Allmenngjøring av tariffavtaler
Hva innebærer en allmengjøring av tariffavtaler for arbeidsgivere?
I oktober 2024 vedtok Tariffnemnda ni ulike forskrifter om allmenngjøring av tariffavtaler, rettet mot henholdsvis ni ulike bransjer. Forskriftene trådte i kraft 1. november i år. Bransjer som omfattes av forskriftene er skips- og verftsindustrien, bygg, elektrofag, renhold, persontransport med turbil, fiskeindustrien, jordbruk og gartnerinæringen, godstransport på vei samt overnattings-, serverings- og cateringnæringen. Forskriftene innebærer i korte trekk at virksomheter innenfor disse bransjene, må sikre at ansattes lønns- og arbeidsvilkår oppfyller visse minimumsvilkår.
Hva betyr det at en tariffavtale allmenngjøres?
Utgangspunktet i norsk rett er at avtaler kun er bindende for partene i avtalen. Tariffavtaler er derfor som utgangspunkt kun bindende for tariffpartene (typisk LO og NHO), og arbeidsgivere og arbeidstakere som er medlemmer hos disse tariffpartene. Allmenngjøringsloven gir imidlertid Tariffnemnda kompetanse til å treffe vedtak om å utvide – allmenngjøre – tariffestede lønns- og arbeidsvilkår til en større gruppe enn de avtalen direkte gjelder for, nærmere bestemt for alle arbeidstakere som utfører arbeid av den art avtalen omfatter. Tariffnemndas vedtak får virkning som en offentligrettslig forskrift. En allmenngjøringsforskrift skal i praksis sikre at alle ansatte som arbeider innenfor et fagfelt eller en virksomhet omfattet av tariffavtalens virkeområde, har rett til lønns- og arbeidsvilkår som minimum tilsvarer de som er fastsatt i avtalen.
Formålet med allmenngjøringsordningen er å sikre utenlandske arbeidstakere lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med de vilkår norske arbeidstakere har, og å hindre konkurransevridning til ulempe for det norske arbeidsmarkedet. Ordningen skal med andre ord hindre sosial dumping, og at dårligst mulige lønns- og arbeidsforhold utgjør en fordel i en konkurransesituasjon.
Hvorfor kommer forskriftene nå?
Bakgrunnen for vedtakelsen av flere allmenngjøringsforskrifter i oktober 2024 er knyttet til reglene om gyldigheten av disse. Allmenngjøringsvedtak opphører å være gyldig dersom partene i tariffavtalen ikke har krevet et nytt vedtak innen en måned etter at den er «avløst» av en ny tariffavtale. Dette gjelder både tilfeller der en tidligere tariffavtale revideres eller forlenges. Forskriftene som ble vedtatt i oktober baserer seg på de reviderte tariffavtalene mellom de samme tariffpartene.
Hva innebærer allmenngjøringsforskriftene for arbeidsgivere?
Arbeids- og lønnsvilkårene fastsatt i allmenngjøringsforskriftene gjelder som ufravikelige minstevilkår for de arbeidsforholdene det omfatter. For eksempel vil en minstelønn i en slik forskrift være gjeldende for alle ansatte som utfører arbeid av den typen forskriften regulerer. Forskriftenes virkeområde avgjør dermed om ansatte i en virksomhet omfattes av minimumsstandardene eller ikke.
Det er imidlertid ikke alltid særlig innlysende hvilke arbeidsforhold som omfattes av allmenngjøringsforskriftene. For eksempel presiserer forskriften om delvis allmenngjøring av tariffavtale for byggeplasser i Norge at den gjelder for «arbeidere som utfører bygningsarbeid på byggeplasser». Dette omfatter ikke bare tradisjonelt bygningsarbeid, men også tilliggende arbeider, som riving og kildesortering, utført av yrkesgrupper som rørleggere, glass- og fasadearbeidere og ventilasjonsteknikere. Ordlyden innebærer også at sjåfører, reparatører og lagerarbeidere omfattes av disse minstevilkårene.
Dette illustrerer at allmenngjøringsforskriftene kan ha et større anvendelsesområde enn det tilsynelatende kan virke, og dermed kan flere virksomheter være forpliktet til å etterleve disse reguleringene. Det er verdt å understreke at det er arbeidsgiver – virksomheten selv – som har plikt til å sørge for at deres egne arbeidstakere får arbeids- og lønnsvilkår i samsvar med det som følger av allmenngjøringsforskriftene.
Virksomheter som kan omfattes av forskriftenes virkeområde bør derfor nøye undersøke og avklare om deres ansatte faller inn under virkeområdet til allmenngjøringsforskriftene, og videre at de lønns- og arbeidsvilkårene som er avtalt med de ansatte oppfyller forskriftens minstekrav.
Konsekvenser av manglende etterlevelse av forskriftene
Det er Arbeidstilsynet som fører tilsyn med at lønns- og arbeidsvilkår som følge av allmenngjøringsforskriftene blir overholdt. Håndhevelse av forskriftene gjennomføres på flere ledd.
For det første kan Arbeidstilsynet benytte de samme virkemidlene for håndheving som i arbeidsmiljøloven, som for eksempel vedtak om tvangsmulkt, stans av virksomhetens drift og overtredelsesgebyr. Det kan også gis pålegg til arbeidsgiver om å betale fastsatt lønn og eventuell annen godtgjøring i henhold til en allmenngjøringsforskrift.
For det andre kan en organisasjon med innstillingsrett etter arbeidstvistloven iverksette boikott overfor arbeidsgivere for å fremtvinge etterlevelse av allmenngjøringsforskriften.
For det tredje er det regler om informasjons- og påseplikt for oppdragsgivere. Dette innebærer at oppdragsgivere i kontrakter med entreprenører eller leverandører, skal informere om at virksomhetens arbeidstakere minst har de arbeids- og lønnsvilkår som følger av den aktuelle allmenngjøringsforskriften. Det skal også iverksettes systemer og rutiner for å undersøke og om nødvendig følge opp at forskriftene etterleves.
Dette er alvorlige virkemidler, men manglende overholdelse av forskriftenes minstekrav kan i verste fall få store samfunnsmessige konsekvenser. Det er derfor viktig at alle virksomheter som potensielt er omfattet av forskriftenes virkeområde, undersøker nøye om de er omfattet, og sørger for at forskriftens minstekrav overholdes.