Nyhet / 02.03.2021

Aksjeloven – Konsekvenser av Brexit

Skrevet av Helen Xu

Britene trådte formelt ut av EU og EØS den 31. januar 2020. I en overgangsperiode frem til 1. januar 2021 skulle Storbritannia behandles som om landet fortsatt var en del av EU og EØS. Nå etter overgangsperiodens utløp, er Storbritannia ikke lenger en del av EØS-avtalen. Dette innebærer at Norges forhold til landet er endret på en rekke områder.

Aksjeloven inneholder flere bestemmelser hvor EØS-tilknytning er avgjørende. Brexit vil ha betydning for anvendelsen av disse bestemmelsene hvor det er britiske selskaper i norske konsernstrukturer og hvor britiske statsborgere sitter i styrende organer i norske aksjeselskaper.

1000x640 brexit3

Bosted og nasjonalitetskrav

Aksjeloven (asl.) § 6-11 stiller vilkår om at daglig leder og minst halvparten av styrets medlemmer må være bosatt i Norge. Dette gjelder ikke for statsborgere av stater som er part i EØS-avtalen når de er bosatt i en slik stat. I praksis betyr dette at daglig leder og styret i sin helhet kan bestå av utelukkende utenlandske personer såfremt disse er statsborgere av og bosatt i et EØS-land.

Fra og med 1. januar 2021 vil selskaper som har britiske daglige ledere og et styre hvor mer enn halvparten av medlemmene er britiske statsborgere, ikke lenger oppfylle vilkårene etter asl. § 6-11. Konsekvensen er at styret ikke lenger er lovlig sammensatt, og dermed ikke beslutningsdyktig. Selskapet risikerer også å bli tvangsavviklet, jf. asl. § 16-15 første ledd nr. 2.

Det er imidlertid anledning til å søke om dispensasjon fra Nærings- og fiskeridepartementet ved å sende inn et standardisert skjema til departementet.

Saksbehandlingstiden er på 1-2 uker fra det tidspunktet departementet mottar alle nødvendige opplysninger for å kunne ta standpunkt til søknaden. Søknadene vurderes individuelt, og beslutningen treffes ved enkeltvedtak. Departementet vurderer søknaden blant annet opp mot bakgrunnen for bostedskravet, som er hensynet til tilgjengelighet og jurisdiksjon for selskapets ledelse. Det vil bli lagt vekt på muligheten for å fremme søksmål og fullbyrde rettskraftige avgjørelser mot selskapet og dets tillitsmenn. Dette er blant annet viktig for myndigheter, kreditorer, ansatte og andre som må forholde seg til selskapet. De fleste søknader innvilges, og det antas at styremedlemmer og daglige ledere fra Storbritannia normalt vil kunne tilfredsstille disse hensynene. Beslutningen vil likevel bero på en konkret helhetsvurdering.

Departementet har videre foreslått at lovbestemmelsen endres slik at personer bosatt i eller som er statsborgere av Storbritannia, omfattes. Forlaget hadde høringsfrist 23. desember 2020 og antas å bli behandlet i løpet av 2021. Per dags dato har ikke departementet ytterligere informasjon om når en eventuell lovproposisjon vil fremlegges for Stortinget.

Finansiell bistand til erverv av aksjer

Asl. § 8-10 er en spesialregel i aksjeloven som gjelder de tilfeller der et målselskap yter lån, kreditt eller stiller sikkerhet i forbindelse med erverv av aksjer eller rett til erverv av aksjene i målselskapet eller dets morselskap til fordel for kjøperselskapet.

Etter bestemmelsens første ledd må bistanden ligge innenfor rammen av de midlene selskapet kan benytte til utdeling av utbytte etter asl. § 8-1. Denne begrensningen gjelder ikke der kjøperselskapet er hjemmehørende i en EØS-stat og kjøperselskapet inngår i samme konsern som målselskapet, eller at ervervet fører til at det dannes et konsern.

Britiske kjøperselskaper vil ikke lenger oppfylle vilkåret for unntaket. Finansieringsbistand fra målselskapet må dermed for slike erverv ligge innenfor utbytterammen.

Fusjon over landegrenser

Asl. § 13-25 og allmennaksjeloven §§ 13-25 til 13-36 gir regler for fusjon over landegrenser. Reglene åpner kun for grenseoverskridende fusjoner mellom selskaper hjemmehørende i EØS-stater. Dette innebærer at det ikke lenger kan gjennomføres grenseoverskridende fusjoner med selskaper som er hjemmehørende i Storbritannia.