Forsterket produktrammeverk for bærekraftige produkter

Bærekraftig utvikling er en sentral prioritet i EUs strategi for grønn vekst. Et vesentlig bidrag til dette er EUs politiske handlingsplan for sirkulær økonomi fra 2020. I forlengelsen av handlingsplanen er EU i gang med å utarbeide et forsterket produktrammeverk for bærekraftige produkter. I dette produktrammeverket inngår et forslag til en forordning om økodesign, som er ventet å bli vedtatt senest våren 2024.

Det forsterkede produktrammeverket omfatter to viktige aspekter: i) designkrav for produkter generelt og ii) livssykluskrav innen syv utvalgte områder. Disse syv områdene er plast, emballasje, mat, tekstiler, batterier og kjøretøy, elektriske og elektroniske produkter, og byggevarer. Det vil stilles krav til produkter innenfor de syv utvalgte områdene gjennom hele livsløpet fra produksjon- til avfallsstadiet. Dette reguleres i ulike rettsakter. Noen av rettsaktene er allerede vedtatt, mens andre er på vei. Reglene om økodesign på sin side vil gjelde et bredere utvalg av produkter, og skal samtidig danne utgangspunktet for livssykluskravene innenfor de syv utvalgte områdene.

Vi vil i det følgende omtale endringsforslaget som gjelder økodesignkrav til produkter generelt.

Økodesignkrav til produkter

Kommisjonen har foreslått nye regler som stiller generelle krav til produktdesign for å fremme bærekraft. Kravene innføres gjennom en ny økodesignforordning, som vil erstatte dagens økodesigndirektiv om energirelaterte produkter. De produktspesifikke reglene vil fremgå av delegerte rettsakter (dvs. egne underliggende regelverk), som Kommisjonen skal utarbeide senere.

I tillegg til å videreføre dagens krav om energiforbruk og energieffektivitet, stiller forordningen nye bærekraftskrav til en bred gruppe av produkter som blir satt på markedet i Europa. De nye kravene retter seg mot produktegenskaper som blant annet holdbarhet, reparerbarhet og gjenvinningskrav. Videre skal forordningen sørge for at sekundære råvarer, det vil si resirkulert materiale, blir brukt ved utforming av produkter.

Reglene i økodesignforordningen gjelder ikke produkttypene mat, fôr, legemidler, levende planter, dyr og avlsmateriale. Aktører som produserer og leverer produkter innenfor disse områdene må likevel stille krav til sine leverandører, når leverandørene leverer innsatsfaktorer omfattet av forordningen.

For at reglene skal fungere i praksis, stiller forordningen krav til at produktinformasjonen blir mer pålitelig, sammenlignbar og tilgjengelig. Blant annet skal produktene følges av et eget «produktpass», hvor all informasjon om produktet blir tilgjengelig i digitalt format. Videre stiller regelverket aktivitets- og rapporteringskrav til ulike markedsaktører: både produsenter, importører, distributører og forhandlere.

I tillegg til å sette rammer for miljøvennlig design av produkter, inneholder også forslaget andre elementer:

• Kommisjonen gis myndighet til å komme med delegerte rettsakter som setter krav til bærekraftige offentlige anskaffelser, blant annet bindende innkjøpskriterier og innholdet i kontraktene;
• Tiltak for å hindre at usolgte forbruksvarer blir destruert; og
• Tiltak for å styrke markedsovervåking og håndheving.

Forslag til lov om bærekraftige produkter og verdikjeder

Norge foreslår å gjennomføre forslaget til økodesign i en ny lov om bærekraftige produkter og verdikjeder, som vil være en fullmaktslov. Lovforslaget vil supplere eksisterende norsk miljølovgivning, slik som forurensningsloven og produktkontrolloven.

Økodesignforordningen foreslås gjennomført direkte i det nye lovforslaget. Videre inneholder loven flere andre bestemmelser som gjelder følgende:

• Forskriftshjemmel til gjennomføring av Kommisjonens underliggende rettsakter.
• En generell forskriftshjemmel for å gjennomføre annet kommende regelverk fra EU om bærekraftige produkter og verdikjeder knyttet til de syv utvalgte områdene.
• Tilsyn, håndheving og sanksjoner, herunder regler om digitalt tilsyn.

Loven omfatter ikke verdikjederegelverk som hører inn under andre myndigheter enn miljømyndighetene. Eksempelvis vil mat- og byggeområdet bli fulgt opp av departementene med ansvar for disse områdene, selv om dette er prioriterte verdikjeder under handlingsplanen for sirkulær økonomi.

Det nye lovforslaget er sendt på høring. Høringsfristen utløp 1. oktober 2023. Til sammen 63 instanser har kommet med høringsinnspill. Aktørene som har inngitt høringssvar virker positive til lovforslaget.

Loven, som gjennomfører den kommende forordningen, vil ramme de fleste aktører i norsk næringsliv. Ta kontakt med oss for mer informasjon og veiledning om hvordan du kan forberede din virksomhet på de kommende reglene.