Ny dom fra Hålogaland lagmannsrett om stillingsvernet til øverste leder
Den 26. mai avsa Hålogaland lagmannsrett dom i en sak som omhandlet krav om erstatning etter avslutning av arbeidsforhold for en kommunedirektør som – i likhet med mange andre øverste ledere – hadde frasagt seg det ordinære stillingsvernet mot etterlønn, jf aml. § 15-16 annet ledd. Saken reiste viktige spørsmål knyttet til rammene for arbeidsgivers styringsrett.
Partene var enige om at direktøren hadde fraskrevet seg stillingsvernet og at kommunens vedtak om å avslutte arbeidsforholdet falt innunder arbeidsgivers styringsrett. Spørsmålet for lagmannsretten var om kommunen likevel hadde opptrådt uaktsomt, og derved erstatningsansvarlig, da de vedtok at arbeidsforholdet skulle opphøre.
Kommunedirektøren hadde anført tre alternative grunnlag for at kommunen skulle være erstatningsansvarlig, hvorav det muligens mest prinsipielle var misbruk av styringsretten.
Kommunedirektøren gjorde gjeldende at kommunen hadde brutt ulovfestede saklighetsnormer for utøvelse av styringsretten da de avsluttet hennes arbeidsforhold. Herunder ble det vist til at uriktige påstander og rykter var en del av kommunens avgjørelsesgrunnlag. Kommunen bestred at det forelå rettslig grunnlag til å gripe inn i styringsretten i dette tilfellet, og mente uansett at det ikke hadde forekommet misbruk av styringsretten.
I motsetning til tingretten, kom lagmannsretten frem til at det ikke forelå erstatningsansvar som følge av brudd på ulovfestede saklighetsnormer. Lagmannsretten viste til at terskelen for å konstatere misbruk av styringsretten i slike tilfeller må ligge høyt for at fraskrivelsesklausulen skal fylle sitt tiltenkte formål. Det ble også uttalt at det ved fraskrivelse av stillingsvern, ikke kan kreves detaljerte konkretiseringer av bakgrunnen for arbeidsgivers avslutning av arbeidsforholdet.
Lagmannsretten understreket at arbeidsgiver ikke står helt fritt når det besluttes avslutning av et arbeidsforhold etter fraskrivelse av stillingsvernet, men at innholdet i saklighetsnormen i slike tilfeller må tilpasses de særlige forhold aml. § 15-16 andre ledd skal ivareta.
Etter lagmannsrettens vurdering forelå det heller ikke grunnlag for erstatningsansvar etter andre rettsgrunnlag, og kommunen ble derfor frifunnet.
Les dommen: LH-2024-202194