Merverdiavgiftsfritak for elektroniske aviser – større innhold av levende lyd og bilder

Den 6. oktober ble regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024 fremlagt. Statsbudsjettet inneholdt ikke de helt store nyhetene vedrørende merverdiavgift. Imidlertid foreslo Finansdepartementet en endring i fritaket for elektroniske aviser som innebærer at det åpnes for et større innhold av levende lyd og bilder.

Fra 1. januar 2023 ble fritaket for elektroniske nyhetstjenester avviklet. Fritaket omfattet redaktørstyrte nyhets- og aktualitetstjenester som inneholdt levende bilder og lyd.

Departementet foreslår en endring i merverdiavgiftsloven § 6-1 om fritak for aviser. Forslaget innebærer at elektroniske aviser kan ha et større innhold av levende bilder og lyd. Vilkåret i merverdiavgiftsloven om at aviser som omfattes av fritaket; «i hovedsak må inneholde tekst eller stillbilder», endres til at aviser som skal omfattes av fritaket må inneholde «en overveiende andel tekst og stillbilder». Hovedformålet til avisen må likevel fortsatt være å produsere nyhets- og aktualitetsstoff i form av tekst eller stillbilder.

Departementet foreslår å endre vilkåret slik at andelen av annet innhold enn tekst og stillbilde kan økes, så lenge innhold i form av tekst eller stillbilde utgjør mer enn 50 prosent. For å tydeliggjøre endringen foreslår departementet at ordlyden «i hovedsak inneholder tekst eller stillbilder» i merverdiavgiftsloven § 6-1 endres til «har et overveiende innhold av tekst eller stillbilder».

Til forskjell fra dagens ordning, vil det ikke være krav om at innholdet av levende bilder og lyd i det vesentlige må være begrenset til å utfylle, utdype eller supplere tekst eller stillbilder, samt noe begrenset selvstendig innhold av lyd og levende bilder. Innholdet av levende bilder og lyd kan etter forslaget være nyhets- og aktualitetsstoff med selvstendig innhold adskilt fra innholdet av tekst eller stillbilder, så lenge det dominerende i avisen er nyheter- og aktualitetsstoff i form av tekst eller stillbilder.

Departementet foreslår at endringen trer i kraft 1. januar 2024.

Dom fra Oslo tingrett om forenklet registrering i Merverdiavgiftsregisteret

I dom av 6. september 2023 tok Oslo tingrett stilling til om det svenske selskapet Boozt Fashion Ab oppfyller vilkårene for forenklet registrering for salg av varer til norske forbrukere. Dommen er anket til lagmannsretten, og er ikke rettskraftig avgjort per 31. oktober 2023.

I henhold til merverdiavgiftsloven (mval.) § 2-1 har næringsdrivende og offentlig virksomhet plikt til å registrere seg i Merverdiavgiftsregisteret når omsetning og uttak som er omfattet av loven overstiger NOK 50 000 i en periode på tolv måneder. Dette kan enten skje gjennom ordinær registrering i henhold til reglene i mval. § 14-1, eller forenklet registrering i henhold til § 14-4 – såkalt VOEC-registrering.

Boozt har siden 2009 vært registrert i enhetsregisteret som et norskregistrert utenlandsk foretak (NUF), og er registrert i merverdiavgiftsregisteret gjennom norsk representant. I 2022 søkte selskapet om forenklet registrering da de ønsket å endre sin forretningsmodell ved å slette sitt NUF, og kun selge varer til Norge med en verdi under 3 000 kroner.

Både ved ordinær og forenklet registrering beregnes det merverdiavgift med 25 prosent. Forskjellen på de to registreringsordningene består særlig i at det ved forenklet registrering er forenklede administrative prosedyrer, samt at det ved forenklet registrering er tollfritak på tollbelagte varer. 

I henhold til mval. § 14-1 kan et avgiftssubjekt som ikke har forretningssted eller hjemsted i merverdiavgiftsområdet, velge forenklet registreringsordning dersom vedkommende bare skal beregne og betale merverdiavgift på varer omfattet av lovens § 3-1 (2). Bestemmelsen omfatter varer med lav verdi som innføres til privatkunder i Norge. Med «varer med lav verdi» menes varer med verdi under 3 000 kroner, jfr. FMVA § 1-3-8.

Det avgjørende er om det foreligger en slik tilknytning mellom selskapet sin omsetning og Norge at det er tale om salg i Norge, i motsetning til salg til Norge.

I denne saken er det på det rene at Boozt ikke er hjemmehørende i Norge. Spørsmålet for retten var dermed om selskapets virksomhet overfor norske kunder er rettet mot og tilpasset det norske markedet på en slik måte at omsetningen likevel må anses for å skje i Norge.

I vurderingen så retten blant annet til hvorvidt det er synlig for kundene at det er en utenlandsk virksomhet ut ifra en helhetsvurdering av hvordan selskapet har innrettet seg og fremstår overfor kundene sine og hvordan selskapet vil innrette seg for salg i Norge (uavhengig av kundenes oppfatning),

Boozt selger varer til kunder i 14 land, hvor 13 prosent av salget skjer til forbrukere i Norge. Markedsføringen er i utgangspunktet likt for alle land, men slik at teksten er oversatt til norsk på de norske nettsidene. På nettsiden kan man velge levering til Norge, blant flere land, og priser er oppgitt i norske kroner inkludert merverdiavgift. Samtidig brukes det «.com»-domene, en blanding av norsk og engelsk på nettsidene og oppgitt adresse er i Sverige. At det var vist til norsk angrerettslov på nettsidene var ikke av betydning, da loven er en gjennomføring av det europeiske forbrukerrettighetsdirektivet og ikke kan fravikes til ulempe for forbrukere.

Videre ble det lagt vekt på at selskapets formål med å gå fra ordinær til forenklet registrering ikke er å unngå å betale merverdiavgift, men å oppnå administrative lettelser gjennom en registreringsordning som ikke fantes når selskapet ble etablert i 2009. Formålet med reglene om forenklet registrering er blant annet å sikre at det innenlandske forbruket av varer blir belastet med merverdiavgift, men bare en gang. Det overordnede formålet med ordningen vil dermed også ivaretas selv om Boozt gis adgang til forenklet registrering.

Retten la til grunn at det ikke er bindende for vurderingen om selskapet fra før er registrert i det ordinære merverdiavgiftsregisteret. Det må foretas en konkret vurdering av omsetningens tilknytning til Norge med den forretningsmodellen selskapet presenterer på søknadstidspunktet.

Tingretten kom frem til at det ikke er en slik tilknytning mellom selskapets omsetning og Norge, at Boozt må anses for å drive med innenlandsk norsk omsetning. Når selskapets tidligere registrering i det ordinære merverdiavgiftsregisteret ikke er til hinder for forenklet registrering, konkluderte retten med at Boozt har rett til registrering i VOEC-registeret.