Det er kritisk å sikre at virksomheten fortsatt har handlingsrom når dialogen og forhandlingene om en løsning med kreditorene påbegynnes.

Situasjonen vil kunne bli svært krevende for mange virksomheter og for hele bransjer som følge av koronaviruset. Særlig gjelder dette for virksomheter som rammes av sviktende leveranser av innsatsvarer eller brå omsetningssvikt. Regjeringen har varslet flere tiltak for å unngå unødvendige konkurser og oppsigelser, herunder endringer i skattereglene. Vi vet imidlertid ikke om de foreslåtte tiltakene vil være tilstrekkelige til å gi virksomhetene pusterom.

Vårt klare råd til alle virksomheter er å sørge for at man har god oversikt over likviditetssituasjonen og hvordan utviklingen vil være. Det er viktig å få oversikt over tilgjengelig likviditet, inntekter fremover og kostnader som allerede er pådratt og det som pådras fremover.

Det vil selvsagt være svært vanskelig å forutse utviklingen slik situasjonen er i dag. Derfor må virksomhetene lage flere alternative budsjetter/forecast for de neste 3 månedene basert på ulike scenarier (best case og worst case) – og deretter orientere seg realistisk i forhold til dette.

Det blir i den forbindelse også viktig å sette seg inn i både kunde- og leverandørsituasjon for å vurdere sårbarheten og mulige virkninger for egen virksomhet.

Vi anbefaler et generelt føre var-prinsipp. Det er kritisk å sikre at virksomheten fortsatt har handlingsrom når dialogen og forhandlingene om en løsning med kreditorene påbegynnes.

Likviditetsstyring er nøkkelen for å sikre dette handlingsrommet.

Vurdere tiltak som kan bedre likviditeten på kort og lang sikt:

• Avklar hva som er kritiske leveranser og kontakter og vurder om hvilke kostnader som kan reduserer eller fjernes.
• Gå i dialog med kundene om endring av betalings- og leveringsvilkår. For eksempel bør det vurderes om det i større grad skal benyttes forskuddsbetaling og/eller full betaling ved levering. Videre vil kundenes betalingsvilkår kunne reduseres for eksempel fra 30 dager til 14 dager. Det er da viktig å forstå hvilke kontraktuelle forpliktelser dere er underlagt for å avklare disse mulighetene.
• Gå i dialog med kreditorene om endring av betalingsvilkår. Dette gjelder særlig med tanke på selskapets bankforbindelse, hvor betaling av avdrag og/eller renter kan skyves ut i tid, men også overfor selskapets leverandører hvor for eksempel økt forfallstid på fakturaen fra 30 til 60 dager gir økt fleksibilitet. Slik henstand kan gjøres med og uten vilkår. For eksempel vil banken kunne betinge seg ytterligere sikkerhetstillelse og pant, samt tilpasning av rente og omkostninger for å godta slike endringer.
• Avklar om det bør innføres betalingsstans for allerede pådratte forpliktelser fra en gitt dato, hvoretter selskapet kun dekker nye forpliktelser etter kontantprinsippet.
• Avklar alle muligheter for kortsiktig eller midlertidig lånetilførsel eller andre former for egenkapitaltilførsel, for eksempel kapitalforhøyelser.

Styret skal løpende vurdere selskapets økonomiske situasjon og drift, og må løpende vurdere om de tiltak som iverksettes er realistiske og tilstrekkelig dekkende for behovet. I dette ligger det også at styret hele tiden må vurdere om kreditorene er bedre kjent med at det inngis oppbud.  Styret har i utgangspunktet en plikt til å inngi oppbud hvis selskapet er insolvent. Denne plikten gjelder imidlertid ikke ubetinget og styret har også en plikt til å forsøke å redde selskapet ved å iverksette tiltak. Den ekstraordinære situasjonen som råder i dag, vil etter vår oppfatning gi styret større handlingsrom enn normalt. Dersom det imidlertid ikke er mulig å iverksette tiltak som på sikt vil sikre videre drift, vil styret være forpliktet til å inngi oppbud.

Vi i Haavind har lang erfaring med å bistå banker, kreditorer og virksomheter i forbindelse med finansiering, restrukturering og insolvens. Vårt team står klare til å bistå: