Mineralnæringen i Norge omsatte mineraler for 14,25 mrd kr i 2023. Litt over halvparten av den totale omsetningen, om lag 7,7 mrd kr, utgjør eksport av mineraler. De norske mineralressursene fordeler seg på de fem mineralgruppene byggeråstoff, industrimineral, metallisk malm, naturstein og energimineral.

Regjeringen la 28. mars fram forslag til ny minerallov som kommer til erstatning for mineralloven av 2009. Det er et sentralt formål med forslaget at det skal forbedre og forenkle loven, slik at den bidrar til størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi. Lovforslaget har også en side til nasjonale sikkerhetsinteresser ettersom mineraler har en økende strategisk og geopolitisk betydning som komponenter til blant annet fornybar energi, digital omstilling og rom- og forsvarssektoren.

Lovforslaget bygger på NOU 2022 8: Ny minerallov, og legger til rette for mer bærekraftig og effektiv forvaltning og utnyttelse av mineralressursene i Norge. Forslaget innebærer omfattende endringer sammenlignet med mineralloven av 2009. I hovedsak tar lovforslaget sikte på å modernisere minerallovregelverket. For norske aktører i mineralbransjen vil den nye mineralloven legge til rette for enklere og mer oversiktlige saksbehandlingsprosesser, samt bidra til at areal tildeles aktører og prosjekter med større sjanse for realisering med utgangspunkt i at konfliktforhold i større grad er avklart i forkant og nedkortingen av tid i undersøkelsestillatelsene vil insentivere aktører til rask igangsettelse med undersøkelser.

Et hovedgrep for å lykkes med ambisjonen om mer bærekraftig og effektiv forvaltning og utnyttelse av mineralressursene i Norge, er å sørge for at søknadsprosesser etter mineralloven blir mer effektive og bedre koordinert med annet regelverk. Regjeringen foreslår konkret å styrke samordningen av de ulike saksbehandlingsprosessene på mineralfeltet og en strukturert rekkefølge på saksbehandlingsprosessen, som vil sikre at et utvinningsområde skal være avklart i vedtak etter plan- og bygningsloven før det kan fattes vedtak om driftskonsesjon.  

Sentralt i å forbedre søknadsprosessene står innføring av felles undersøkelsestillatelse for statens mineraler, industrimineraler og lette metaller, i lovens kapittel 4. Dette skal bidra til mer forutsigbare rammebetingelser for mineralnæringen og at rettighetskonflikter til mineralforekomster unngås. Det gjeldende prioriteringssystemet foreslås opphevet, og erstattet med en eksklusiv undersøkelsestillatelse til statens mineraler og lette metaller. Endringen innebærer at det til enhver tid kun vil være én tiltakshaver som har undersøkelsestillatelse i et gitt område, i stedet for flere tiltakshavere med ulik prioritet.

Videre er det gjort endringer i kravene til utarbeidelse av undersøkelsesplan etter § 4-6 som skal ligge til grunn for søknad om undersøkelsestillatelsen. Både søknaden og undersøkelsesplanen skal sendes på høring til kommunen, fylkeskommunen, statsforvalteren, grunneiere og berørte bruksrettshavere, jf. § 4-5, siste ledd. Målsetningen med dette er å avklare konflikter med andre interesser på et tidlig tidspunkt og reduserer risikoen for at undersøkelsestillatelse gis i områder hvor det ikke burde vært gitt.

Lovforslaget tar særlig hensyn til samiske interesser og forholdet til folkeretten, ettersom en stor del av Norges mineralressurser er lokalisert i områder hvor den samiske folkegruppen er bosatt og utøver tradisjonelle samiske næringer. Mineralutvinning i tradisjonelle samiske områder kan særlig ha negative konsekvenser for reindriften, som er sentral for samisk språk og kultur. Det er gjort flere grep for å tydeliggjøre hvordan de folkerettslige forpliktelsene skal overholdes på en effektiv måte og for å stryke vernet av samiske rettighetshavere. Dette inkluderer blant annet en utvidelse av anvendelsesområdet for bestemmelsene som gjelder samiske forhold fra Finnmark til hele det tradisjonelle samiske området.

Det foreslås også at varigheten av undersøkelsestillatelsen reduseres fra syv til tre år, og det stilles krav til aktivitet i undersøkelsesperioden for å få forlenget denne. Dette skal bidra til å hindre at mindre seriøse aktører kan beslaglegge et område, uten at det faktisk gjennomføres undersøkelser.

Forslaget om ny minerallov her hjemme kommer i kjølvannet av EUs arbeid med oppfølgingen av «European Green Deal» hvor de blant annet har vedtatt en forordning for produksjon og sikring av kritiske råvarer, Critical Raw Materials Act (CRMA). CRMA ble vedtatt 11. april 2024 og trådte i kraft i EU 23. mai 2024. Kritiske råvarer er også avgjørende for EUs fortsatte velstand og globale konkurranseevne og spiller en viktig rolle i den grønne og digitale omstillingen, samt i EUs forsvars- og romfartssektor. Likevel er tilgangen til kritiske råvarer begrenset på grunn av geografiske- og prosess begrensninger.

CRMA definerer enkelte råvarer som «strategiske» og «kritiske». Felles for kategoriene er at det er tale om råvarer som er økonomisk viktige og som følge av at produksjonen per i dag er konsentrert hos noen få tredjeland, også er sårbare for forsyningsrisiko. CRMA setter derfor et mål om at minst 10% av EUs behov for strategiske råvarer skal dekkes av egen utvinning, 40% av prosessering skal dekkes gjennom prosessering i EU og 25% av råvarene skal komme fra materialgjenvinning i EU.

For å legge til rette for måloppnåelse inneholder forordningen harmoniserte regler som skal gjøre nasjonale tillatelsesprosesser for kritiske råvareprosjekter hurtigere, mer koordinerte og mer forutsigbare for søkeren. Ved offentlige anskaffelser skal det vektlegges om de kritiske råmaterialene bidrar til sirkularitetsmålet. Videre inneholder forordningen krav om et felles kontaktpunkt hos nasjonalstatene for koordinering av søknadsprosessene og fastsetter regler knyttet til utpeking av strategiske prosjekter og tiltak for å fremme disse. Blant annet skal de strategiske prosjektene gis særlig prioritering i nasjonale saksbehandlingsprosesser og det settes konkrete saksbehandlingsfrister for tillatelsesprosessen.

Den europeiske investeringsbank (EIB) har, for å støtte implementeringen av CRMA, vedtatt en Critical Raw Material strategi, som setter et høyt ambisjonsnivå for finansiering og investering på tvers av verdikjeden for kritiske råvarer. Målsetningen er å mobilisere 2 milliarder EUR årlig, samt å drive utvikling av bærekraftige løsninger og øke forsyningssikkerheten.

Norge har jobbet tett med de øvrige EØS-landene og EU med utviklingen av CRMA og vurderer at det er av stor betydning for norske interesser å gjøre CRMA til en del av EØS-avtalen. Spørsmålet om CRMA skal implementeres i EØS-avtalen er nå til vurdering i EØS-landene. Regjeringen jobber for implementering, slik at CRMA blir en del av det norske regelverket. Forordningen er fra EU sin side merket som EØS-relevant.

Norge er allerede en viktig leverandør av kritiske råvarer til Europa og er den største leverandøren til Europa av aluminium og silisium. Disse produseres av norsk prosessindustri. Norge har potensiale til å levere mer. Forslaget til ny minerallov og CRMA vil sammen kunne bidra til raskere realisering av nye norske prosjekter. Skulle Regjeringen ikke lykkes med sitt arbeid for å implementere CRMA, antas det å være en konkurranseulempe for norske aktører at mineraler fra Norge, prosessering i Norge og gjenvinning i Norge ikke kan være et bidrag til måloppnåelsen under CRMA, og dermed vurderes på linje med mineraler fra andre tredjeland.