Lov om register over reelle rettighetshavere trådte i kraft den 1. oktober 2024, og pålegger de fleste norske virksomheter å identifisere og registrere sine reelle rettighetshavere. Formålet er øke åpenhet og å motvirke hvitvasking, terrorfinansiering og økonomisk kriminalitet.

Plikten til å registrere reelle rettighetshavere gjelder for alle juridiske personer, enheter og andre sammenslutninger som driver virksomhet eller er registrert i Norge. Dette inkluderer blant annet aksjeselskaper og norske filialer av utenlandske selskaper.

Under følger en kortfattet oversikt over hvilke opplysninger som må innhentes for å registrere reelle rettighetshavere og hva som kreves for å oppfylle plikten.

Har du spørsmål eller behov for juridisk bistand i denne prosessen, er du velkommen til å kontakte oss.

Hvem er en reell rettighetshaver

En reell rettighetshaver er en fysisk person som kontrollerer eller eier virksomheten, selv om de ikke nødvendigvis står oppført som eiere på papiret. Den reelle rettighetshaveren er følgelig en fysisk person som oppfyller ett eller flere av følgende kriterier:

• Direkte eller indirekte eier mer enn 25% av aksjene i selskapet
• Direkte eller indirekte kan stemme for mer enn 25% av stemmerettighetene i selskapet
• Direkte eller indirekte kan utnevne eller avsette mer enn halvparten av selskapets eller sammenslutningens styremedlemmer eller tilsvarende
• Direkte kan utøve kontroll over virksomheten på annen måte

En posisjon innehas indirekte når vedkommende direkte eller gjennom andre juridiske personer, enheter, sammenslutninger eller arrangementer, har rett til å stemme for halvparten eller mer av stemmerettighetene, eller utpeke eller avsette halvparten eller mer av styremedlemmene eller tilsvarende, i juridiske personer, enheter, sammenslutninger eller arrangementer som alene eller til sammen innehar nevnte posisjoner i registreringspliktig.

For å identifisere selskapets reelle rettighetshavere, må selskapet innhente informasjon fra blant annet stiftelsesdokument, aksjeeierbok eller aksjonæravtaler. Der det er relevant, må selskapet også innhente informasjon om eventuelle andre avtaler eller ordninger som styrer utøvelsen av eierskap og stemmerettigheter i selskapet, for å finne ut hvem som kan utøve kontroll over selskapet.

Dersom den registreringspliktige ikke har reelle rettighetshavere, skal de i stedet registrere opplysninger om daglig leder og styremedlemmer eller personer i tilsvarende posisjoner.

Hvordan registrere?

Det er styret som har ansvaret for at virksomheten oppbevarer og registrerer opplysninger om hvem som er virksomhetens reelle rettighetshavere. Registeret føres av registerenheten i Brønnøysund. Registreringen skjer via Altinn ved bruk av følgende lenke: Altinn – Registrere reelle rettighetshavere

Følgende opplysninger om de identifiserte reelle rettighetshaverne skal registreres:

• Fullt navn
• Fødselsnummer eller D-nummer (eventuelt fødselsdato hvis dette ikke finnes)
• Bostedsland og statsborgerskap
• Dokumentasjonen som ble brukt for å identifisere sine reelle rettighetshavere

Registeret skal være oppdatert til enhver tid, og ved endringer i reelle rettighetshavere må virksomheten innhente og registrere informasjon om nye reelle rettighetshavere så snart som mulig. Informasjonen om tidligere reelle rettighetshavere må likevel oppbevares i 10 år etter at de trer ut av rollen. Dersom selskapet opphører, gjelder en oppbevaringsplikt på 5 år etter opphør.

Hva skjer ved manglende registrering?

Virksomheter som ikke registrerer eller oppdaterer reelle rettighetshavere, kan ilegges en tvangsmulkt inntil forholdet er rettet:

• Et halvt rettsgebyr (NOK 638,50) per dag i de første åtte ukene
• Ett rettsgebyr (NOK 1 277) per dag i de neste ti ukene
• Ett og et halvt rettsgebyr (NOK 1915,50) per dag for påfølgende uker

Tidsfrist for registrering

Alle registreringspliktige virksomheter må registrere reelle rettighetshavere senest 14 dager etter at virksomheten er registrert i et offentlig register. Ved endringer, skal også registrerte opplysninger oppdateres senest innen 14 dager.

For å gi virksomhetene tilstrekkelig tid til å innhente og registrere de nødvendige opplysningene, trer regelen om tvangsmulkt imidlertid først i kraft 31. juli 2025.