Click continue to switch to the English version of our webpage.

Nye regler om varsling og arbeidstid i arbeidsmiljøloven. Ny likestillings- og diskrimineringslov fra neste år

Den 1. juli 2017 trådte nye og viktige endringer i arbeidsmiljøloven sine regler om varsling og arbeidstid i kraft. I tillegg har Stortinget vedtatt en ny felles likestillings- og diskrimineringslov som vil gjelde fra 1. januar 2018.

Den 1. juli 2017 trådte nye og viktige endringer i arbeidsmiljøloven sine regler om varsling og arbeidstid i kraft. I tillegg har Stortinget vedtatt en ny felles likestillings- og diskrimineringslov som vil gjelde fra 1. januar 2018.

Nye og skjerpende varslingsregler

Varslingsreglene er nå samlet i et eget kapittel 2 A i arbeidsmiljøloven. I utgangspunktet er reglene de samme som før, men noen endringer har skjedd. Én av disse er at det er innført en fast regel om at alle virksomheter som jevnlig sysselsetter mer enn 5 arbeidstakere alltid plikter å utarbeide rutiner for intern varsling.

Også virksomheter med færre ansatte plikter etter en konkret vurdering av risikoforhold m.v. å innføre slike rutiner. Varslingsrutinene skal være skriftlige og minst inneholde en oppfordring til å varsle om kritikkverdige forhold, en fremgangsmåte for varsling og en fremgangsmåte for mottak, behandling og oppfølging av et varsel.

Varslingsrutinene skal være lett tilgjengelig for alle arbeidstakere i virksomheten. En annen nyhet er at det nå er presisert at også en innleid arbeidstaker har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i innleievirksomheten.

Adgangen til å utføre nattarbeid utvides

Reglene for nattarbeid i Norge er strenge. Arbeid mellom klokken 21.00 og 06.00 er kun tillatt dersom «arbeidets art gjør det nødvendig» og nødvendigheten av nattarbeid skal drøftes med de tillitsvalgte før det iverksettes. For virksomheter som er bundet av tariffavtale kan det skriftlig avtales nattarbeid dersom det foreligger et «særlig og tidsavgrenset behov for dette».

I praksis innebærer nødvendighetsvilkåret at det er ulovlig å arbeide på nattestid dersom arbeidet kunne vært gjort på dagtid. De nye endringene i reglene om nattarbeid gir imidlertid arbeidsgiver og arbeidstaker en utvidet adgang til å utføre arbeid mellom klokken 21.00 og 23.00 uten at nødvendighetsvilkåret behøver å være oppfylt.

Forutsetningen er at det inngås en skriftlig avtale om arbeid mellom klokken 21.00 og 23.00 mellom arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker. Videre er det et vilkår at det er arbeidstakeren selv som tar initiativ til dette.

Behovet for endringen er begrunnet i et ønske om mer fleksibilitet for arbeidstakere som i utgangspunktet jobber på dagtid. Departementet viser blant annet til at «når arbeidstakeren selv kan påvirke sin arbeidstid, ser fleksibel arbeidstid ut til å virke positivt på opplevelsen av arbeid/familiekonflikt ved å legge til rette for familieliv».

Formålet med endringen er å «gi større mulighet til mer fleksible arbeidsdager, uten at arbeidstaker skal arbeide mer eller hvile mindre». Departementet presiserer at avtalen ikke må utvide den totale arbeidstiden som følger av lov eller avtale. Det er altså ikke meningen at den økte fleksibiliteten skal svekke arbeidstakernes vern. De øvrige reglene for arbeidstid, overtid og hvile i arbeidsmiljøloven vil derfor fortsette å gjelde som før, herunder regelen om at arbeidstaker skal ha minst 11 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av 24 timer.

Ny likestillings- og diskrimineringslov

Loven erstatter de fire gjeldende likestillings- og diskrimineringslovene fra 2013 – likestillingsloven, diskrimineringsloven om etnisitet, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og diskrimineringsloven om seksuell orientering

Formålet med loven er å «å fremme likestilling og hindre diskriminering» på en rekke opplistede diskrimineringsgrunnlag som kjønn, graviditet, etnisitet, religion, seksuelle orientering osv., men også på grunn av «andre vesentlige forhold ved en person».

Ved å samle dagens lovverk i én lov ønsker Stortinget å gjøre reglene mer tilgjengelige for de som har rettigheter og plikter etter loven, samtidig som diskrimineringsvernet styrkes og effektiviseres.

Loven er i hovedsak en videreføring av gjeldende rett, men presiserer rettsstillingen og innfører noen nye bestemmelser som ikke følger av dagens diskrimineringsregler. For eksempel utvides forbudet mot aldersdiskriminering til alle samfunnsområder, også utenfor arbeidslivet.

Loven innfører dessuten en utvidet adgang til positiv særbehandling av menn. Videre presiserer loven at det ved en rekke diskrimineringsgrunnlag (kjønn, graviditet, etnisitet m.v) kreves ekstra sterke grunner før direkte forskjellsbehandling er tillatt. Det opprettes en forsterket likestillings- og diskrimineringsnemnd som i større grad gis kompetanse til å ilegge sanksjoner. Loven trer først i kraft 1. januar 2018. Du kan finne hele loven her.

Les også