Den nye finansavtaleloven trer i kraft 1 januar 2023, og erstatter finansavtaleloven fra 1999. Loven skal styrke forbrukervernet på finansmarkedet, forebygge gjeldsproblemer og tar hensyn til den teknologiske utviklingen. Det søkes også å oppnå en samlet regulering i loven for å gjøre det enklere for kunder å utlede sine rettigheter og plikter på et komplisert og regeltungt område.

Den nye loven gjennomfører en rekke EU-rettsakter, slik som boliglånsdirektivet (MCD), betalingskontodirektivet (PAD) og de privatrettslige delene av det reviderte betalingstjenestedirektivet (PSD2), samt viderefører implementeringen av fjernsalgsdirektivet og forbrukerkredittdirektivet (CCD).

Finansaktører som tilbyr tjenester som omfattes av loven må endre sine kundeavtaler og -vilkår, samt gjøre nødvendige endringer i systemer og prosesser for å hensynta lovens krav.

Endringene i den nye loven gjelder hovedsakelig kunder som er forbrukere, og i begrenset grad kunder som er næringsdrivende. Vurderingsgrunnlaget for hvilke kunder som anses som næringsdrivende videreføres uendret. Kunder som kjøper tjenester som omfattes av loven bes imidlertid merke seg at eksisterende avtaler om slike tjenester fortsatt vil gjelde, men det må forventes at finansaktørene vil oppdatere eksisterende kundeavtaler og -vilkår som følge av den nye loven.

SENTRALE ENDRINGER I DEN NYE LOVEN

Utvidet virkeområde

Virkeområdet til den nye finansavtaleloven utvides fra å gjelde for alle finansielle tjenester utenom forsikringer til også å omfatte investerings- og pensjonstjenester.

Videre snevres unntaket for selgerkreditt kraftig inn ved at det tidligere unntaket om rente- og kostnadsfri kreditt gis et tilleggskrav om maksimalt 90 dager løpetid. Endringen synes som en feilimplementering av to alternative unntak i forbrukerkredittdirektivet, og er ikke nærmere redegjort for i forarbeidene. Forbrukertilsynet har også vært kritisk til denne endringen.

Digitalt førstevalg

Ved den nye finansavtaleloven innføres såkalt digitalt førstevalg, som medfører at kunder aktivt må reservere seg mot elektronisk kommunikasjon. For eksempel digital postkasse, e-post eller SMS vil anses som betryggende elektronisk kommunikasjon.

Ved melding om heving, oppsigelse, sperring, tvangsfullbyrdelse eller lignende forhold som det er avgjørende at kunden får kunnskap om, skal imidlertid finansaktøren forsikre seg om at kunden har mottatt meldingen ved å benytte elektronisk kommunikasjon som e-post eller SMS. Melding gjennom nettbankens meldingsportal er således ikke tilstrekkelig for å oppfylle dette kravet.

Særskilt veiledningsplikt

Finansaktører pålegges en særskilt veiledningsplikt overfor forbrukere i den nye finansavtaleloven. Før avtaleinngåelse skal finansaktøren identifisere kundens krav og behov på grunnlag av opplysninger innhentet fra kunden, herunder opplysninger om kundens økonomiske situasjon i den utstrekning det er relevant. Omfanget av opplysninger skal tilpasses produktenes og tjenestenes kompleksitet og typen kunde. Finansaktøren skal videre gi veiledning i valg mellom ulike tjenester som tilbys, sikre seg at kunden forstår de viktigste opplysningene og om nødvendig advare om risiko forbundet med produktene.

Endringene medfører at finansaktøren i større grad må gi individuell veiledning til hver enkelt kunde som hensyntar deres forutsetninger for å inngå avtaler om ulike produkter slik at de forstår innholdet i disse.

Skjerpede krav til kredittytere

Ved den nye finansavtaleloven innføres forklaringsplikt og avslagsplikt for kredittytere overfor låntakere og kausjonister:

• Forklaringsplikten kommer i forlengelsen av veiledningsplikten nevnt over og medfører at kredittyter skal gi forbruker tilstrekkelig og tilpasset forklaring om kreditt-/kausjonsavtalens viktigste egenskaper, betydningen av eventuelle tilleggstjenester og konsekvenser av mislighold. Forklaringen skal sette forbrukeren i stand til å vurdere om avtalen passer vedkommendes behov og økonomi.
• Avslagsplikten erstatter frarådningsplikten og medfører at kredittyter kun kan inngå kreditt-/kausjonsavtale med forbruker dersom det er sannsynlig at forbrukeren har tilstrekkelig kredittevne til å oppfylle forpliktelsene i avtalen.

Misbruk av elektronisk signatur (hovedsakelig BankID)

Forbrukervernet ved misbruk av elektronisk signatur (hovedsakelig BankID) er forsterket i den nye finansavtaleloven. Bestemmelsene er bygget opp på samme måte som tidligere bestemmelser om misbruk av betalingsinstrumenter. Dette innebærer at kunden har varierende grad av ansvar om det oppstår tap som følge av misbruk:

• Kunden svarer i utgangspunktet med egenandel på inntil 450 kroner, med mindre vedkommende ikke kunne oppdaget misbruket på forhånd og ikke har opptrådt svikaktig.
• Kunden svarer med egenandel på inntil 12 000 kroner ved grov uaktsomhet.
• Kunden har ubegrenset ansvar ved forsett.

Forbud mot gebyr på bruk av betalingskort

Ved den nye finansavtaleloven innføres det et forbud mot at betalingsmottaker tar gebyr for bruk av såkalte fireparts kortordninger, som VISA og MasterCard. Såkalte treparts kortordninger, som American Express og Diners Club, er imidlertid ikke omfattet av forbudet.

SENTRALE ENDRINGER I DEN NYE FORSKRIFTEN

Ny finansavtaleforskift trer også i kraft fra 1. januar 2023 og gir en rekke utfyllende regler til den nye finansavtaleloven.

De fleste av bestemmelsene i den nye finansavtaleforskriften er en videreføring av gjeldende bestemmelser, men en sentral endring er innføring av trafikklyssystem i forbindelse med kredittvurderinger.

Når kredittyter informerer kunder om resultatet av kredittvurderinger skal resultatene klassifiseres og presenteres i henhold til trafikklyssystemet, det vil si grønn, gul eller rød kategori som indikerer risikoen for at kunder kan overholde sine forpliktelser etter avtalen.

Forbrukertilsynet skal fastsette teknisk standard for presentasjonsformatet, men vil ikke rekke dette innen 1. januar 2023, og trafikklyssystemet vil derfor ikke tre i kraft før 1. juli 2023.

Haavinds finansregulatoriske team er tilgjengelige for en uforpliktende prat om forpliktelsene etter det nye regelverket, ta kontakt!

Advokatfirmaet Haavinds finansregulatoriske team rådgir en rekke banker og andre finansinstitusjoner om regulatorisk rammeverk under kontinuerlig utvikling. I forbindelse med ny finansavtalelov har vi særlig bistått med vurderinger av konsekvensene av den nye loven, samt utarbeidelse av nye kundevilkår og -avtaler. Vi er opptatt av å hjelpe våre kunder å navigere i et komplisert regelverk og levere klare og praktiske råd til våre kunder.

Se mer informasjon om vår omfattende kompetanse