Torsdag 29. juni fremmet Arbeids- og sosialdepartement forslag til endringer i arbeidsmiljøloven. Vi tok en prat med to av advokatene i vår arbeidslivsavdeling, Sten Foyn og Rajvinder Bains, om hva forslaget betyr.

Hva er bakgrunnen for forslaget?

Forslaget går rett inn i flere pågående og betente diskusjoner, sier Sten Foyn, partner i arbeidslivsavdelingen, nemlig om adgangen til midlertidig ansettelse og spørsmålet om det er tillatt med fast ansettelse uten garantilønn.

Foyn forklarer at slike avtaler innebærer at en person er fast ansatt hos f.eks. et bemanningsforetak, men uten å få garanti for arbeid eller lønn i perioden vedkommende ikke leies ut til kunder. Slike avtaler ligner en «rammeavtale», som ikke garanterer for noe arbeid. Arbeiderpartiet har signalisert at man ønsker å forby såkalte «nulltimerskontrakter». Lovforslaget synes å være uttrykk for regjeringens ønske om å delta i denne debatten med egne løsninger.

Hva innebærer de nye reglene?

Den ene delen av forslaget går ut på å innføre en definisjon av «fast arbeid» i loven. En slik definisjon finnes ikke i dag. Det viktigste med definisjonen er at den presiserer at «arbeidstakeren [må] sikres forutsigbarhet for arbeid i form av et reelt stillingsomfang.»

Derimot innebærer forslaget ingen plikt til å innføre garantilønn mellom oppdrag.

Definisjonen av fast ansettelse er i hovedsak en lovfesting og tydeliggjøring av regler som allerede gjelder i dag. Slik sett er ikke dette noe nytt, uttaler Foyn. Fordelen er at det blir lettere for folk å finne frem i regelverket ved at definisjonen blir tatt direkte inn i arbeidsmiljøloven.

Et hovedspørsmål blir som før hvor forutsigbart arbeidet må være for ikke å bli bedømt etter de strenge reglene om midlertidig ansettelse. Her gir forslaget ingen klargjøring.

I tillegg foreslås det at bemanningsforetak skal få et nytt grunnlag å ansette midlertidig på:

Det blir etter forslaget tillatt å ansette midlertidig i et bemanningsforetak når den ansatte skal leies ut som vikar i innleiebedriften.

Dette er den viktigste endringen i lovforslaget, forteller advokat Raj Bains. Forslaget gir en egen regel om midlertidig ansettelse for bemanningsselskaper for tilfeller der innleier har behov for en vikar. Dette vil  gjelde uavhengig av om vikarbyrået selv har et «permanent» behov for å leie ut arbeidstakere. Dette er nytt og forslaget blir nok politisk omstridt, sier Bains.

Departementet vurderer i tillegg å innføre kvotebegrensninger for antall innleide per virksomhet i enkelte bransjer, og da med spesielt fokus på bygg- og anleggsbransjen.

Formålet med en kvote vil være å begrense omfanget av innleie, og gjennom dette støtte opp om faste og direkte ansettelser, forutsigbare lønns- og arbeidsvilkår og fortsatt god kompetanseutvikling og rekruttering av unge til bransjen(e). På dette feltet er det foreløpig ikke fremmet noe lovforslag. Departement ønsker først og fremst synspunkter fra høringsinstansene eller andre som er engasjert i temaet.

Hvem tjener egentlig på de nye reglene?

Departementet gir uttrykk for at man både skal sikre større trygghet i faste arbeidsforhold og bidra til mer hensiktsmessige regler for ansettelse i bemanningsforetak, sier Foyn. Begge deler vil nok imidlertid være omstridt. Opposisjonen vil trolig mene at reglene ikke går langt nok i å sikre forutsigbarhet i faste arbeidsforhold og at det er uheldig at bemanningsforetakene får en særregel for midlertidig tilsetting.

Tror dere disse reglene blir vedtatt og når vil dette eventuelt skje?

Fristen for å inngi svar til høringen er 29. september 2017. Det betyr at det ikke skjer noe før stortingsvalget 11. september 2017, som vil være helt avgjørende avslutter Foyn og Bains.