Hvem gjelder reglene for?

Reglene om kjønnsrepresentasjon i styret vil gjelde for aksjeselskap som på balansedagen for årsregnskapet enten har «driftsinntekter og finansinntekter som samlet er større enn 50 millioner kroner» eller som har «flere enn 30 ansatte», men som følge av overgangsregler vil det være selskaper med driftsinntekter og finansinntekter på 100 millioner eller mer som plikter å oppfylle kravene til kjønnssammensetningen i inneværende år.
I tillegg vil reglene om kjønnsrepresentasjon i styret gjelde for samvirkeforetak, boligbyggelag og stiftelser som oppfyller visse terskler. Den videre gjennomgangen avgrenser mot reglene for slike foretak.

Hva innebærer reglene?

Reglene, som for aksjeselskaper er inntatt i aksjeloven § 6-11 a, oppstiller krav til kjønnssammensetningen basert på antall styremedlemmer. Kort oppsummert innebærer dette at aksjonærvalgte styremedlemmer må ha følgende kjønnssammensetning, og hvor antallet «medlemmer» refererer til aksjonærvalgte representanter:

• har styret tre eller fire medlemmer, kan maksimalt to styremedlemmer ha samme kjønn.
• har styret fem eller seks medlemmer, kan maksimalt tre styremedlemmer ha samme kjønn.
• har styret syv medlemmer, kan maksimalt fire styremedlemmer ha samme kjønn.
• har styret åtte medlemmer, kan maksimalt fem styremedlemmer ha samme kjønn.
• har styret ni eller flere medlemmer, kan maksimalt 60 prosent av styremedlemmene ha samme kjønn.

De samme kravene gjelder for varamedlemmer etter en separat beregning. Dersom et selskap velger å kun ha ett eller to styremedlemmer, vil ikke kravene til kjønnssammensetning komme til anvendelse. Det vil heller ikke være krav til kjønnssammensetning for observatører i styret.

Det er også innført separate krav til kjønnssammensetningen for ansatterepresentasjon i styret (aksjeloven § 6-11 b). Her oppstilles det krav om at ikke alle ansattvalgte styremedlemmer kan ha samme kjønn, så lenge det velges tre eller flere styremedlemmer av og blant de ansatte. I selskaper med flere enn 200 ansatte gjelder de samme kravene for de ansattvalgte styremedlemmene som for de aksjonærvalgte styremedlemmene. De samme reglene gjelder også for valg av varamedlemmer til ansattrepresentantene, men da etter en separat beretning.

Det gjelder ikke krav til kjønnssammensetning for ansattvalgte styremedlemmer om det velges færre enn tre styremedlemmer blant de ansatte, eller dersom flere enn 80% av de ansatte har samme kjønn på tidspunktet valget skjer.

Når trer kravene i kraft?

I det et selskap oppfyller tersklene for å omfattes av reglene om krav til kjønnssammensetning, inntrer det en plikt for selskapet til å oppfylle kravene til kjønnssammensetning i styret senest én måned etter første etterfølgende ordinære generalforsamling.

Før dette tidspunktet, har manglende kjønnssammensetning ikke betydning for om styret er gyldig valgt. Hvis selskapet allerede har en kjønnssammensetning som er i tråd med kravene, stiller bestemmelsen ikke krav om nyvalg.

Innfasingen av reglene vil skje gradvis, slik at virkeområdet for reglene utvides årlig frem til 1. juli 2028, som angitt i følgende oversikt:

• 31. desember 2024 for aksjeselskaper med mer enn 100 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter;
• juni 2025 for aksjeselskaper med flere enn 50 ansatte;
• juni 2026 for aksjeselskaper med mer enn 30 ansatte;
• juni 2027 for aksjeselskaper med mer enn 70 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter; og
• juni 2028 for aksjeselskaper med mer enn 50 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter.

Reglene vil dermed i førsteomgang gjelde for selskaper med mer enn 100 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter.

Hva er virkningen av at styret ikke tilfredsstiller kravene?

Virkningen av at styret ikke tilfredsstiller kravene, er at styret ikke gyldig kan utøve funksjonene som selskapets styre eller representere selskapet i prosesser. Videre vil selskapet kunne tvangsoppløses dersom det ikke har meldt til Foretaksregisteret et styre som oppfyller aksjelovens vilkår.