Det 4. hvitvaskingsdirektivet (MLD4) er ennå ikke en del av EØS-avtalen, og Norge er derfor ennå ikke er forpliktet til å implementere direktivet. En ny hvitvaskingslov ble vedtatt 1. juni 2018, men har ennå ikke trådt i kraft. Forslag til lov for et register over reelle rettighetshaver er sendt Stortinget.

Usikker ikrafttredelse

22 juni 2018 sendte Finansdepartementet en ny proposisjon til Stortinget for gjennomføring av en del av MLD4, etableringen av et ny register over reelle rettighetshaver. Stortingsbehandlingen har enda ikke begynt, så endelig ordlyd og ikrafttredelse er uvisst. Imidlertid er det erfaringsmessig lite endringer i lovtekst fra proposisjon til vedtak, spesielt ikke når et lovforslag som i dette tilfellet har vært ute på høring etter fremlagt NOU.

Nytt register omfatter alle norske virksomheter

Det er foreslått at det etableres et nytt sentralt register over de privatpersoner som direkte eller indirekte eier eller kontrollerer norske selskap og tilsvarende virksomheter. En 25% eller høyere eierandel er vanligvis en indikasjon på slikt eierskap eller kontroll, men den foreslåtte ordlyden reflekterer den politiske utviklinger fra klare terskelverdier til indikasjoner på reell kontroll.

Alle selskap skal melde inn, og NOU’ens unntak for børsnoterte selskap er ikke videreført.

Innsending til registeret skal finne sted innen 14 dager etter (i) første gangs registrering i foretaksregisteret, eller (ii) selskapet har identifisert eller blitt kjent med at registrerte opplysninger ikke lenger stemmer.

Selv om et selskap ikke har, ikke klarer å identifisere eller har ufullstendig kunnskap om privatpersoner som flere nivåer bakover har kontroll over selskapet, må registrering gjøres. Det er foreslått at man i forskrift angir at i slike tilfeller skal ledelsen av selskapet (antagelig styremedlemmer og daglig leder) angis som «rettighetshavere».

Informasjonen som skal registreres er:

• Navn
• Fødselsnummer/D-nummer eller fødselsdato (dersom D-nummer mangler)
• Bostedsland
• Statsborgerskap

Selskap skal imidlertid overfor registeret kunne dokumentere identifisering, også dersom man mener det ikke er noen reelle rettighetshavere.

Hvis noen som er undergitt krav om hvitvaskingskontroll (banker, revisorer, advokater etc.) mottar informasjon som indikerer at de opplysningene i registeret for et selskap ikke stemmer, skal man varsle registret.

Manglende overholdelse av loven skal være straffesanksjonert for selskapene og de involverte enkeltpersoner i disse selskapene.

Tilgang til registrerte opplysninger og vurderinger gjort av norske virksomheter

Enhver skal vil tilgang til registrerte opplysninger (dog ikke personnummer), og NOU’ens begrensing til offentlige organer og selskaper undergitt krav om hvitvaskingskontroll, er ikke videreført.

Offentlige etater og selskaper som er undergitt krav om hvitvaskingskontroll skal også ha tilgang til de interne vurderinger som er foretatt av registrerte selskaper i forhold deres reelle rettighetshavere. Slike vurderinger kan inkludere referanse til mellomliggende selskaper, kilder for konklusjoner, aksjonæravtaler etc., men det er ingen plikt å utlevere slike «kontroll» avtaler.