Sakens bakgrunn

Saken gjelder ansatte ved Hotel Bristol og Oslo Plaza Hotel som frem til 1. januar 2019 mottok tips uavkortet fra sine arbeidsgivere. Etter denne datoen innførte arbeidsgiverne ordninger om fratrekk i tipsen, for å dekke kostnader de hadde blitt påført som følge av ny lovendring som påla arbeidsgivere flere forpliktelser ved behandlingen av tips. Kostnadene var blant annet tilknyttet arbeidsgiveravgift og utgifter til å administrere tipsordningen.  

Arbeidstakerne gikk til sak med påstand om at arbeidsgivernes praksis knyttet til trekk var ulovlig, samt krav om erstatning. De fikk ikke medhold i tingretten, men vant frem i lagmannsretten. Arbeidsgiverne anket saken til Høyesterett begrunnet i feil ved lagmannsrettens rettsanvendelse og bevisbedømmelse.

Høyesteretts vurdering

Høyesterett har enstemmig kommet til at arbeidsgiverne ikke har adgang til å gjøre trekk i arbeidstakernes tips. Begrunnelsen er at fradragsordningen som praktiseres ved Plaza og Bristol faller utenfor arbeidsgiverens styringsrett. Styringsretten gir derfor ikke hotellene rettslig grunnlag for å foreta trekk i tipsene til dekning av arbeidsgiveravgift og administrasjonskostnader.

Som utgangspunkt viser retten til at gjestenes tips ikke er en ytelse til arbeidsgiveren, men en privatrettslig påskjønnelse og en betaling til arbeidstakerne. Arbeidstakerne har derfor et rettskrav på å få utbetalt tipsen. Høyesterett viser i denne sammenhengen til sin tidligere avgjørelse i Rt-2008-856 Theatercaféen, hvor det legges til grunn at tips er en privatrettslig ytelse fra gjestene til arbeidstaker.

Etter Høyesteretts syn ga verken lovforarbeidene eller andre rettskilder grunnlag for en rett for arbeidsgiver til å gjøre fradrag i tipsen for å dekke sine egne kostnader. Høyesterett viser til at regelverksendringer i 2019 utelukkende var begrunnet i skatte- og avgiftsmessige behov. Endringene tok derimot ikke sikte på å endre tipsbeløpenes privatrettslige karakter eller arbeidsgivers styringsrett ved håndteringen av innbetalt tips.

I forlengelsen av dette, påpeker Høyesterett at fradragsordningen som arbeidsgiverne hadde praktisert faller utenfor rammene av arbeidsgivers styringsrett. Som grunnlag for synspunktet viser retten blant annet til avgjørelsen i HR-2021-1193-A Grefsenhjemmet, hvor Høyesterett kom til arbeidsgiver ikke ensidig kunne endre arbeidstakernes lønn i kraft av styringsretten. Etter Høyesteretts syn har avgjørelsen en viss overføringsverdi, da tips også må anses som et økonomisk gode som arbeidstakerne har krav på å få utbetalt.  

Avslutningsvis slår retten fast at heller ikke to arbeidstakere som hadde inngått arbeidsavtaler etter at trekkordningen ble innført, kunne anses bundet av ordningen. Fradragsordningen hadde ikke blitt tatt opp med de to arbeidstakerne i forbindelse med ansettelsen, og det forelå ikke et positivt samtykke til en slik ordning.

Hva kan utledes av dommen?

Ved dommen viderefører Høyesterett den linje man tidligere har lagt seg på om begrensninger i arbeidsgivers rett til å gjøre ensidige endringer i økonomiske goder i kraft av styringsretten, jf. Grefsenhjemmet-dommen. Høyesterett har med dommen avklart at arbeidsgiver ikke har rettslig grunnlag i kraft av styringsretten til å foreta trekk i tips for å dekke arbeidsgiveravgift og kostnader til administrasjon av tipsordninger. Arbeidsgiver kan likevel inngå avtaler med arbeidstakerne om en trekkordning. Høyesterett synes i slike tilfeller å oppstille strenge krav for at avtaler om trekk skal anses inngått.