Endringene departementet foreslår er blant annet endringer i lovens formålsbestemmelse, i regelverkets bestemmelser om samfunnshensyn og endringer som er nødvendige for senere å kunne forenkle prosedyreregler som ligger i forskrift.

EU arbeider aktivt med revisjon av anskaffelsesdirektivene, og departementet oppfatter at revisjon vil skje allerede i løpet av 2026. Departementets vurdering er derfor at det er hensiktsmessig å avvente forslag til nye regler over EØS-terskelverdi. Det vises også til at direktivene vil kunne erstattes med forordninger.

Noen av Anskaffelsesutvalgets forslag følges imidlertid opp, herunder forslag om forenkling av regler under EØS-terskelverdi, samt forslag til nye reguleringer knyttet til sikkerhets og beredskap, sosial bærekraft og klima og miljøhensyn.

Enklere regler under EØS-terskelverdi

Departementet foreslår å oppheve anskaffelsesloven § 4 om grunnleggende prinsipper, men understreker at dette ikke endrer rekkevidden av forvaltningsrettslige regler eller EØS-rettens regler om fri bevegelighet. Opphevelsen vil innebære at de EØS-rettslige grunnleggende prinsippene ikke lenger vil gjelde for offentlige anskaffelser uten en EØS-dimensjon.

I tillegg foreslår departementet lovendringer som legger til rette for å vedta enklere regler for anskaffelser som ikke er omfattet av EØS-regelverket i forskrift. Disse endringene vil tydeliggjøre forskjellene mellom den EØS-baserte delen av regelverket, og de nasjonale reglene.

Heving av nasjonal terskelverdi til 300 000 kroner

Departementet foreslår en økning av innslagspunktet for regelverket, slik at regelverket kun skal gjelde anskaffelser over 300 000 kroner eksklusive merverdiavgift.

Bærekraft tas inn i lovens formålsbestemmelse

Departementet foreslår å justere og presisere lovens formålsbestemmelse, slik at begrepet bærekraft tas inn i ordlyden. Det foreslås også en definisjon av bærekraft, for å synliggjøre og tydeliggjøre sammenhengen mellom effektivitet og bærekraft.

En tydeliggjøring og samordning av bestemmelser om samfunnshensyn

Departementet foreslår å samle, tydeliggjøre og til en viss grad samordne bestemmelsene om samfunnshensyn i anskaffelsesregelverket, og å ta bestemmelsene inn i loven. Lovbestemmelsene omfatter dagens bestemmelser om klima- og miljøhensyn og sosial bærekraft i offentlige anskaffelser, og viderefører i hovedsak innholdet i reglene. Miljø skal derfor fortsatt i utgangspunktet vektes med 30 prosent.

Departementet foreslår at plikten til å stille krav til og kontrollere lønns- og arbeidsvilkår skal gjelde for alle kunngjøringspliktige tjeneste- og bygge- og anleggskontrakter.

Plikt til strategisk arbeid og rutiner for å ivareta samfunnshensyn

Departementet foreslår å innføre en plikt til å ha strategi og rutiner, som vil innebære at oppdragsgiver skal arbeide strategisk med samfunnshensyn i sin anskaffelsespraksis. I tillegg foreslår departementet en viss grad av samordning av innslagspunktet til de ulike samfunnshensynene.

Sikkerhet og beredskap tas inn som et nytt samfunnshensyn

Departementet foreslår at sikkerhet og beredskap tas inn som et nytt samfunnshensyn i loven. Sett på bakgrunn av den geopolitiske situasjonen er det etter departementets vurdering viktig å synliggjøre handlingsrommet for å ta slike hensyn i offentlige anskaffelser.

Ny bestemmelse om innovasjon

Departementet foreslår en ny bestemmelse om innovasjon, for å synliggjøre mulighetene oppdragsgiver har til å fremme innovasjon ved bruk av offentlige anskaffelser.

En tydeliggjøring av rettighetshavere etter regelverket

Departementet foreslår å tydeliggjøre hvilke leverandører som har rettigheter etter anskaffelsesregelverket. Forslaget innebærer at virksomheter etablert i stater med internasjonal avtale som regulerer markedstilgang i offentlige anskaffelser, som Norge er forpliktet av, har status som rettighetshavere i det omfang som følger av den aktuelle avtalen. Departementet foreslår også at virksomheter etablert i stater uten internasjonale avtaler om markedstilgang, kan delta i offentlige anskaffelser, men ikke få status som rettighetshavere.