Stortinget har vedtatt nye og endrede regler for varsling i arbeidsmiljøloven. Endringene har virkning fra 1. januar 2020, og styrker vernet av varslere i norsk arbeidsliv ytterligere.

Retten til å varsle og forbudet mot gjengjeldelse ble for første gang inntatt i arbeidsmiljøloven i 2007. Formålet med de nye bestemmelsene var å styrke ansattes ytringsfrihet, bedre ytringsklimaet og verne arbeidstakere som varsler eller ytrer seg om kritikkverdige forhold i virksomheten de arbeider i.

Ti år senere ble det vedtatt nye regler om varsling som ble samlet i et eget kapittel i arbeidsmiljøloven. Virkeområdet ble utvidet slik at også innleide arbeidstakere ble omfattet av bestemmelsene, det ble etablert en eksplisitt plikt til å ha varslingsrutiner i virksomheter av en viss størrelse, og det ble lovfestet en taushetsplikt om varslerens identitet ved varsling til offentlige myndigheter.

Lovendringene som nå er vedtatt tar sikte på å styrke vernet av varslere i norsk arbeidsliv. Kort oppsummert innebærer endringene følgende:

• En ytterligere utvidelse av varslingsbestemmelsenes virkeområde.
• Det generelle kravet til forsvarlig varsling tas ut av lovteksten. Samtidig inntas et eksplisitt krav til aktsom god tro ved ekstern varsling. Det kan stilles spørsmål ved om dette innebærer at det ikke lenger skal gjelde noe krav til fremgangsmåten ved intern varsling, herunder et forsvarlighetskrav/krav om aktsom god tro. Ordlyden isolert tilsier en slik tolkning. Det presiseres imidlertid i forarbeidene at intern varsling unntaksvis vil kunne falle utenfor varslingsretten, typisk der kritikkverdige forhold tas opp på en helt utilbørlig måte. Dermed må det antas at lovgiver har ment at endringen ikke skal innebære noen realitetsendring.
• Arbeidsgiver får en aktivitetsplikt når virksomheten mottar et varsel i tråd med arbeidsmiljølovens varslingsbestemmelser. Arbeidsgiver må sørge for at varselet innen rimelig tid blir tilstrekkelig undersøkt. Arbeidsgiver skal også særlig påse at varsleren har et godt arbeidsmiljø i tillegg til å iverksette tiltak som er egnet til å forebygge gjengjeldelse om nødvendig.
• Legaldefinisjoner og eksempler på viktige begreper som «kritikkverdige forhold», «forsvarlig fremgangsmåte» og «gjengjeldelse».
• Et objektivt ansvar for økonomisk tap der varsleren har blitt møtt med gjengjeldelse.
• Et krav om at varslingsrutinene skal beskrive arbeidsgivers saksbehandling av et varsel.

I tillegg er det inntatt en ny formålsbestemmelse i arbeidsmiljølovens kapittel 1 for å fremheve hvor viktig ytringsklima i virksomheten er for arbeidsmiljøarbeidet og muligheten til å varsle om kritikkverdige forhold uten fare for gjengjeldelse.

Av endringene som nevnt over er det særlig verdt å merke seg 1) det utvidede anvendelsesområdet, 2) arbeidsgivers aktivitetsplikt og 3) det utvidede erstatningsansvaret.

1. Etter de nye bestemmelsene er det ikke lenger bare arbeidstakere og innleide som er omfattet av varslingsvernet, men også de persongrupper som listes opp i arbeidsmiljølovens § 1-6 bokstav a til g når de utfører arbeid i virksomhet som går under loven. Dette gjelder blant annet elever som har undervisning eller forskning som formål, vernepliktige og personer som uten å være arbeidstakere deltar i arbeidsmarkedstiltak. Et unntak gjøres for innsatte i kriminalomsorgens anstalter, jf. aml. § 1-6 bokstav d.
2. For arbeidsgivere er det også viktig å merke seg aktivitetsplikten som lovfestes, hvor arbeidsgiver får en plikt til å undersøke varselet «tilstrekkelig» og «innen rimelig tid». Hva som anses som tilstrekkelig undersøkelser må vurderes konkret i den enkelte sak. Det er ikke slik at arbeidsgiver må gjøre mer grundige undersøkelser enn hva varselet saklig sett gir grunnlag for. Det følger også av lovendringene at arbeidsgiver «særlig» skal «påse» at den som har varslet har et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Arbeidsmiljøloven stiller allerede krav til et forsvarlig arbeidsmiljø for alle ansatte, og det følger derfor av proposisjonen at formålet med bestemmelsen er at arbeidsgiver skal ha særlig oppmerksomhet mot at arbeidsmiljølovens krav til fullt forsvarlig arbeidsmiljø fortsatt blir ivaretatt for varsleren, også under en varslingsprosess. Dersom det er nødvendig har også arbeidsgiver en plikt til å sørge for tiltak for å motvirke gjengjeldelse.
3. Etter gjeldende rett har en arbeidstaker som blir utsatt for gjengjeldelse etter varsling kunnet kreve erstatning for økonomisk tap etter de alminnelige erstatningsregler. Dette innebærer at det må foreligge skyld hos arbeidsgiver og at det må være en årsakssammenheng mellom gjengjeldelsen og det økonomiske tapet som arbeidstakeren har hatt. Med de nye reglene kan arbeidstaker nå kreve erstatning for økonomisk tap på objektivt grunnlag, det vil si uavhengig av om arbeidsgiveren kan bebreides.