Av det lille som ble presentert, så er det positivt at Mattilsynets budsjett styrkes litt, og at økningen blant annet skal gå til å arbeide for god velferd og helse hos fisken. Regjeringen har også bevilget 15 millioner kroner til å følge opp målet om at innen 2034 skal alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr komme fra bærekraftige kilder og bidra til å redusere klimagassutslippene i matsystemene.

Nedenfor gis det en kort oppsummering av noen havbruksrelaterte saker fra budsjettet.

Nye tillatelser og miljøfleksibilitetsordning?

I 2025 ligger det som forventet ikke an til å bli tilbudt økt tillatelseskapasitet i trafikklyssystemet. I budsjettforslaget for Fiskeridirektoratet tas det heller ikke sikte på å tildele nye tillatelser til fastpris eller gjennom auksjon i 2025. Det foreslås likevel at det også i 2025 kan kreves vederlag til statskassen ved tildeling av akvakulturtillatelser, og at Nærings- og fiskeridepartementet kan gi forskrift om beregning og betaling av beløpet.

• Mange venter på at regjeringen skal komme med et forslag til en teknologinøytral miljøfleksibilitetsordning. Stortinget har i vedtak 606 fra april 2024 gitt regjeringen frist ut 2024 til å komme med et forslag til miljøfleksibilitetsordning.
• Regjeringen fortsetter å utvikle regelverket for havbruk til havs og første utlysningsrunde kan komme i 2025, se også nedenfor.

Flere miljøindikatorer i trafikklyssystemet?

I et anmodningsvedtak fra mai 2023 har Stortinget bedt regjeringen sørge for at nye miljøindikatorer for trafikklyssystemet er på plass fra auksjonsrunden i 2024. I anmodningsvedtaket heter det at «Det skal utredes og vurderes indikatorer, som blant annet påvirkning på sjøørret, utslipp og dødelighet.»

• Årets statsbudsjett gir ikke avklaring på om det kan komme flere miljøindikatorer, men vi kan nevne at både dødelighet og utslipp som miljøindikatorer allerede har blitt vurdert i Meld. St. 16 (2014-2015), men skal altså vurderes på nytt.
• I budsjetteksten presiserer regjeringen at nye miljøindikatorer i trafikklyssystemet først må utredes grundig og deretter vurderes i to år før de kan få innvirkning på «auksjonsrundene». Regjeringen skriver at dette gjør det mer forutsigbart for næringen, slik at næringen vet hva den skal vurderes etter før vurderingsperioden tar til.
• Vi bemerker at når vurderingsperioden i dagens trafikklyssystem er to år, vil innføring av nye indikatorer to år før «auksjonsrundene» ikke gi næringsaktørene noen mulighet til å tilpasse seg en ny indikator før vurderingsperioden tar til.

Havbruk til havs

Regjeringen peker på utvikling av regelverk for havbruk til havs som et prioritert arbeid, herunder arbeidet med å avsette og konsekvensvurdere arealer. Regjeringen skriver at den prioriterer å legge til rette for velfungerende sameksistens mellom havnæringene. I forslaget til statsbudsjett skriver regjeringen at det er behov for økt kunnskap for å kunne legge til rette for mest mulig optimal lokalisering av havvind og havbruk til havs, og for å øke kunnskapen om effekter for økosystemene og andre næringer.

Fiskevelferd og fiskehelse

Regjeringen løfter frem arbeidet for god velferd og helse hos fisken, herunder å redusere tap i matfiskproduksjonen som en prioritering.

• Regjeringen varsler at dødelighet og velferd for oppdrettsfisk vil bli tema i den nye stortingsmeldingen om dyrevelferd som skal legges fram i løpet av 2024
• Mattilsynet vil i 2025 prioritere arbeidet med fiskevelferd, spesielt i forbindelse med rensefisk og dødelighet i oppdrettsnæringen
• Mattilsynet vil også ha oppmerksomhet på å opprettholde god fiskevelferd når oppdrettere tar i bruk nye behandlingsmetoder og produksjonsformer
• Mattilsynet vil fortsette å prioritere arbeidet med fiskehelse og biosikkerhet, blant annet gjennom biosikkerhetsplaner, konsernrevisjoner, arbeidet for å redusere forekomsten av lakselus og kampen mot sykdommene PD og ILA

Innfører ikke frivillig sykdomsmerking

Stortinget har tidligere bedt regjeringen bidra til at forbrukerne får relevant informasjon om helse, velferd og miljøstatus i norsk matproduksjon, ved å vurdere frivillig sykdomsmerking av oppdrettsfisk i butikk i løpet av 2024. I forslaget til statsbudsjett skriver regjeringen at den mener myndighetene ikke bør stimulere til eller tilrettelegge for en slik ordning. Regjeringen viser blant annet til at

• sykdomsmerking av fisk i butikk vil kunne være villedende for forbruker ettersom ikke all sykdom har konsekvenser for mattryggheten, eller oppstår som følge av produksjon, og
• tilsvarende informasjon om sykdomsstatus i havbruksnæringen er offentlig tilgjengelig gjennom andre kilder

Endringer i forurensingsregelverket

Både i forslaget til statsbudsjett og i stortingsmeldingen om naturmangfold som nylig ble lagt frem, fremgår det at regjeringen jobber videre med å utvikle regelverket for forurensning fra oppdrettsnæringen, herunder å vurdere behov og muligheter for å stille standardiserte krav for forurensning også til landbasert akvakultur.

Saksbehandlingsgebyr

Verken saksbehandlingsgebyr for akvakultursøknader eller tilsyns- og kontrollgebyr foreslås endret, men dette skyldes at gebyrforskriften skal revideres:

• Det fremgår av budsjetteksten at gebyrordninger fullt ut skal dekke kostnadene ved å produsere og levere tjenesten basert på kostnadseffektiv drift
• Gebyret for behandling av akvakultursøknader og gjennomføring av tilsyn og kontroll dekket imidlertid ikke kostnadene fullt ut i 2023, blant annet var finansieringsgraden for behandling av akvakultursøknader på 54 pst. i 2023

Her ser det med andre ord ut til å ligge an til økte saksbehandlingsgebyrer på sikt.

Skatter og avgifter

• For 2025 foreslår regjeringen å prisjustere avgiftssatsen for produksjonsavgiften.
• Bunnfradraget i grunnrenteskatten beholdes på kr 70 millioner uten nærmere omtale.
• Finansdepartementet oppnevnte i desember 2023 et prisråd for havbruk. Rådet har fått i oppgave å fastsette skatteavregningspriser til bruk i fastsettingen av grunnrenteskatten. I forslaget til statsbudsjett er det inntatt et forslag om å bevilge 12,4 millioner kroner til Prisrådet for havbruk.
• Med et par endringer fra en tidligere høring viderefører regjeringen forslaget om å skattlegge utenlandske personer og selskapers inntekt av undersøkelse og produksjon av akvatiske organismer i Norges økonomiske sone og på kontinentalsokkelen. Forslaget omhandler også en rekke tilhørende problemstillinger, slik som trygdeavgift, arbeidsgiveravgift og beskatningsrett til formue, og må blant annet sees i sammenheng med satsningen på havbruk til havs. Mer om dette i Haavinds nyhetsbrev om skatter og avgifter, se link nedenfor.
• Regjeringen har også foreslått andre endringer som kan være av interesse for havbruksnæringen, så som avvikling av den ekstra arbeidsgiveravgiften fra 1. januar 2025 og innføring av den såkalte exit-skatten. Disse endringene kan det leses mer om i Haavinds nyhetsbrev om statsbudsjettet, som er tilgjengelig her.