Ny dom fra Borgarting lagmannsrett – sykkelbudene er oppdragstakere

Borgarting lagmannsrett avsa 24. februar dom i den såkalte Wolt-saken (LB-2025-94406), som gjelder om sykkelbudene skal klassifiseres som arbeidstakere eller oppdragstakere. Lagmannsrettens flertall kom til motsatt resultat av tingretten og konkluderte med at sykkelbudene ikke er arbeidstakere etter arbeidsmiljøloven og at de dermed ikke har krav på fast ansettelse.

Flertallet la særlig vekt på at budene i praksis er uavhengige og har stor personlig autonomi. De bestemmer sin egen arbeidstid og kan fritt velge når og hvor lenge de ønsker å motta oppdrag. Budene har dermed kontroll over egen arbeidstid og fritid, står fritt til å akseptere eller avslå oppdrag, og bestemmer selv når de vil ta ferie, med mulighet for opphold uten begrensninger.

Saken reiser prinsipielle spørsmål om plattformarbeid som berører mange. Det er derfor sannsynlig at dommen vil bli anket til Høyesterett for endelig avklaring.

Les mer om dommen i vårt nyhetsbrev her. 

Avgjørelsen kan i sin helhet leses her: https://lovdata.no/pro/#document/LBSIV/avgjorelse/lb-2025-94406?searchResultContext=1569&rowNumber=2&totalHits=827  

Ny dom fra Gulating lagmannrett – avvikling av ekstraferie for arbeidstaker over 60 år

Gulating lagmannsrett avsa 5. februar dom i sak LG-2025-64156. Dommen gir praktiske avklaringer om avvikling av ekstraferie for arbeidstakere over 60 år.

Saken gjaldt en sykepleier i turnus i hjemmetjenesten i Time kommune. Hun var satt opp på vakt på to helligdager, såkalte «røde dager», 1. og 2. juledag (25. og 26. desember). Sykepleieren varslet arbeidsgiver i god tid og krevde å avvikle ekstraferien i uke 52, fra 23. desember til og med 28. desember. Kommunen avslo kravet og krevde at hun møtte på jobb de dagene hun var oppsatt på vakt. Begrunnelsen var at ferieloven etter kommunens syn ikke gir arbeidstaker rett til å legge ekstraferie på lovbestemte helge- og høytidsdager når vedkommende etter turnusplanen skulle ha arbeidet disse dagene.

Lagmannsretten kom til at virkedagsprinsippet gjelder generelt for all lovbestemt ferie, også ekstraferien. I den konkrete saken betydde det at selv om 1. og 2. juledag ikke skulle regnes som virkedager etter ferieloven, hadde sykepleieren likevel rett til å kreve ekstraferien avviklet sammenhengende, også over de to dagene som ikke er virkedager etter ferieloven.

Les hele dommen her: https://lovdata.no/pro/#document/LGSIV/avgjorelse/lg-2025-64156?searchResultContext=8633&rowNumber=1&totalHits=2

Ny tingrettsdom – krav om overtidsgodtgjørelse for deltidsarbeid utført utover avtalt stillingsprosent

I en ny tingrettsdom fra 25. februar (TSOS-2025-121698) kom tingretten til at en deltidsansatt arbeidstaker hadde rett til overtidsbetaling for ekstravakter, og ikke vanlig timelønn for mertid. Retten bygget dette på at arbeidstakeren var blitt utsatt for forskjellsbehandling, ettersom innslagspunktet for overtidsbetaling var det samme som for ansatte i heltidsstilling. Dermed måtte en deltidsansatt arbeide mer for å nå innslagspunktet.

Arbeidstakeren ble ikke tilkjent overtidsbetaling for perioden han var tilkallingsvikar, fordi det i denne perioden ikke var utført arbeid utover avtalt arbeidstid. Hver enkelt tilkallingsvakt ble ansett som ett arbeidsforhold, og det var i denne perioden derfor ikke utført arbeid utover det avtalte.

Dommen er avsagt med bakgrunn i to nye avgjørelser fra EU-domstolen, og bryter med det som har vært gjeldende i Norge. I Norge har deltidsansatte fått vanlig timelønn for mertid og overtidsbetaling først når de jobber mer enn en heltidsstilling. På bakgrunn av de nye EU-dommene har flere arbeidstakere fremmet krav for domstolene, og i ovennevnte dom fikk arbeidstaker medhold. Det er per nå også andre tilsvarende saker i rettssystemet, hvor dom ikke er avsagt.

Dommen reiser spørsmål av stor betydning for norsk arbeidsliv. Det er derfor sannsynlig at dommen vil bli anket. Det er også nedsatt en partssammensatt arbeidsgruppe som skal vurdere sakskomplekset og foreslå løsninger.

Les hele dommen her: https://lovdata.no/pro/#document/TRSIV/avgjorelse/tsos-2025-121698?searchResultContext=7202&rowNumber=1&totalHits=1

Dom fra Arbeidsretten – ettervirkning av særavtaler

Arbeidsretten avsa 1. desember 2025 dom i sak AR-2025-18, hvor det ble slått fast at det ikke gjelder noen alminnelig individuell ettervirkning av visse særavtaler.

Saken hadde sitt utgangspunkt i at fire butikksjefer i Coop tok ut søksmål for Sør-Rogaland tingrett med krav om betaling av omsetningstillegg og resultattillegg. Disse lønnselementene fulgte av en tidligere særavtale som virksomheten hadde sagt opp. Ved Sør-Rogaland tingretts dom 27. desember 2022 ble Coop frifunnet. Butikklederne anket avgjørelsen til Gulating lagmannsrett, som ga butikklederne medhold og kom til at de hadde krav på tilleggene i samsvar med den oppsagte særavtalen.

Etter Gulating lagmannsretts dom tok både Virke og NHO ut søksmål for Arbeidsretten med krav om at de likelydende bestemmelsene i Parallellavtalen (Virke) § 5-6 (1) og Hovedavtalen NHO/lederne § 4-3 nr. 1 skulle forstås slik at de vilkår som særavtalen regulerte faller bort når en særavtale utløper etter gyldig oppsigelse, mens tariffavtalen (overenskomsten) fortsatt består.

Arbeidsrettens flertall tok utgangspunkt i ordlyden i hovedavtalene om at forholdene som særavtalen omfatter skal «ordnes på grunnlag av overenskomstens bestemmelser». Flertallet konkluderte på bakgrunn av dette med at hovedavtalene må forstås slik at det ikke gjelder individuell ettervirkning av særavtaler som sies opp mens overenskomsten består. Når slike særavtaler sies opp, faller bestemmelsene i særavtalen bort og gjelder verken som tariffnormer eller som arbeidsavtalenormer. Det innebar at de ansatte som tidligere hadde rettigheter i særavtalen, ikke kunne gjøre gjeldende disse rettighetene.

Dommen klargjør at lønns- og arbeidsvilkår, fastsatt i særavtaler som ikke følger overenskomsten, som utgangspunkt faller bort når særavtalen opphører etter oppsigelse.

Les hele dommen her: https://lovdata.no/pro/#document/ARD/avgjorelse/ar-2025-18

Ny veileder om ytringsfrihet i arbeidslivet

LO og NHO har, i samarbeid med Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), laget en veileder om ytringsfrihet i arbeidslivet, som ble utgitt i februar 2026. Arbeidet med veilederen ble satt i gang etter at Ytringsfrihetskommisjonen i 2022 undersøkte rammene for ytringsfrihet i Norge. Undersøkelser og eksempler fra arbeidslivet viste at flere opplever at takhøyden for hva man kan uttale seg om i arbeidslivet er lav. Det har derfor vært et ønske om å tydeliggjøre regelverket, for å legge til rette for større rom for ytringer på norske arbeidsplasser.

Veilederen kan leses her: https://www.nho.no/contentassets/60aa3513be8a4b898cd7eab8dd40b85f/veileder_om_ytringsfrihet_i_arbeidslivet_090226_compressed.pdf

Status for likelønnsdirektivet

EU vedtok 10. mai 2023 direktiv (EU) 2023/970 om å styrke anvendelsen av prinsippet om likelønn mellom kvinner og menn for samme arbeid eller arbeid av lik verdi, blant annet gjennom åpenhet om lønn og bedre håndhevingsmekanismer (likelønnsdirektivet).

Medlemsstatene i EU har frist til 7. juni 2026 med å gjennomføre direktivet i nasjonal lovgivning.

Direktivet er markert som EØS-relevant, men er per i dag ikke innlemmet i EØS-avtalen. Markeringen som EØS-relevant gir en tydelig indikasjon på at direktivet vil bli innlemmet, men før dette kan skje må de nødvendige prosessene i EØS gjennomføres.

Ettersom direktivet ennå ikke er innlemmet i EØS-avtalen, er det heller ikke fastsatt noen frist for når EØS/EFTA-statene må gjennomføre direktivet i nasjonal rett. Kultur- og likestillingsdepartementet arbeider nå med gjennomføring i norsk rett i samarbeid med partene i arbeidslivet.

Kommer fremover:

Hovedoppgjøret 2026

Den 23. mars starter lønnsoppgjøret med kravoverlevering mellom Fellesforbundet og Norsk Industri. Årets oppgjør er et forbundsvist oppgjør, som betyr at hver enkelt landsforening forhandler med sin motpart på arbeidstakersiden.

LOs representantskap har vedtatt at viktige krav i årets oppgjør blir økt kjøpekraft, lavlønnstillegg og forskuttering av syke-, foreldre- og pleiepenger.

Høringsfrist 15. mars 2026 for forslag til endringer i folketrygdloven og arbeidsmiljøloven medvirknings-, aktivitets- og tilretteleggingsplikten mv. ved sykefravær

I desember 2025 sendte Arbeids- og inkluderingsdepartementet på høring forslag om tydeligere og utvidede plikter for den sykmeldte knyttet til opplysning, medvirkning og arbeidsrelatert aktivitet, presisering av arbeidsgivers tilretteleggingsplikt, også ved varige tiltak, samt forslag om tidligere innsending av oppfølgingsplan til NAV.

Høringsfristen er 15. mars 2026, og det er grunn til å vente videre utvikling i lovarbeidet.