Høyesterett har nå sagt siste ord i spørsmålet om offentlig infrastruktur omfattes av de såkalte justeringsreglene. Tre dommere i Avinor sin sak mente at justeringsreglene kommer til anvendelse, mens to dommere mente at infrastruktur som oppføres etter krav fra det offentlige (offentlig infrastruktur) ikke omfattes av justeringsregelverket.

Bakgrunnen for saken var Avinors bygging av offentlig vei for å oppfylle rekkefølgebestemmelser i forbindelse med arbeider på tre flyplasser. Avinor krevde fradrag for vel 7 millioner kroner i moms, men ble nektet fradrag fordi den påfølgende overføring av veiene til det offentlige var en såkalt justeringshendelse.

Avinor vant saken i Oslo tingrett, mens Borgarting lagmannsrett kom til motsatt resultat. Høyesterett delte seg altså i spørsmålet. Advokat og partner i Haavinds eiendomsavdeling Nils F. Bull har vært Avinors prosessfullmektig i alle instanser.

Det er flertallets oppfatning at ordlyden i merverdiavgiftsloven § 9-1 (2) bokstav b) må fortolkes slik at også offentlig infrastruktur er en «kapitalvare». Disse tre dommerne synes å ha lagt helt avgjørende vekt på selve ordlyden i bestemmelsen, sier Bull. Mindretallet på to dommere tok også utgangspunkt i ordlyden, men fant klar støtte i forarbeidene for at lovgiver ikke har ment at justeringsreglene skal innskrenke de avgiftspliktiges fradragsrett for merverdiavgift på offentlig infrastruktur.

For avgiftspliktige aktører og for utbyggere av næringseiendom som skal leies ut til slike aktører, vil dommen få den konsekvens at det blir enda mer kostbart å oppfylle rekkefølgekrav som gjelder arbeider på statlige riks- og europaveier. Slike utbyggere vil dessverre fortsatt måtte nedlegge et betydelig arbeid for å søke å unngå justeringsplikt på kommunale veier og fylkesveier. Også for slike kommunale veier kan det oppstå betydelige avgiftstap for utbygger.

«Vi kan heller ikke se at boligutviklere har så veldig stor grunn til å glede seg over dommen. Justeringsmodellen har for det første langt på vei fortrengt bruken av den såkalte «anleggsbidragsmodellen». Dette var en metode som medførte at boligutbyggere i mange tilfelle helt slapp å bli belastet moms på pålagte infrastrukturarbeider«, poengterer Bull.

Dessuten ser vi at praktiseringen av den såkalte «justeringsmodellen» spriker veldig mellom ulike kommuner. Dette er til og med Høyesteretts flertall inne på når det i dommen anerkjennes at:

«det er en risiko for at det offentlige kan utnytte den sterke posisjonen man har i kraft av reglene i plan- og bygningsloven til først og fremst å ivareta sine egne interesser»

I Oslo kommune har man «tatt dette helt ut» i den forstand at kommunen nå vil nekte å inngå utbyggingsavtaler med utbyggere som ikke vil gi fra seg justeringsretten til kommunen.

Verken de avgiftspliktige generelt eller eiendomsbransjen spesielt, har mye å glede seg over ved denne dommen. Skal man peke på noe positivt må det være at Høyesteretts flertall legger til grunn at lovgiver ikke har tenkt på offentlig infrastruktur da justeringsreglene ble laget. Dessuten innrømmes det i dommen at det vil oppstå en uønsket avgiftskumulasjon når momspliktige aktører ender opp med en endelig momskostnad.

«Slik vi ser det bør veien ligge åpen for at dette tas opp politisk med sikte på en lovendring hvor offentlig infrastruktur uttrykkelig holdes utenfor justeringsreglene», avslutter Nils F Bull.

I vårt frokostseminar Næringseiendom og fradrag for merverdiavgift den 22. november vil advokat/partner Nils F Bull og senioradvokat Marit B Wollebæk se nærmere på konsekvenser og eventuelle tilpasningsmuligheter i kjølvannet av Avinor-dommen. Vi vil også se nærmere på to andre avgiftsdommer avsagt tidligere denne høsten. For påmelding og mer informasjon, vennligst klikk her.