Ny EU-dom om arbeidstid for ansatte uten fast oppmøtested
EU-domstolen tok i en nylig avsagt dom stilling til beregning av arbeidstid for en ansatt uten fast oppmøtested som utførte mobilt arbeid hos ulike kunder. Spørsmålet i saken var om reisetiden til første oppdragsted og fra siste oppdragsted skulle regnes som arbeidstid. Avgjørelsen har betydning for tolkningen av arbeidstidsbegrepet i arbeidsmiljøloven.
EU-domstolen tok i en nylig avsagt dom stilling til beregning av arbeidstid for en ansatt uten fast oppmøtested som utførte mobilt arbeid hos ulike kunder. Spørsmålet i saken var om reisetiden til første oppdragsted og fra siste oppdragsted skulle regnes som arbeidstid. Avgjørelsen har betydning for tolkningen av arbeidstidsbegrepet i arbeidsmiljøloven.
Saken som var oppe for EU-domstolen gjaldt en arbeidstaker i det internasjonale konsernet Tyco. Hans arbeid besto i å installere og vedlikeholde overvåkningssystemer. Arbeidstakeren reiste til ulike kunder, etter instruksjon fra arbeidsgiveren, for å utføre dette arbeidet, uten å ha noe fast oppmøtested ved arbeidsdagens start og slutt.
Tvisten i saken var om reisetiden fra arbeidstakerens bopel til første oppdragssted og fra siste oppdragssted til hjemmet skulle regnes som arbeidstid. EU-domstolen vurderte om reisetiden var omfattet av begrepet «arbeidstid» i arbeidstidsdirektivet (EF-direktiv 2003/88/EF). EU-domstolens konklusjon var at reisetiden skulle regnes fra arbeidstakeren forlot sitt hjem på vei til første kunde og til han var hjemme igjen etter oppdrag hos den siste kunden.
Saksforholdet i EU-dommen var spesielt, blant annet fordi arbeidstiden for arbeidstakeren tidligere hadde blitt regnet fra oppmøte på et oppmøtested og til avreise fra dette stedet, og at selskapet selv hadde valgt å legge ned oppmøtestedet. Den geografiske avstanden fra bosted til første kunde kunne også noen ganger overstige 100 kilometer.
Begrunnelsen i dommen er likevel i stor grad knyttet til synspunkter som generelt vil gjelde for ansatte uten oppmøtested som utfører mobilt arbeid. Blant annet la Domstolen vekt på at arbeidstakeren i realiteten stod til arbeidsgivers disposisjon under reisene til første og fra siste oppdragssted, og at reiser er en integrert del av slikt type arbeid.
For virksomheter med mobile arbeidstakere uten fast oppmøtested, er det verdt å merke seg denne dommen, som bygger på at reisetid hjemmefra til kunder skal regnes som arbeidstid. Det er imidlertid ikke gitt at dette vil gjelde i alle tilfeller. Blant annet vil det kunne ha betydning om arbeidstakere har en relativt forutsigbar reisetid med små variasjoner (det kan være ved kundeoppdrag innenfor et mindre område) og hvilken frihet arbeidstakerne har under transporten. I tillegg vil det kunne ha betydning hvor lang reisevei arbeidstakeren har til første kunde.
Ta gjerne kontakt for nærmere rådgivning.