Click continue to switch to the English version of our webpage.

Datalagringsdirektivet ugyldig – tilbake til start

«For Norge eksisterer ikke Datalagringsdirektivet lenger» uttaler statsminister Erna Solberg i dag. Men hun vil ikke love at vi stanser arbeidet med datalagring. Hva var det EU-domstolen la vekt på i sin dom?

«For Norge eksisterer ikke Datalagringsdirektivet lenger» uttaler statsminister Erna Solberg i dag. Men hun vil ikke love at vi stanser arbeidet med datalagring. Hva var det EU-domstolen la vekt på i sin dom?

EU-domstolens dom var overensstemmende med EU-kommisjonens egen vurdering av Datalagringsdirektivet i en evaluering fremlagt i 2011.

Se gårsdagens pressemelding fra EU (pdf).

I både dommen og evalueringen ble det fremhevet at de foreslåtte tiltak i direktivet ville være nyttige hjelpemiddel i kampen mot alvorlig kriminalitet og terror, men at de ikke stod i forhold til vernet av menneskers privatliv og beskyttelse av deres personopplysninger.

Retten la vekt på at direktivet var for generelt når det omfattet innsamling og lagring av trafikkdata fra all elektronisk kommunikasjon uten at det gjort unntak eller begrensninger ut fra formålet med direktivet – å bekjempe alvorlig kriminalitet. Videre manglet direktivet objektive retningslinjer for når myndighetene kunne gis tilgang til den lagrede informasjon og hvilken bruk de kunne gjøre av den og i hvilke saker. Etter rettens oppfatning var det ikke nok med en henvisning til at slik informasjon kun kan nyttes i saker om «alvorlig kriminalitet», da det ville være åpent for det enkelte medlemsland å definere innholdet i dette begrepet. I tillegg viser ikke direktivet til hvilke prosedyrer myndighetsorgan i de enkelte land må følge for å få tilgang til informasjonen. Det er ikke forutsatt at en domstol eller et annet uavhengig forvaltningsorgan skal ha fattet en beslutning om utlevering av slik informasjon. Tilslutt er retten av den oppfatning at direktivet i for liten grad gir regler til vern mot misbruk av de lagrede opplysninger.

Dommen vil medføre en fornyet gjennomgang av de lovendringer som allerede er vedtatt og omfatter datalagring, men ikke trådt i kraft (Lov om endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv.) og forskriftsendring (Personopplysningsforskriften § 7-1) før disse eventuelt kan tre i kraft i vedtatt eller endret form. At vi vil få visse endringer til de tidligere vedtak er nok mest påregnelig i dagens situasjon.

Les også