Svalbardloven – hvordan tolkes den?

Svalbardjusen skiller seg betydelig fra lover og regler på fastlandet og det er ofte usikkerhet knyttet til hvilke rammevilkår som gjelder, for næringsliv, forskning og forvaltning på Svalbard.

Eksempler på slike saker er vurderinger av om eierseksjonsloven gjelder på Svalbard, universitets- og høyskolelovens anvendelse for UNIS, regler for kommersiell turisttrafikk på Isfjorden, arbeidsvilkår og lønn på Svalbard og så videre.

Noen ganger kan «regelhull» få store konsekvenser og Stortinget har måttet gjøre lovendringer for eksempel om eierseksjonsloven og regler om porto på Svalbard.

Illustrerende for for utfordringene med å stadfeste hvilke regler som gjelder på Svalbard, er saker hvor for eksempel sentralforvaltningen er blitt erstatningsansvarlig på grunn av manglende hjemmel for inngripende vedtak.

Høyesterett ga i 2007 medhold i en sak mot staten om tolkningen av svalbardloven § 2, som fortsatt bestemmer vurderingen av reglene som gjelder på Svalbard.

I den siste tiden har vi nok en gang bistått reiselivsnæringen med å begrense varslede ferdselsrestriksjoner på Svalbard.