Forslag til krav om kjønnsrepresentasjon i norske styrer
Formålet er å oppnå bedre kjønnsbalanse i selskapenes ledelse slik at næringslivet bruker den samlede kompetansen i samfunnet.
I dag kunngjorde regjeringen et forslag om å innføre nye krav om kjønnsbalanse i styrene i norske selskaper. Formålet er å oppnå bedre kjønnsbalanse i selskapenes ledelse slik at næringslivet bruker den samlede kompetansen i samfunnet.
Nærings- og fiskeridepartementet foreslår i høringsnotatet å lovfeste krav til et minimumsantall av hvert kjønn i styrene for en avgrenset gruppe aksjeselskaper, stiftelser, boligbyggelag og samvirkeforetak. Antall årsverk og totale driftsinntekter er foreslått som avgrensningskriterier slik at krav om kjønnsrepresentasjon utløses hvis foretakene overstiger visse terskler. Terskelverdiene som skal vurderes er driftsinntekter på mellom MNOK 50–100 og 20–50 årsverk. Formålet skal være at selskaper som har en vesentlig innvirkning på samfunnet i form av inntekter eller årsverk omfattes.
Kravet til antall styremedlemmer av hvert kjønn avhenger av det totale antallet styremedlemmer. I styrer med tre medlemmer skal begge kjønn være representert, i styrer med fire eller fem medlemmer skal hvert kjønn være representert med minst to osv. Det er ikke foreslått at omfattede selskaper skal ha et minimumsantall av styremedlemmer. For selskaper med to styremedlemmer er det heller ikke foreslått krav om kjønnsbalanse, men departementet holder døren på gløtt for å også omfatte slike styrer. Det vil i tillegg gjelde et separat krav til kjønnsbalanse for ansattrepresentanter som sitter i styret.
Kravene er foreslått å gjelde uavhengig av om selskapet er et mor- eller datterselskap og terskelvurderingen vil skje overfor hvert enkelt selskap isolert sett og ikke på konsernnivå.
Departementet har ikke foreslått noen særskilt overgangsordning og loven kan bli vedtatt allerede sent 2023. Plikten til å sørge for kjønnsbalanse er foreslått å inntre fra datoen for vedtakelse av årsregnskapet som har sammenheng med terskelverdiene. Tidligste plikttidspunkt for å sørge for kjønnsbalanse vil derfor antagelig tidligst være ved fastsettelse av årsregnskapet for 2023.
Regjeringens forslag innebærer også at selskaper som vil omfattes av de foreslåtte lovkravene, men som ikke velger styrer i tråd kjønnsrepresentasjonskravet, ikke er beslutningsdyktige og i ytterste fall vil kunne tvangsoppløses etter aksjelovens § 16-15.
Høringsfristen er satt til 13. mars 2023, og regjeringen vil deretter ta endelig stilling til hvilke avgrensningskriterier og terskelverdier som foreslås.