Regjeringen fremlegger et næringsvennlig budsjett, som følger opp skatteforlikets hovedpunkter.

Skattesatsen på alminnelig inntekt reduseres til 24 %. Både trinnskattene, særskattene for kraftforetak og petroleumsvirksomhet og justeringsfaktoren for utbytteskatt økes, slik at samlet skatteinngang langt på vei opprettholdes. Redusert formuesskatt på arbeidende kapital reduserer favoriseringen av investering i eiendom. Forsiktig avgiftsomlegging i grønn retning. Innføring av finansskatt basert på lønnskostnader og aksjespareordning for privatpersoner.

Statsbudsjettet 2017 – skatter og avgifter

• Forsiktige og forventede satsjusteringer i inntektsskatten
• Skjerpet utbytteskatt, men økt skjermingsrente og lettelse i formuesskatten
• Ny finansskatt
• Økt formuesskatt på sekundærbolig, redusert på arbeidende kapital
• «Lysegrønn» avgiftsomlegging

Selskapsbeskatning

Skattesatsen reduseres til 24 %

Skattesatsen på alminnelig inntekt blir som forventet redusert fra 25 % til 24 %, med varslet reduksjon til 23 % i 2018. Dette er i tråd med skatteforliket og en tilnærming til skattesatsene i våre naboland og i EU. Skattesatsen i Sverige og Danmark er allerede 22 %, Finland og UK har 20 % og EU-gjennomsnittet er like over 22 %.

Økt særskatt for kraftforetak og petroleumsutvinning

Regjeringen ønsker å opprettholde skatteinntektene fra vannkraft- og petroleumsnæringen, selv om skattesatsen for alminnelig inntekt reduseres med 1 prosentpoeng. Departementet har beregnet at dette vil oppnås ved at grunnrenteskattesatsen økes med 1,3 prosentpoeng, dvs. til 34,3 %. Samlet skattesats på overskudd fra kraftproduksjon økes dermed til 58,3 %. For petroleumsnæringen oppnås omtrent det samme ved at særskattesatsen økes med 1 prosentpoeng og friinntektssatsen reduseres fra 5,5 % til 5,4 %.

Ettersom særskattene er en form for toppskatt, vil omleggingen i praksis medføre en skatteskjerpelse for lønnsomme foretak og skattereduksjon for de mindre lønnsomme foretakene i disse sektorene.

Ingen endringer i rentebegrensningsreglene

Departementet har arbeidet med regler som i større grad skal likebehandle gjeldsfinansiering og egenkapitalfinansiering av foretak. Dette er en internasjonal trend. Arbeidet er tydeligvis ikke ferdigstilt ettersom det ikke foreslås noen endringer i denne omgang.

Avvikling av startavskrivninger på maskiner

Regjeringen foreslår å oppheve bestemmelsen om 10 % tilleggsavskrivning i anskaffelsesåret for driftsmidler i saldogruppe d. Dette begrunnes med at det ikke er holdepunkter for at verdifallet for eiendeler i saldogruppe d er så mye høyere det første året at det er grunnlag for en egen startavskrivning, samt at dagens regel kan skape et insentiv til å selge driftsmidler for så å kjøpe dem tilbake for å oppnå startavskrivninger flere ganger for samme driftsmiddel.

Økte avskrivningssatser for kjøretøy

Avskrivningssatsen for alle driftsmidler i saldogruppe c foreslås økt til 24 %. Det innebærer en økning i avskrivningssats med 2 % for vogntog, lastebiler og busser, og 4 % for varebiler og drosjebiler mv. Satsøkningen ses i sammenheng med økt veibruksavgift på diesel og bensin.

Marginal bedring av Skattefunn

Gjennom Skattefunn får næringslivet skattefradrag for kostnader til forskning og utvikling (FoU). Formålet er å stimulere næringslivets egen FoU-innsats, og regjeringen ønsker nå å øke støtten ytterligere. Regjeringen foreslår derfor å øke det maksimale fradragsgrunnlaget (beløpsgrensen). For egenutført FoU foreslås beløpsgrensen økt fra kr 20 mill. til kr 25 mill. For FoU innkjøpt fra godkjente forskningsinstitusjoner foreslås beløpsgrensen økt fra kr 40 mill. til kr 50 mill.

Land-for-land rapportering

Fra 2017 vil morselskap i flernasjonale konsern ha plikt til å levere såkalt land-for-land rapport til skattemyndighetene. Plikten vil kun omfatte konsern med samlet inntekt over 6,5 mrd kroner i året før regnskapsåret. Rapporteringsplikten oppfylles ved innsending av «melding om fordeling av inntekt og skatt mv.». Den første rapporten skal leveres innen 31. desember 2017.

Land-for-land rapporteringen (country-by-country reporting – CbC) er initiert av OECD/G20 som en del av BEPS (Base Erosion and Profit Shifting). BEPS er et meget omfattende initiativ for å motvirke uakseptabel internasjonal skatteplanlegging, uthuling av skattefundamenter og overskuddsflytting.

Finansskatt

Ekstraskatt med to elementer

Regjeringen har over flere år utredet ulike alternativer for økt beskatning av finansielle tjenesteytere. Begrunnelsen for slik beskatning har vært at næringen i stor utstrekning er unntatt fra merverdiavgiftsplikt. Finansskatten vil etter forslaget bestå av to elementer:

1. En ekstra skatt på 5 % på lønnsgrunnlaget i finanssektoren. I praksis innebærer dette en økt arbeidsgiveravgift med 5 prosentpoeng (til 19,1 % – ved ordinær sats).
2. Opprettholdelse av 2016-nivå på overskuddsbeskatningen (25 % i stedet for 24 %).

Hvem rammes av finansskatten?

Utgangspunktet er at alle virksomheter med ansatte som har aktivitet innenfor næringshovedområde K – «Finansierings- og forsikringsvirksomhet» – i SSBs Standard for næringsgruppering (SN2007) omfattes av finansskatten. Den formelle registreringen i Enhetsregisteret er ikke avgjørende; det må foretas en vurdering av den aktiviteten som faktisk utøves. Aktiviteter som omfattes av næringshovedområde K er i hovedsak sammenfallende med de tjenestene som er unntatt fra merverdiavgiftsplikt.

Det er foreslått enkelte unntak fra finansskatten:

Unntak 1: Virksomheter med begrenset finansiell tjenesteyting

Dette er foretak med der lønnskostnadene knyttet til finansielle aktiviteter ikke overstiger 30 % av virksomhetens totale, arbeidsgiveravgiftspliktige lønnskostnader. Fordi virksomhet utenfor næringshovedområde K normalt er merverdiavgiftspliktig, fanger unntaket opp de fleste virksomheter som i hovedsak driver merverdiavgiftspliktig aktivitet.

Unntak 2: Virksomheter med høy grad av merverdiavgiftspliktig virksomhet

Dette er virksomheter der lønn mv. knyttet til merverdiavgiftspliktig aktivitet innenfor næringshovedområde K overstiger 70 % av virksomhetens samlede lønnskostnader.

Tersklene på hhv. 30 % (unntak 1) og 70 % (unntak 2), er arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget for foregående år. For inntektsåret 2017 kan arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget for januar 2017 benyttes.

Unntak 3: Finansinstitusjoner som driver ikke-økonomisk aktivitet

Regjeringen foreslår videre at virksomheter som utøver viktige samfunnsoppgaver, som ikke er å anse som økonomisk aktivitet i EØS-rettslig forstand, kan begrense beregningen av finansskatt på lønn til den delen av lønn mv. som er knyttet til den økonomiske virksomheten. Forutsetningen er at det etableres et klart regnskapsmessig skille mellom lønnskostnader mv. knyttet til hhv. økonomisk og ikke-økonomisk virksomhet.

Mulige tilpasninger

De terskelbaserte unntakene (unntak 1 og 2) vil medføre at virksomhet som i relativt betydelig omfang er merverdiavgiftspliktig også rammes av finansskatt. I slike tilfeller kan det bli aktuelt å vurdere en oppdeling av virksomhet i egne enheter (rettssubjekter) for å unngå dobbel skatt-/avgiftsbelastning.

Praktisk håndtering

Finansskatten på lønn skal følge samme regler som den alminnelige arbeidsgiveravgiften, men opplysningene skal gis i en egen skattemelding etter reglene i a-opplysningsloven.

Selv om det ikke uttales direkte, fremstår begrensninger i merverdiavgiftsunntaket for finansielle tjenester eller innføring av avgift på såkalte «margininntekter» i finanssektoren nå som mindre aktuelt.

Aksjonærbeskatning: Skjerpet utbytteskatt, men økt skjerming og lettelse i formuesskatt

Skjerpet utbytteskatt

Med reduksjon av skattesats på alminnelig inntekt og økte trinnskatter, vil satsforskjellen mellom kapitalinntekt og arbeidsinntekt øke ytterligere. Personer som arbeider i selskaper de selv eier, vil derfor ha insentiv til å ta ut inntekt i form av utbytte fremfor lønn. For å motvirke dette økes den såkalte oppjusteringsfaktoren for utbytte fra 1,15 til 1,24. Ved beregning av skattepliktig beløp skal altså utdelt utbytte multipliseres med 1,24, noe som medfører at skattesatsen på utbytte økes fra 28,75 % til 29,76 %. For utbytte som hentes fra inntekt opptjent i 2017, vil dette i prinsippet bety en samlet skattesats på 46,61 %. Dette er marginalt høyere enn dagens samlede skattesats på utbytte som hentes fra inntekt opptjent i 2016.

Økt skjermingsfradrag

Oppjusteringsfaktoren for utbytte gjelder uavhengig av om aksjonæren arbeider i selskapet, dvs. uavhengig av om det er mulig å velge utbytte fremfor lønn. Dette innebærer en skattemessig favorisering av investering i eiendom og renteinstrumenter fremfor aksjer, andeler og næringsvirksomhet. For å motvirke denne effekten, foreslår regjeringen å øke skjermingsrenten med 0,5 prosentpoeng. Skjermingsrenten skal fortsatt beregnes ut fra gjennomsnittlig observert rente på statskasseveksler med 3 måneders løpetid, men altså med et påslag på 0,5 %.

Lettelse i formuesskatt – mulighet for (dyr) betalingsutsettelse

Reglene om fastsettelse av formuesverdi på aksjer, andeler og grunnfondsbevis videreføres, men med fradrag for en rabatt på 10 %. Rabatten skal etter planen økes til 20 % i 2018. Rabatten gis kun på aksjer direkte eid av den formuesskattepliktige, slik at det ikke blir noen «kjederabatt» i konsernforhold.

Lettelsen vil i noe utstrekning bli motvirket av at også verdien av gjeld som tilordnes aksjene, skal reduseres med 10 %. Skattyternes samlede gjeld skal fordeles mellom aksjeformuen og øvrig formue i samme forhold som aksjeformuen (før rabatt) utgjør av skattyternes samlede bruttoformue.

Det foreslås at personer med utlignet formuesskatt for 2016 og 2017 på over kr 30 000 fra aksjer, andeler og driftsmidler i enkeltpersonforetak, skal kunne søke om betalingsutsettelse dersom foretaket har gått med underskudd i 2015 og 2016. Utsettelsen skal være en midlertidig likviditetshjelp til eiere av bedrifter med underskudd, slik at eierne kan utsette utdeling av utbytte som ellers eventuelt var nødvendig for å betale formuesskatten. Det at formuesskatt beregnes uavhengig av foretakets overskudd, anses som et av hovedproblemene ved formuesskatten. Regjeringen foreslår imidlertid at det ved betalingsutsettelse skal beregnes en rente på 5 %. Med dagens lave rentenivå vil derfor en slik utsettelsesadgang bli en dyr løsning, og vi antar at forslaget vil få begrenset betydning.

Regjeringen har for øvrig vurdert en tidsbegrenset rabatt i formuesskatten for gründere, men vil ikke foreslå dette nå. Man vil i stedet vurdere nærmere om det skal innføres skatteinsentiver for langsiktige investeringer i gründerselskaper.

Aksjesparekonto

Som et annet tiltak for å motvirke skattemessig «diskriminering» av aksjeinvesteringer og til å stimulere til sparing i aksjemarkedet, foreslås innføring av såkalt aksjesparekonto. Ordningen vil innebære at privatpersoner kan realisere og reinvestere aksjegevinster uten beskatning.

Av praktiske grunner vil ordningen kun omfatte børsnoterte aksjer samt andeler i aksjefond. Som aksjefond regnes i denne sammenheng verdipapirfond med mer enn 80 % aksjeandel på investeringstidspunktet.

Ordningen vil heller ikke omfatte aksjeutbytte. Utbytte på aksjer og aksjefond på kontoen vil altså bli skattlagt på investorens hånd, på vanlig måte.

Skjerming vil bli beregnet på investornivå, altså samlet for kontoen. Det foreslår at skjermingsgrunnlaget skal settes til det laveste innskuddsbeløpet i løpet av året, tillagt ubenyttet skjerming fra tidligere år. I det året kontoen opprettes, settes skjermingsgrunnlaget til innskuddet når kontoen ble opprettet.

Uttak av innbetalt kapital på aksjer

Det foreslås ingen endringer i adgangen til å ta ut innbetalt kapital før opptjent kapital. Det vil derfor fortsatt være mulig å ta ut verdier fra selskap uten å utløse skatt, såfremt uttaket kan avregnes mot skattemessig innbetalt kapital på de aksjene man eier. Uttaket vil imidlertid redusere skjermingsgrunnlaget. Systemet videreføres til og reguleres eksplisitt for aksjesparekontoer, ved at det foreslås at uttak innenfor det kontohaveren har skutt inn på kontoen ikke skal skattlegges, men redusere skjermingsgrunnlaget. 

Skjerpet formuesskatt på sekundærbolig – redusert på arbeidende kapital

Sekundærbolig har i dag en verdsettelsesrabatt på 20 %. Denne foreslås videreført. Verdien av gjeld som kan tilordnes sekundærboligen, foreslås imidlertid redusert med 20 %. Skattyternes samlede gjeld skal fordeles mellom sekundærbolig og øvrig formue i samme forhold som sekundærboligens formuesverdi (før rabatt) utgjør av skattyternes samlede bruttoformue.

Samme regler foreslås innført også for formue og gjeld i næringseiendom.

Formue i «arbeidende kapital» – dvs. aksjer, selskapsandeler, grunnfondsbevis, aksjeandelen i verdipapirfond og driftsmidler i enkeltpersonforetak – foreslås gitt en rabatt på 10 %. Det samme gjelder for gjeld som kan tilordnes disse eiendelene.

Det vil altså fremdeles være en viss «nominell» skattefavorisering av fast eiendom i forhold til arbeidende kapital. Avviket mellom markedsverdi og formuesverdi vil imidlertid ofte være større for aksjer og enkeltpersonforetak enn hva det er for sekundærboliger. Hvorvidt det foreligger en reell favorisering vil derfor avhenge av de konkrete forhold.

Formuesskatten er kritisert for å hemme gründerbedrifter i en oppstartsfase, for å ramme norsk eierskap og dermed bidra til skattemotivert utflytting fra Norge. Innføringen av rabattene bør dempe noen av de uheldige virkningene av formuesskatten. 

Satsjusteringer i personbeskatningen

Satsreduksjon på alminnelig inntekt

Skattesatsen på alminnelig inntekt reduseres fra 25 % til 24 %. Satsreduksjonen fører til at effekten av inntektsfradrag, herunder rentefradraget, reduseres tilsvarende.

Trinnskatt på personinntekt

Både innslagspunkter og satser økes noe:

• Trinn 1: 0,93 % for personinntekt utover kr 164 100
• Trinn 2: 2,41 % for personinntekt utover kr 230 950
• Trinn 3: 11,52 % for personinntekt utover kr 580 650 (9,52 % for Nord-Troms og Finnmark)
• Trinn 4: 14,52 % for personinntekt utover kr 934 050

Trygdeavgiften videreføres på 8,2 %. Høyeste marginalskattesats på lønn blir 46,72 %, mot dagens 46,9 %.

Fradragssatser

Øvre grense i minstefradraget økes fra kr 91 450 til kr 94 750 (noe mer enn en ren lønnsjustering). Personfradraget økes fra kr 51 750 til kr 53 150 (lønnsjustering). Nedre grense i trygdeavgiften økes fra kr 50 000 til kr 55 000.

Enkelte beløpsgrenser holdes nominelt uendret, bl.a. fagforeningsfradraget, foreldrefradraget, maksimumsgrensen i fradrag for innbetaling til individuell pensjonsordning og maksimal årlig sparing med BSU.

Insentiv til medeierskap gjennom kjøp av aksjer i arbeidsgiverselskapet

I utgangspunktet er fordelen som ansatte mottar fra arbeidsgiver i form av underkurs ved erverv av aksjer i selskapet som den ansatte jobber i, skattepliktig som lønn. Ved beregningen av den skattepliktige fordelen gis det en rabatt, men den skattefrie fordelen kan i 2016 ikke overstige kr 1 500.

Regjeringen foreslår å øke den skattefrie fordelen til inntil kr 3 000 i året.

Reisefradrag

Det gis fradrag for arbeidsreiser mellom hjem og arbeidsstedet og ved besøksreiser til hjemmet. I 2016 gis det fradrag med kr 1,50 per kilometer inntil 50 000 kilometer og kr 0,70 for reiseavstand mellom 50 000 og 75 000 kilometer. Det gis kun fradrag for reiseutgifter som overstiger et bunnbeløp på kr 22 000 (endres ikke). Når avgiftene på drivstoff øker, vil de som benytter bil til arbeid få økte utgifter til transport. For å kompensere personer med lang reisevei for dette, foreslås det at satsene i reisefradraget økes med 6 øre per kilometer.

Formuesskatt

Formuesskatteskattesatsene videreføres uendret, mens bunnfradraget økes til kr 1 480 000. I tillegg innføres flere rabattordninger, omtalt andre steder i dette nyhetsbrevet.

«Det grønne skatteskiftet» 

Regjeringen ønsker å flytte avgiftsbelastningen slik at det blir billigere å eie bil, men dyrere å bruke den. Årsavgiften for biler reduseres med 12 %, og avskrivningssatsene for kjøretøy økes. Samtidig vil avgiftene på bensin og diesel økes noe, med henholdsvis 15 og 35 øre per liter. Forslaget innebærer at avgiftsforskjellen på diesel og bensin utjevnes. Engangsavgiften for nye biler foreslås økt basert på utslipp og redusert basert på kjøretøyets vekt.

Samtidig vil det bli billigere å pendle med bil – det foreslås en økning i pendlerfradraget og en tilskuddsordning som skal redusere bompengetakstene utenfor byene med ca 10 %. 

Merverdiavgift

Innenfor merverdiavgift er det foreslått få endringer av generell interesse. Det er herunder gitt en omtale av enkelte særlige forhold knyttet til momskompensasjonsloven for kommuner og fylkeskommuner. Vi går ikke her nærmere inn på de konkrete områder og forslag til lovendringer.