Click continue to switch to the English version of our webpage.

Regionfelt Østlandet: Historiens største tiltaksjordskifte

I 1999 vedtok Stortinget å lokalisere nytt skyte- og øvingsfelt for forsvaret på Gråfjellet i Åmot kommune. Haavind har siden den gang bistått grunneierne som ble berørt av etableringen av Regionfelt Østlandet.

I 1999 vedtok Stortinget å lokalisere nytt skyte- og øvingsfelt for forsvaret på Gråfjellet i Åmot kommune. Haavind har siden den gang bistått grunneierne som ble berørt av etableringen av Regionfelt Østlandet.

Etter 15 år er ennå ikke denne store saken helt avsluttet, men de siste prinsipielle spørsmålene ble avgjort i 2014, da Eidsivating lagmannsrett avsa dom i saken i det såkalte kontrollskjønnet om erstatning for støy og anvendelse av  ekspropriasjonserstatningsloven i såkalte tiltaksjordskifter. Dette er en prosessform der det holdes jordskifte og ekspropriasjonsskjønn i samme sak, og det helt eller delvis utmåles erstatning i form av realverdier, det vil si makeskiftearealer.

Regionfelt Østlandet
Regionfelt Østlandet dekker omkring 195 000 dekar, og staten ervervet grunnen til hele arealet fra mer enn 100 grunneiere. Krav om jordskifte ble fremmet i 2002. Etter en runde i lagmannsretten, ble skiftefeltet redusert fra kravet på 1,2 millioner dekar til 850 000 dekar. Samme år hadde Forsvaret ved Forsvarsbygg inngått avtale om forhåndstiltredelse med de berørte grunneiere, som bestemte at erstatningene skulle fastsettes etter ekspropriasjonsrettslige regler.

Haavind har bistått i den rettslige behandling av saken
Haavind gjennomførte omfattende forhandlinger på vegne av grunneierne og har bistått i den rettslige behandlingen av saken. Det har omfattet en rekke saker for jordskifteretten med ulike temaer, et skjønn om utmåling av kontanterstatning med overskjønn for lagmannsretten og anke til Høyesterett (Rt-2008-195).

Grunneierne vant frem
I 2012 avsa jordskifteretten ekspropriasjonsskjønnet i saken. Skjønnet er kalt «kontrollskjønn» og hadde til oppgave å fastsette erstatning for avgivelse av grunn og rettigheter samt ulempes­erstatning for de berørte grunneiere, som ikke var gjort opp ved makeskifte i jordskiftedelen av saken.

Skjønnet ble først behandlet i jordskifteretten og deretter over 11 dager i Eidsivating lagmannsrett. Dommen fra lagmannsretten var på 172 sider og forelå i mars 2014. I dommen vant grunneierne frem med sitt syn på det prinsipielle spørsmål saken reiste. Dommen ble anket av Staten, men anken ble nektet fremmet, og dommen er således rettskraftig.

Nedenfor omtales de sentrale temaene i saken. Forholdet mellom tiltaksjordskifte og ekspropriasjonserstatning ble prosedert av advokat Ola Brekken, og støyspørsmålet av advokat Inger-Johanne Lund.

Hva er full naturalerstatning?
Tiltaksjordskifter innebærer at berørte grunneiere får kompensasjon i form av arealer i stedet for penger. En slik ordning krever særlig hjemmel, og det har man i jordskifteloven. Vilkåret er at kompensasjonen minst utligner ekspropriasjonserstatning i penger. Om jordskiftet har gitt grunneierne full erstatning, kan bedømmes fullt ut i det etterfølgende kontrollskjønn og i lagmannsretten ved overprøving av skjønnet.

Lagmannsretten slo fast at naturalerstatningen må vurderes på grunnlag av reglene og prinsippene som gjelder ved fastsettelse av ekspropriasjonserstatning, og ikke de som jordskifteretten anvender ved verdsettelse. Det betyr at grunn, rettigheter og bygninger som avstås, må verdsettes på grunnlag av ekspropriasjonserstatningsloven §§ 5-7, men også at kompensasjonen grunneierne får i form av realverdier svarer til full erstatning etter de samme bestemmelsene. Spørsmålet blir om den eiendommen grunneier sitter igjen med etter gjennomføring av jordskiftet har den samme eller høyere salgs- eller bruksverdi enn det den hadde før inngrepet fant sted. Det som skal bedømmes etter ekspropriasjonsrettslige regler, er dermed både avstått og mottatt areal, samt total eiendom etter skifte. I denne sammenheng kan differanseprinsippet komme inn som vurderingstema.

Erstatning for støyulemper
Det var enighet mellom partene om det rettslige utgangspunkt for erstatning knyttet til støy. Støyen er en ulempe av allmenn karakter, jf vederlagsloven § 8 annet punktum. Erstatning for et eventuelt økonomisk tap er derfor bare aktuelt om ulempen overstiger den naborettslige tålegrensen jf. nabolovens § 2.

Lagmannsretten var enig med grunneierne i at støyulempen skulle vurderes ut fra det samlede støyutslipp fra Rena Leir, Rødsmoen øvingsområde og Regionfelt Østlandet. Lagmannsretten var også enig med grunneierne i at den måtte ta stilling til konsekvensene på grunnlag av den støy som konsesjonen gir tillatelse til, selv om det aktuelle utslipp hadde vært lavere.

Støyen det er tale om er lavfrekvent støy fra stridsvogner, spregninger fra tunge våpen – i og utenfor skytefeltet – sprengninger med sprengstoffslange, støy fra skyting med lette våpen, støy fra jagerfly, transportfly og helikopter og støy som i perioder også kommer om natten. Lagmannsretten har blant annet lagt vekt på at impulsstøy oppleves som ekstra belastende og at militær støy oppfattes som mer belastende enn støy fra «vennlige» kilder.

Ut fra dette var lagmannsretten av den oppfatning at tålegrensen var overskredet for en rekke grunneiere.

Det medførte at berørte grunneierne fikk tilkjent støyerstatning i varierende grad fra 2 millioner kroner for den største og mest berørte eiendommen, ned til kr.20.000,-.

Les også