Nyhet / 27.04.2020

Hva innebærer den nye forretningshemmelighetsloven for arbeidsgivere? – Noen praktiske tips

Skrevet av Clara Chang

For å beskytte egen konkurranseevne i markedet vil arbeidsgivere ofte ha stor interesse av å holde konkurransesensitiv informasjon hemmelig. Nylig ble EUs forretningshemmelighetsdirektiv gjennomført i norsk rett. Regelverket om vern av forretningshemmeligheter er nå samlet i én egen lov.

Den nye forretningshemmelighetsloven har til formål å gi økt oversikt og forutberegnelighet for næringslivets aktører og arbeidstakere, i tillegg til å gjøre håndhevingen mer effektiv. Forretningshemmelighetsloven er sanksjonert og kunngjort. Nå gjenstår kun et vedtak om ikrafttredelse som trolig vil skje i løpet av 2020.

Data protection privacy concept. GDPR. EU. Cyber security network. Business man protecting his data personal information. Padlock icon and internet technology networking connection on virtual interface blue background.

Loven verner bare om forretningshemmeligheter

Forretningshemmeligheter innebærer at informasjonen må være:

(i)  Hemmelig;
(ii) Ha kommersiell verdi; og
(iii) Være hemmeligholdt gjennom rimelige tiltak.

Hemmeligholdt forretningsinformasjon innebærer at opplysningen må være utilgjengelig og ukjent for allmennheten. Alminnelige erfaringer og ferdigheter som arbeidstakere tilegner seg under arbeidsforholdet faller derfor utenfor.

Opplysningen må også ha en viss kommersiell verdi for å nyte vern. Typiske eksempler på slik informasjon er teknologisk informasjon, forretningsopplysninger, samt «know how»-kunnskap i arbeidsgiverselskapet, som arbeidstakere blir kjent med under arbeidsforholdet.

I tillegg er det et vilkår at arbeidsgiver har truffet rimelige tiltak for å sikre hemmelighold av opplysningene. Hva som utgjør rimelige tiltak vil bero på en konkret vurdering.

Loven beskytter mot urettmessig inngrep

Forretningshemmelighetsloven beskytter mot urettmessig inngrep og medvirkning til inngrep i forretningshemmeligheter. Med urettmessig inngrep menes:

(i)   å tilegne seg forretningshemmelig informasjon uten tillatelse;
(ii)  å bruke en forretningshemmelighet uten lov; eller
(iii) å formidle forretningshemmeligheter til uvedkommende.

For å beskytte egen konkurranseevne i markedet, anbefaler vi at hver enkelt arbeidsgiver jevnlig foretar en konkret vurdering av om egne forretningshemmeligheter er tilstrekkelig hemmeligholdt.

Noen praktiske råd

  • Arbeidsgiver bør identifisere og være bevisst på hvilke konkrete opplysninger som er konkurransesensitive i egen virksomhet.
  • Arbeidsgivere bør vurdere om interne retningslinjer om konfidensialitet er tilstrekkelig, eller om forretningshemmelighetene bør gjøres utilgjengelige. Sistnevnte kan eksempelvis gjennomføres ved passordbeskyttelse og annen tilgangsbegrensning.
  • Vi anbefaler at alle arbeidsgivere sørger for å avtalefeste konfidensialitet, i tillegg til å ha interne retningslinjer for å bevisstgjøre ansatte. For eksempel vil det kunne være hensiktsmessig å understreke at enkelte opplysninger anses som forretningshemmeligheter i lovens forstand. På den måten skapes ingen tvil.
  • Dersom den ansatte har, eller antas å ha hatt, tilgang til forretningshemmeligheter, bør arbeidsgiver ved opphør av arbeidsforhold understreke at taushetsplikten også gjelder etter arbeidsforholdets opphør. I tillegg anbefaler vi at arbeidsgiver vurderer å gjøre oppmerksom på at brudd på taushetsplikten vil kunne være straffbelagt. Vi opplever forbausende ofte at betrodde medarbeidere ikke forstår hva som er taushetsbelagt eller hvor streng taushetsplikten er.

Vi understreker at hver enkelt arbeidsgiver må foreta en konkret vurdering av om det er truffet rimelige tiltak for å holde forretningsopplysninger hemmelige.

Vi i Advokatfirmaet Haavind bistår i slike prosesser og anbefaler at alle arbeidsgivere oppdaterer egne rutiner i tråd med den nye forretningshemmelighetsloven.

Kontaktpersoner