Redusert dødelighet i oppdrettsnæringen 

Regjeringen vil at det skal være en målsetning å få dødeligheten ned mot 5% for alle fiskearter i akvakultur. Forslaget omfatter dermed også rensefisk. Regjeringen foreslår ikke at dette målet skal innføres som et selvstendig krav i regelverket, men at regelverket skal bidra til å oppnå målet.  

Meldingen presenterer få konkrete virkemidler for å oppnå målet om maksimalt 5% dødelighet. I stortingsmeldingen nevnes kort et forslag til et prikksystem, der velferd- eller dødelighetsovertredelser vil gi anmerkning, men det presiseres at det vil være behov for å se nærmere på hvordan et slikt system kan tilpasses regelverket som omhandler velferd. Videre nevnes muligheten for å innføre en fiskegruppeidentitet som følger fisken gjennom hele produksjonen, slik at det vil bli mulig å beregne dødelighet gjennom hele produksjonssyklusen. 

Det fremstår uklart om målsetningen om 5% dødelighet knytter seg til alle faser i produksjonen eller om det er begrenset til produksjon i sjøfasen. Regjeringen viser til at omtrent fem prosent av alle lokalitetene for laks og regnbueørret hadde en dødelighet under fem prosent i sjøfasen i 2021, men at det krever mer kunnskap og nærmere utredninger for å ha det samme grunnlaget for vurderinger av dødeligheten hos settefisk. 

Regjeringen foreslår ikke dødelighet som indikator i trafikklyssystemet, og mener andre virkemidler vil være mer målrettede . I den forbindelse vises det til at det i den kommende havbruksmeldingen vil gjøres en helhetlig gjennomgang av tillatelsessystemet, som blant annet inkluderer hensynet til dødelighet og trafikklyssystemet, og hvordan ulike insentiver kan stimulere til ønsket utvikling.  

Forbud mot bruk av triploid fisk i matfiskproduksjon

I meldingen foreslås det å ikke tillate bruk av triploid fisk i kommersiell matfiskproduksjon. Forslaget opprettholder dagens praksis, og begrunnes med manglende dokumentasjon på at metoden ivaretar fiskevelferd på en tilfredsstillende måte. Meldingen understreker at dersom produksjon av steril fisk skal være tillatt i kommersiell matfiskproduksjon, må velferdskonsekvensene dokumenteres grundig, og metoden må være egnet for den aktuelle fiskeartens velferd. Velferdsdokumentasjonen må blant annet påvise at metoden fremmer egenskaper som sikrer fisken god fysisk helse og funksjon. Dermed vil det være behov for ytterligere forskning og utvikling for å kunne ta i bruk i steril fisk i kommersiell skala. 

Skjerpede krav til bruk av rensefisk 

Det foreslås at spesielt sårbare arter av rensefisk skal fases ut.   Regjeringen foreslår en varig og planmessig forbedring av velferden for rensefisk i oppdrettsnæringen. Dette innebærer blant annet at aktører som benytter rensefisk, må kunne dokumentere at kravene i velferdsregelverket etterleves og at dødeligheten reduseres på en planmessig måte. De foreslåtte kravene kan medføre økte kostnader og begrensninger for oppdrettere som benytter rensefisk til bekjempelse av lakselus. 

Straff, administrativ inndragning og overtredelsesgebyr 

Regjeringen vil vurdere både å heve strafferammen, innføre administrativ inndragning og øke det maksimale overtredelsesgebyret ved overtredelser av dyrevelferdsloven. Dette er forslag som vil kreve nærmere utredninger. 

Regjeringen vil utrede økning av strafferammen ved grove brudd på dyrevelferdsloven fra 3 år til inntil 6 år. Regjeringen mener dagens strafferamme oppfattes som lav i forhold til allmenn samfunns- og rettsoppfattelse for de mest alvorlige og grove brudd på regelverket. Forslaget er begrunnet i at idømte straffer har økt, og at det innenfor dagens regelverk er lite rom for å øke straffen for grove brudd på loven.  

Regjeringen vil utrede innføring av administrativ inndragning av utbytte eller fortjeneste ved brudd på dyrevelferdsloven. Dyrevelferdsloven har i dag ingen bestemmelse om administrativ inndragning av utbytte eller fortjeneste ved brudd på dyrevelferdsloven der vilkårene for å kunne idømme straff ikke er oppfylt.  

Regjeringen vil vurdere å øke det maksimale overtredelsesgebyret for overtredelser av dyrevelferdsloven for virksomheter innenfor havbruk. I meldingen fremgår det at størrelsen på dagens overtredelsesgebyr har liten effekt overfor virksomheter med svært stor omsetning, og at gebyret ikke gjenspeiler eventuell fortjeneste som følge av regelverksbruddet.  

Forslag om å utrede, innføre og tydeliggjøre flere krav i regelverket med mål om å styrke velferd for oppdrettsfisk 

Regjeringen foreslår også en rekke andre endringer i regelverket: 

• Innføre krav om tiltak som effektivt forebygger påslag av lakselus både på lokalitetsnivå og områdenivå. 

• Innføre krav til fiskevelferd ved godkjenning av servicefartøyer eller andre mobile anlegg der akvakulturdyr behandles og håndteres. 

• Forslag om tydeligere krav til risikostyring og internkontroll i havbruksnæringen. 

• Forslag om å tydeliggjøre krav til velferdskompetanse for slakterier og tilvirkingsanlegg.  

• Forslag om å utrede krav om sertifisering/godkjenning av bedøvelses- og avlivingsutstyr og av ny teknologi og metoder som har helse- og velferdsmessige konsekvenser for fisken. 

Det vil være behov for nærmere utredninger og høringer før flere av forslagene eventuelt kan gjennomføres. 

Dyrevelferdsmeldingen kan du lese her: Meld. St. 8 (2024–2025) – regjeringen.no