• Forslaget til miljøteknologiordning gjelder for tillatelser i produksjonsområder som har fått nedjustert produksjonskapasiteten i medhold av trafikklyssystemet (PO 3, 4 og 5) – og omfatter dermed ikke alle eksisterende og fremtidige tillatelser.  

• Ordningen gjelder den faktisk nedjusterte tillatelseskapasiteten. Det betyr at de få oppdretterne som allerede har investert i å oppnå unntak etter trafikklyset, vil få mindre eller ingen ytterligere fordeler av ordningen. 

• Oppdretter kan benytte nedjustert kapasitet innenfor vilkårene som er satt i ordningen (se nedenfor). Ordningen har dermed likhetstrekk med andre tillatelser med særskilte vilkår som skal være oppfylt i driften, slik som «grønne tillatelser». Ellers gjelder bestemmelsene om konsernbiomasse og felles biomassetak mellom produksjonsområder. 

• Miljøteknologiordningen har ingen konverteringsordning som gir muligheter for økt produksjonskapasitet. Det er dermed ikke en «miljøfleksibilitetsordning» i det formatet som Havbruksutvalget foreslo. Miljøteknologiordningen innebærer heller ikke utlysning av ny tillatelseskapasitet. Produksjon i medhold av miljøteknologiordningen gir heller ikke grunnlag for unntaksvekst etter trafikklyssystemet, og gir ikke unntak fra ytterligere nedjustering i trafikklyssystemet. 

• Ordningen kan vanskelig omtales som en særlig incentivordning for å ta i bruk lav- og nullutslippsteknologi, og det vil være kostbart å ta i bruk løsninger som oppfyller vilkårene. I høringsnotatet skriver departementet selv at det er uklart i hvilken grad insentivene som foreslås er sterke nok til å forsvare slike investeringer. 

Vilkår for å ta i bruk ordningen

• Tett barriere mot miljøet: Anleggene må ha en fysisk barriere som hindrer utveksling av vann og egg og frittsvømmende stadier av lakselus mellom oppdrettsvolumet og det ytre miljøet. Materialer i barrieren kan variere fra fleksible duker til faste konstruksjoner som glassfiber eller stål. 

• Dobbel sikring mot rømming: For å redusere risikoen for rømming skal anleggene ha minst to uavhengige systemer/barrierer for å hindre at oppdrettslaks slipper ut i naturen. Det er ikke angitt nærmere krav til utforming av slik dobbel sikring. 

• Vanninntak under lusebeltet: Vann skal hentes fra under lusebeltet (20-30 meter, ev. krav om minimumsdyp på eks. 25 m) hvor lakseluslarver sjelden finnes, eller det skal gjøres andre tiltak som gir tilsvarende eller lavere risiko for å få lakselus inn i anlegget (eks. filter).  

• Oppsamling av slam og fôrrester: Produksjonsenheten skal være utformet slik at slam og fôrrester samles opp. Dette kravet er teknologinøytralt og åpner for ulike innovative løsninger, men det inneholder samtidig ingen klare effektkrav. Departementet har bedt særskilt om høringsinstansenes syn på dette forslaget.  

• Oppfyllelse av forskriftskrav: Nullutslippsanlegg må tilfredsstille kravene i NYTEK23, og det må blant annet foreligge gyldig anleggssertifikat. 

• Uavhengig verifikasjon: En uavhengig og kompetent faginstans skal verifisere både at det foreligger gyldig anleggssertifikat etter NYTEK23, og at de andre vilkårene er oppfylt, Departementet har ikke presisert hvem som kan være «uavhengig og kompetent» faginstans. Når det ikke er stilt eksplisitte krav til om akkreditering, kunne det vært på sin plass å si noe om hvilke krav som stilles til faginstansen.  

Fiskeridirektoratet kan likevel treffe vedtak om forbud mot bruk av bestemte løsninger. 

Det er ikke nødvendig å søke om å få delta i ordningen, men før produksjon starter må det sendes inn en melding til Fiskeridirektoratet med dokumentasjon på at vilkårene er oppfylt, verifisert av den uavhengige faginstansen. Departementet legger med andre ord ikke opp til noen lange søknadsrunder.  

Det fremstår noe uklart om det i tillegg til forhåndsvurderingen fra den uavhengige faginstansen også gjelder krav til oppdretterne om å dokumentere at miljøvilkårene er oppfylt i selve driften. 

Høringsfristen er 20. mars 2025 og høringsbrev og utkast til forskrift er tilgjengelig her: Høring – forslag om bruk av nedjustert kapasitet på særskilte miljøvilkår – regjeringen.no