Med omtrent 10 års mellomrom legger Regjeringen frem meldinger til Stortinget om forvaltningen av Svalbard, omtalt som Svalbardmeldingen. Forrige Svalbardmelding ble presentert i 2016.

Det har vært knyttet spenning til årets Svalbardmelding, spesielt på bakgrunn av den skjerpede sikkerhetssituasjonen. Regjeringen signaliserte tidlig at god kontroll i nordområdene var en høy prioritet, og at arbeidet med Svalbardmeldingen dermed skulle prioriteres.

I Svalbardmeldingen som ble presentert nylig, er det redegjort for hvilke regelverksforandringer og tiltak som er planlagt eller kan ventes på Svalbard. I meldingen er det varslet en rekke ulike tiltak, som vil få stor betydning for Svalbard fremover.

Overordnet tilsier den sikkerhetspolitiske situasjonen sterkere statlig engasjement på Svalbard. Det betyr blant annet sterkere statlig engasjement i tilknytning til infrastruktur blant annet ved at Store Norske blir sterkere involvert i energiforsyningene. Regjeringen varsler tiltak for å få flere nordmenn til å bosette seg i Longyearbyen, men vil ikke øke boligmassen eller gjøre det enklere for det private næringsliv å skaffe bosted for sine arbeidstakere.

Regjeringen har vurdert om Svalbardloven § 2 bør endres slik at all norsk lovgivning uten videre gjelder på Svalbard, men har konkludert med at det ikke er aktuelt å gjøre noen endringer. Det betyr blant annet at offentligrettslige regler ikke gjelder på Svalbard om det ikke er særskilt vedtatt. Konsekvensen av dette er at mange offentligrettslige regler ikke gjelder på Svalbard og at det er betydelig avvik mellom regelverket på fastlandet og Svalbard.

Det er relativ få konkrete endringer i meldingen, men regjeringen varsler om en rekke utredninger som kan føre frem til endringer i lover og regelverk på Svalbard. Det gjelder blant annet Svalbardloven, Svalbardmiljøloven, Svalbardskatteloven, regler om folkeregistrering, brann- og eksplosjonslovgivningen, hundeloven, dyrehelsepersonelloven, opplæringslovgivningen, statsborgerloven, regnskapslovgivningen, selskaps- og registreringslovgivningen, regler om besøksbidrag, ferdselsreguleringer, motorferdselsregler, regler om kontantstøtte og barnetrygd, regler om arbeidsgiveravgift og trygdeavgift, regler om sertifisering av guider, regler som setter begrensinger for cruisenæringen, regler om hytter, regler om vareinnførselskontroll og regler om  krav til mannskap på skip.

Her er syv punkter fra meldingen som det kan være særlig er grunn til å merke seg:

Landsomfattende tariffavtaler

Regjeringen vil innen utgangen av 2024 legge fram forslag om at allmenngjøringsloven skal gjelde for Svalbard. Det er varslet at loven først vil bli gjort gjeldende for Longyearbyen og Ny-Ålesund. Det er nok lite sannsynlig at lovgivningen vil bli gjort gjeldende for russisk bosetting.

Loven innebærer at lønnsvilkår fra bestemte landsomfattende tariffavtaler også vil gjelde for virksomheter uten tariffavtale. Arbeidstakere vil få de samme minimumsrettighetene på fastlandet og dette vil være særlig aktuelt for utenlandske arbeidstagere og arbeidstakere i renhold, bygg, servering og reiseliv. Loven skal ifølge meldingen være et virkemiddel mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

Regjeringen varsler i Svalbardsmeldingen også at de vurderer å formalisere at offentlige aktører, når de inngår avtaler, skal stille krav om at lønns- og arbeidsvilkår for ansatte skal være i samsvar med gjeldende landsomfattende tariffavtale for den aktuelle bransjen.

Vurderer endringer i arbeidsgiveravgiften

Regjeringen vurderer også å gjøre endringer i arbeidsgiveravgift og trygdeavgift.

Satsen for arbeidsgiveravgiften på Svalbard er i dag satt til null. I Svalbardmeldingen er det varslet at Regjeringen ønsket å videreføre dette, men at Regjeringen vurderer å øke satsen for norske arbeidsgivere som sysselsetter personer som får medlemskap i folketrygden gjennom arbeid på Svalbard (det vil si personer som ikke allerede er medlem av folketrygden). For denne gruppen har Regjeringen varslet at de også vurderer å øke trygdeavgiften.

Regjeringen varsler i Svalbardmeldingen at de vil videreføre de lave skattesatsene. Samtidig skal selve Svalbardskatteloven revideres, med et mål om å oppdatere og modernisere denne.

Innføring av besøksbidrag

Infrastrukturen i Longyearbyen er bygget og utviklet med tanke på gruvesamfunn, og Regjeringen erkjenner i Svalbardsmeldingen at denne infrastrukturen ikke er tilpasset dagens samfunn og heller ikke for det betydelige antall reisende som nå besøker Longyearbyen. Regjeringen erkjenner at det «er et betydelig etterslep på vedlikeholdet» av infrastrukturen.

I Svalbardmeldingen varsler Regjeringen at de vil utarbeide et forslag til regelverk for innføring av et såkalt besøksbidrag for besøkende til Longyearbyen. Inntektene av dette bidraget skal øremerkes til utgifter til infrastruktur og annen offentlig tjenesteyting som er en forutsetning for reiselivsaktivitet. Samtidig skal deler av inntektene tilgodeses Longyearbyen lokalstyre.

De siste årene har det vært økt ferdsel og turisme på Svalbard. Regjeringen varsler i Svalbardmeldingen om begrensninger av antall personer om bord på cruiseskip som seiler i Svalbards territorialfarvann, samtidig som det vurderes å innføre en begrensning på antall cruiseskip.

Vil snu trenden med fraflytting

Siden forrige Svalbardmelding i 2016, har andelen norske borgere i Longyearbyen gått ned, samtidig som den gjennomsnittlige botiden for nordmenn har gått nedover. Dette er en trend Regjeringen ønsker å snu og som fremheves i Svalbardmeldingen. En rekke tiltak skal vurderes for å ivareta dette målet. Her nevnes blant annet at Regjeringen vurderer å endre ordningene med barnetrygd og kontantstøtte slik at disse tilpasses i tråd med målet om å opprettholde av norske samfunn på øygruppen; bruke boligpolitikken i Longyearbyen som et virkemiddel for å opprettholde et norsk samfunn; vurdere om registrering av godkjent bopel bør være en forutsetning for å kunne innføres i befolkningsregisteret; samt at et besøksbidrag som nevnt vurderes innført.

Regjeringen vurderer også å gjennomføre en levekårsundersøkelse for å finne ut av hvilke tiltak som bør iverksettes for å få en mer solid norsk tilstedeværelse på Svalbard.  

Vurderer regelendringer for næringslivet

Regnskapslovgivningen gjelder ikke på Svalbard. Regjeringen peker på at slike regler har en viktig funksjon, ved at regnskapet gjør det mulig å vurdere den økonomiske stillingen til de regnskapspliktene, og at en rekke aktører er avhengig av den informasjonen et godt regnskap kan gi. På denne bakgrunn har Regjeringen i Svalbardmeldingen varslet at regnskaps-, bokførings- og revisjonsplikten på Svalbard bør reguleres klarere, og at Regjeringen vil prioritere arbeidet med dette.

Aksjeloven, allmennaksjeloven, selskapsloven, enhetsregisterloven og foretaksregisterloven har bestemmelser som gir Kongen hjemmel til å gi forskrift om den enkelte lovens anvendelse på Svalbard, men disse hjemlene er ennå ikke brukt. I Svalbardmeldingen skriver Regjeringen at de vil vurdere å gi nærmere bestemmelser om selskaps- og registerlovgivningens anvendelse på Svalbard.

Dette må ses i lys av Regjeringens mer overordnede mål for næringslivet på Svalbard. Det beskrives her at det ikke er lagt opp til at utviklingen av næringslivet skal skje i form av økt volum, samtidig som det er et ønske om å innføre mer klare og forutberegnelig rammer for næringslivet. I Svalbardmeldingen beskrives det at næringsaktivitet ikke er en selvstendig mål for Regjeringen, men at dette derimot sees som et virkemiddel for å støtte opp det norske samfunn.

Det er her verdt å merke seg at Regjeringen i Svalbardmeldingen også har varslet at det vil påbegynnes et arbeid med å revidere Svalbardloven, med sikte på en oppdatering og modernisering. Også Svalbardskatteloven vurderer Regjeringen som nevnt å revidere og oppdatere.

Ansvar for infrastruktur

Longyearbyen Lokalstyre har i henhold til Svalbardloven § 31 tredje ledd ansvar for infrastruktur i Longyearbyen. Staten varsler i meldingen om at om staten skal ta større ansvar for kritisk infrastruktur. I første omgang for energiforsyningen, og senere kan dette også gjelde vannforsyningen.

Ulike alternativer for fremtidig energiforsyning skal utredes

I forlengelse av Regjeringens mål om å ta et større ansvar for energiforsyningen, har Store Norske fått i oppdrag å gjennomføre en konseptvalgutredning for å vurdere ulike alternativer for fremtidig energiforsyning. Dette arbeidet skjer i samarbeid med Longyearbyen lokalstyre og andre lokale aktører, og det er etablert et trepartssamarbeid mellom lokalstyret, Store Norske og Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) for å akselerere utviklingen av fornybare energiløsninger. 

Endringene i energiforsyningen er en del av en større omstilling fra kull til mer fornybare energikilder, i tråd med Norges klimamål for 2030 og 2050.