Nyhet / 30.11.2021

Kan arbeidsgivere kreve koronatesting og/eller fremvisning av koronasertifikat i forbindelse med julebordet?

Skrevet av Kari Sigurdsen & Linn Martine Bjørseth

Etter snart to år med koronapandemi og begrenset med sosial kontakt er det mange ansatte som gleder seg litt ekstra til årets julebord. Men antallet smittede med Covid-19 har økt betydelig den siste tiden og mange er usikre på om de bør delta. Vi har fått flere henvendelser fra arbeidsgivere med spørsmål om de kan kreve at ansatte tester seg i forkant og/eller fremviser koronasertifikat for å kunne delta på julebordet. Vi har sett nærmere på arbeidsgivers adgang til å innføre slike tiltak.

1000x640 koronatest

Vår overordnede konklusjon er at arbeidsgivere etter en nærmere vurdering av behovet, kan kreve at de ansatte tester seg for korona (hurtigtest) i forkant av julebordet. Det er imidlertid ikke adgang til å kreve at de ansatte fremviser koronasertifikat.

Pålegg om koronatesting av ansatte

Pålegg om å teste seg for korona er å anse som et kontrolltiltak og en medisinsk undersøkelse i arbeidsmiljølovens forstand. Et kontrolltiltak kan kun innføres når dette har saklig grunn i virksomhetens forhold og det ikke innebærer en uforholdsmessig belastning overfor den enkelte ansatte, jf. arbeidsmiljøloven § 9-1. Videre kan arbeidsgiver kun kreve medisinske undersøkelser der dette enten følger av lov eller forskrift, ved stillinger som innebærer særlig risiko eller der det er nødvendig for å verne liv eller helse, jf. arbeidsmiljøloven § 9-4. Det er særlig sistnevnte som er relevant her, og begrepet «liv eller helse» omfatter både den ansatte selv, andre ansatte og tredjepersoner. Av forarbeidene fremgår det at nødvendighetskriteriet skal tolkes snevert og at faren må være alvorlig og fremstå konkret, nærliggende og sannsynlig.

I vurderingen av om arbeidsgiver har saklig grunn til å pålegge koronatesting, bør arbeidsgiver vurdere følgende:

  • Behovet for å iverksette et slikt kontrolltiltak. Her er det relevant å se nærmere på om det er ansatte eller andre personer i risikogrupper og hvor høyt smittetrykket er i kommunen hvor arbeidsplassen ligger.
  • Om det er mulig å fylle behovet ved bruk av mindre inngripende tiltak, for eksempel om det kan iverksettes andre smittevernsrutiner.
  • Konsekvensene av at kontrolltiltaket ikke iverksettes, for eksempel om det er høy risiko for at noen blir alvorlig syke eller kan dø ved smitte.
  • Hvilke ulemper kontrolltiltaket medfører for den enkelte ansatte.

I vurderingen av om koronatesting er en uforholdsmessig belastning for den ansatte, vil tiltakets formål, konsekvensene av inngrepet for den ansattes personvern, tiltakets art og gjennomføring være relevante momenter å vurdere nærmere.

Vurderingen av om kontrolltiltak kan innføres er skjønnsmessig og må alltid vurderes konkret for den enkelte virksomhet. Dersom virksomheten legger opp til en tillitsbasert koronatestløsning, og arbeidsgiver organiserer og dekker testen, er vår overordnede vurdering at vilkårene for å innføre koronatesting (hurtigtest) i forkant av julebordet må anses oppfylt i lys av dagens situasjon med en betydelig økning i antallet smittede og innlagte med Covid-19. I vurderingen av om tiltaket innebærer en uforholdsmessig belastning for de ansatte, mener vi at man særlig må se hen til at et julebord er et frivillig sosialt arrangement etter arbeidstid og at en enkel hurtigtest i den forbindelse ikke kan anses for å være særlig inngripende. Innføringen av koronatesting vil også være et betryggende tiltak for ansatte som for eksempel ikke ønsker å delta på julebordet fordi de selv eller noen av deres nærstående er i risikogruppen.

Før kontrolltiltaket innføres, skal arbeidsgiver drøfte tiltaket med de tillitsvalgte og informere de ansatte. Drøftingsplikten krever at arbeidsgiver drøfter behov, utforming og gjennomføring av kontrolltiltaket. Drøftingen bør basere seg på oppdatert informasjon fra helsemyndighetene. Informasjonen til de ansatte skal omfatte formålet med kontrolltiltaket, praktiske konsekvenser av tiltaket og hvordan tiltaket vil bli gjennomført.

Innføring av koronatesting vil kunne innebære behandling av personopplysninger. Det er viktig at arbeidsgiver sørger for at opplysningene behandles i tråd med personopplysningsloven og GDPR.

1000x640 koronamiddag

Innføring av koronasertifikat

Stortinget vedtok nylig en endring i § 19 i Covid-19-forskiften som gir kommuner med lokale smittevernstiltak adgang til å innføre bruk av koronasertifikat for å gi lettelser i de lokale tiltakene. Formålet med innføringen av koronasertifikat er å i størst mulig grad kunne holde samfunnet åpent. Adgangen til å innføre koronasertifikat er imidlertid begrenset til enkelte virksomheter og til visse typer arrangementer på offentlig sted eller i lokaler/utendørs arealer som leies eller lånes ut.

Forskriftsendringen gjelder kun kommuners adgang til å innføre krav om koronasertifikat og gir ikke virksomheter generell adgang til å ta i bruk ordninger med koronasertifikat. Videre følger det av smittvernloven § 4A-2 at man ikke skal forskjellsbehandle personer på bakgrunn av at de ikke kan fremvise et koronasertifikat, med mindre bestemmelser i eller i medhold av lov gir adgang til dette. Dette innebærer at arbeidsgivere må ha et grunnlag i lov eller forskrift for å kunne kreve at ansatte fremviser et koronasertifikat på arbeidsplassen, og det har man ikke i dag.

Av forskriften fremgår det at kommuner kan innføre krav om koronasertifikat ved for eksempel seminarer, konferanser, kurs, medlemsmøter og andre faglige sammenkomster som finner sted på offentlig sted eller i innleide lokaler. Dersom kommuner vedtar dette, vil det kunne få betydning for arbeidsgivere som planlegger denne type arrangementer. Det er presisert i forskriften at innføring av koronasertifikat i disse tilfellene ikke vil gjelde for møter eller sammenkomster som er ledd i «ordinært arbeid». Hva som menes med «ordinært arbeid» er imidlertid ikke nærmere konkretisert.

Videre fremgår det av forskriften at kommuner kan innføre krav om koronasertifikat ved samlinger av personer i regi av eksterne aktører på vegne av bedrifter og organisasjoner. Dette vil også kunne få betydning for arbeidsgivere som for eksempel har hyret inn en ekstern aktør til å arrangere julebord i innleide lokaler. Det er imidlertid viktig å merke seg at det er den eksterne aktøren og ikke arbeidsgiver som i så fall blir ansvarlig og som gjennomfører tiltaket om koronasertifikat.

Da innføring av koronasertifikat kan få betydning for arbeidsgivere som planlegger arrangementer som omfattes av forskriften, vil vi oppfordre arbeidsgivere til å holde seg oppdatert på kommunale smittevernstiltak. Det er også verdt å merke seg at regjeringen ser på om det skal legges til rette for mer utstrakt bruk av koronasertifikat nasjonalt, som et forbyggende tiltak mot nedstengning og videre smitteøkning.