ikke anses som en del av CO₂-strømmen.

For det tredje gir retningslinjene informasjon om overvåkning, herunder etablering av overvåkningsplan med utgangspunkt i CCS direktivets anneks 2, rapportering på planen og inspeksjon, samt oppdatering av planen. Omtalen er kortet kraftig ned sammenlignet med 2011 retningslinjen, hvilket gjør veiledningen mer operativ uten å endre hovedlinjene i tilnærmingen til overvåking.   

For det fjerde gis det nærmere retningslinjer for hvordan korrigerende tiltak ved lekkasje eller annen uønsket hendelse skal varsles, planlegges for, sees i sammenheng med overvåkningsplan og gjennomføres.

Guidance document 3: Criteria for Transfer of Responsibility to the Competent Authority

Retningslinjen gir veiledning til hvordan CCS direktivets artikkel 18 om ansvarsoverføring for lagerlokasjon fra operatør til staten kan skje. Den reviderte retningslinjen følger i stor grad opprinnelig struktur, men er kortet ned med fokus på de operasjonelle kriteriene for ansvarsoverføringen. Kommisjonen har presisert hva som menes blant annet med «long-term stability» og inkludert nærmere veiledning om hvordan enighet om en kortere periode mellom nedstenging og ansvarsoverføring enn 20 år kan komme på plass.

Guidance document 4: Financial security and financial contribution

Retningslinjen gir veiledning til hvordan den finansielle sikkerhetsstillelsen og det finansielle bidraget etter CCS direktivets artikkel 19 og 20 kan innrettes, beregnes, inngås og vedlikeholdes. Den reviderte retningslinjen er i større grad tydelig på at innretning av den finansielle sikkerhetsstillelsen og det finansielle bidraget ikke skal være unødvendig dyr, og retningslinjen understreker at medlemslandene har stor fleksibilitet i tilnærmingen til innretning på instrumentene. Ved beregningen av sum for sikkerhetsstillelsen er det inkludert mulighet for sannsynlighetsvekting ved usikre framtidige hendelser (eksempelvis lekkasjer) og kravet om minimum 25% risikopåslag er tatt ut og erstattet med en mer konkret risikobasert tilnærming.