Den 1. oktober 2015  trådte den nye straffeloven i kraft.  Loven inneholder nye bestemmelser om straffansvar for foretak, foretaksstraff, herunder arbeidsgivere, i lovens kapittel 4 (§§ 27 og 28). Det er nå etablert  et rent objektivt straffansvar. Det innebærer at arbeidsgiver kan straffes selv om ingen enkeltperson har utvist skyld.

Foretaksstraff er et supplement til det personlige straffansvaret, og kan for eksempel ilegges ved brudd på bestemmelser om arbeidsmiljø, forurensning og økonomisk kriminalitet. Domstolene avgjør etter en skjønnsmessig helhetsvurdering om foretaksstraff bør ilegges i det konkrete tilfellet. Straffen er bøter, men domstolene kan etter omstendighetene også fradømme arbeidsgiver retten til å utøve virksomhet.

Forutsetningen for foretaksstraff etter straffeloven av 1902 var at det kunne påvises subjektiv skyld hos den eller de som handlet på vegne av foretaket. Det var imidlertid ikke nødvendig å bevise skyld hos bestemte personer, slik at også såkalte anonyme og kumulative feil ble omfattet.

I den nye straffeloven er reglene endret ved at foretaksstraff kan ilegges selv om det ikke er utvist skyld. Det er ikke lenger avgjørende for ansvar at noen som handler på arbeidsgivers vegne kan klandres for lovbruddet. Graden av skyld vil imidlertid være ett av flere momenter av betydning når domstolene skal bestemme om foretaksstraff skal ilegges. Foretaksstraff er fremdeles utelukket ved rent hendelige uhell og force majeure.

Lovgivers intensjon er å etablere et strengere straffeansvar for foretak. Det er derfor enda viktige enn tidligere at arbeidsgiver sørger for gode rutiner og iverksetter preventive tiltak for å hindre lovbrudd.

En Høyesterettsdom som nylig er avsagt etter straffeloven av 1902 illustrerer dette: I dom 22. desember 2015 (HR-2015-257-A) kom Høyesteretts flertall til at en industribedrift skulle idømmes foretaksstraff på 100 000 kroner. Bakgrunnen var at en arbeidstaker falt og pådro seg hjernerystelse som følge av dårlig belysning i et fabrikklokale. Arbeidsledelsen var kjent med belysningsproblemet.

Objektivt sett forelå en overtredelse av arbeidsmiljøloven § 19-1, og det var uaktsomt at det ikke var satt inn mobilt lys eller at arbeidstakeren ikke var instruert om å bruke en annen maskin. Høyesterett uttalte at «overtredelser av arbeidsmiljølovens bestemmelser til vern av liv og helse – som foreliggende sak gjelder – [er] et område hvor foretaksstraff er særlig egnet. Begrunnelsen for dette er at straffetrusler på dette området kan ha en reell preventiv betydning, jf. § 48b bokstav a».

Flertallet i saken kom altså til at bot tilsvarende 100 000 skulle ilegges i dette tilfellet. Beløpet var likevel en god del lavere enn påtalemyndighetens påstand om at straffen skulle settes til kr 500 000,-. I vurderingen av hvor streng straff foretaket skulle ilegges, hadde det betydning i formildende retning at foretaket hadde et godt HMS system for oppfølging og rapportering av ulykker.

God oppfølging fra en arbeidsgiver før eller etter et brudd vil etter dette være avgjørende både for om foretaksstraff ilegges, og for straffens størrelse. Dette gjelder både etter de gamle og de nye reglene.