Dommen tydeliggjør at når det først foreligger en vesentlig særinteresse for en aksjonær i en sak om søksmål mot andre eller om andres ansvar, skal det lite til før aksjonæren er inhabil. Avgjørelsen styrker minoritetsvernet og gir viktige presiseringer av habilitetsreglene i aksjeselskaper.

Sakens bakgrunn

Saken gjaldt en aksjonærkonflikt om salg av de operative datterselskapene i et konsern. Aksjene ble først solgt til et nystiftet selskap eid av én av aksjonærene, og deretter videresolgt til et annet selskap eid av samme aksjonær sammen med to øvrige aksjonærer. En fjerde aksjonær mente salgene var gjort til underpris og krevde ekstraordinær generalforsamling for å behandle forslag om å reise søksmål. Forslagene fikk ikke flertall, som følge av at de aksjonærene som eide kjøperselskapet, stemte imot.

Spørsmålet for Høyesterett var om de tre aksjonærene var inhabile til å delta i avstemningene etter aksjeloven § 5-3 fjerde ledd.

Om aksjonærenes inhabilitet etter aksjeloven § 5-3

Aksjeloven § 5-3 fjerde ledd angir to ulike situasjoner hvor aksjonærene forbys å delta i avstemning om søksmål. Der saken gjelder søksmål mot aksjonæren selv, gjelder ingen ytterligere vilkår for inhabilitet. Gjelder saken derimot gjelder søksmål mot eller ansvar for andre, må inhabilitet vurderes konkret. Vurderingstemaet er om aksjonæren «har en vesentlig interesse i saken som kan være stridende mot selskapets.»

I denne saken var det ikke bestridt at aksjonærene hadde en vesentlig interesse i saken. Det sentrale spørsmålet var derfor om kan-kriteriet var oppfylt ved at det forelå en interessemotsetning, altså om aksjonærens interesse kunne stride mot selskapets.

Høyesteretts vurdering

Høyesterett kom, i likhet med tingretten og lagmannsretten, til at aksjonærene hadde en vesentlig interesse som kan stride mot selskapets interesse, og at de dermed var inhabile til å delta i avstemningen, jf. aksjeloven § 5-3 fjerde ledd. Søksmålet som var foreslått tatt ut hadde til formål å reversere en transaksjon som ble pretendert å ha skjedd til underpris, og aksjonærenes eierposisjon i det selskapet som var foreslått saksøkt innebar at aksjonærene hadde en vesentlig interesse i at søksmålet ikke førte frem. Det var derfor ikke nødvendig å ta prejudisiell stilling til om overføringen faktisk skjedde til underpris, slik lagmannsretten hadde gjort.

I dommen kommer Høyesterett med viktige presiseringer. Dersom det først er påvist en slik vesentlig interesse, skal det lite til før aksjonæren er inhabil etter bestemmelsen. Høyesterett uttaler at det etter ordlyden ikke er nødvendig at det er motstridende interesser – det er tilstrekkelig at det kan være det. Vurderingstemaet for «kan»-vilkåret er om interessen er egnet til og har en reell mulighet for å stride mot selskapets interesse.

Videre understreker Høyesterett at det i habilitetsvurderingen ikke er nødvendig å ta stilling til om det er i selskapets beste interesse å reise søksmål. Denne vurderingen skal avgjøres av generalforsamlingen, lovlig sammensatt.

Dommens betydning

Dommen klargjør rekkevidden av habilitetsreglene for aksjonærene og styrker rettssikkerheten for minoritetsaksjonærer, i tillegg til at den tydeliggjør rammene for korrekt beslutningsprosess i aksjeselskaper. Aksjonærer som har særinteresser i utfallet i saker om søksmål, må utelukkes fra å stemme i generalforsamlingen. Det må i alle tilfeller vurderes om en påstått interesse kan være kvalifisert vesentlig. Dersom den er det, vil veien til inhabilitet være kort. Det vil ikke være av betydning for habilitetsvurderingen om søksmålet er i selskapets beste interesse.

Har du spørsmål om habilitetsreglene eller andre problemstillinger innen selskapsrett, er du velkommen til å ta kontakt med våre advokater.