Nyhet / 13.12.2019

Endringer i aksjeloven og allmennaksjeloven med virkning fra 1. januar 2020

Skrevet av Tormod Fjellgård

Den 6. desember 2019 vedtok Stortinget endringer i aksjelovene. Endringsloven som trer i kraft fra årsskiftet (med noen mindre unntak), endrer blant annet reglene om avtaler med nærstående og selskapsfinansierte aksjeerverv. Saksbehandlingsreglene i aksjeloven § 3-8 forenkles. Videre innføres et konsernunntak i aksjeloven § 8-10, mens unntaket for eiendomsselskaper oppheves.

Aksjeloven § 3-8

Aksjeloven § 3-8 oppstiller særlige regler for avtaler med personer som har nær tilknytning til selskapet. Endringsloven utvider personkretsen (fra aksjeeier og aksjeeiers morselskap samt deres nærstående, styremedlem og daglig leder) til også å omfatte avtaler med nærstående til styremedlemmer og daglig leder.

På den annen side vil ikke § 3-8 lenger gjelde for avtaler selskapet inngår med en som «opptrer i forståelse med» aksjeeier mv.

Terskelen for at § 3-8 skal komme til anvendelse, er at den virkelig verdi av selskapets ytelse etter avtalen overstiger 2,5 % av selskapets balansesum. Terskelverdien var tidligere 10 % av aksjekapitalen.

Unntaket for avtaler der selskapets ytelser er under et visst minstebeløp videreføres, men beløpsgrensen økes fra kr 50 000 til kr 100 000.

Styret skal som tidligere sørge for at det utarbeides en redegjørelse for avtalen. I tillegg må styret nå avgi en erklæring om at avtalen er i selskapets interesse, at det er rimelig samsvar mellom ytelsene og at kravene i aksjeloven § 3-4 om forsvarlig egenkapital og likviditet er oppfylt. Både redegjørelsen og erklæringen skal signeres av alle styremedlemmer og sendes til samtlige aksjonærer og til Foretaksregisteret.

Kompetansen til å godkjenne avtalen flyttes fra generalforsamlingen til styret. Er ikke avtalen godkjent av styret, blir den ugyldig dersom avtalemotparten ikke var i aktsom god tro med hensyn til godkjennelsen.

Det er fremhevet i forarbeidene (Prop. 135 L (2018 – 2019)) at det bare er overtredelse av kravet om styregodkjenning av avtalen, og ikke kravet til redegjørelse og erklæring, som kan medføre at avtalen blir ugyldig.

aksjeloven

Aksjeloven § 8-10

Aksjeloven § 8-10 regulerer selskapets adgang til å gi bistand til tredjepersoners erverv av aksjer i selskapet. Etter gjeldende rett kan selskapet stille midler til rådighet eller yte lån eller sikkerhet i forbindelse med tredjepersons erverv av aksjer i selskapet (eller selskapets morselskap) innenfor rammen av det selskapet kan benytte til utdeling av utbytte og forutsatt at det stilles betryggende sikkerhet for tilbakeføring av bistanden.

Reglene om slik finansiell bistand endres for det første ved at det innføres et unntak fra utbyttebegrensingen i de tilfeller kjøper inngår i, eller etter oppkjøpet vil danne, konsern med selskapet (”konsernunntaket”). Selskapet må imidlertid også i disse tilfellene oppfylle øvrige vilkår i § 8-10, og det må følge saksbehandlingsreglene omtalt nedenfor.

For det andre fjernes kravet om at det skal stilles betryggende sikkerhet. Forarbeidene fremhever imidlertid at vilkåret om at bistanden fra selskapet skal ytes på vanlige forretningsmessige vilkår og prinsipper normalt vil medføre at sikkerhet må stilles. Etter vår oppfatning kan det likevel ikke gjelde noe ubetinget krav om etablering av sikkerhet så lenge målselskapets interesse i oppkjøpet og bistanden kan begrunne at det ikke stilles sikkerhet.

For det tredje skjerpes saksbehandlingsreglene for finansiell bistand. Styret skal i tillegg til en redegjørelse for bistanden avgi en egen erklæring om at det er i selskapets interesse å yte bistanden, og at kravet til forsvarlig egenkapital og likviditet i § 3-4 vil være oppfylt. Redegjørelsen og erklæringen skal vedlegges innkallingen til generalforsamlingen, som med 2/3-flertall må godkjenne styrets vedtak om å yte finansiell bistand. Redegjørelsen og erklæringen skal også meldes til Foretaksregisteret.

For det fjerde oppheves forskriftsunntakene for enkelte typer eiendomsselskaper samt departementets adgang til å dispensere fra § 8-10. Det innebærer blant annet at et eiendomsselskap nå bare kan stille pant i eiendommer ved oppkjøpsfinansiering innenfor rammene av § 8-10 og bare dersom saksbehandlingsreglene for slik bistand følges.

ALLMENNAKSJELOVEN

Endringer i allmennaksjeloven

For allmennaksjeselskaper er det gjort endringer i §§ 3-8 og 8-10, som i det alt vesentlige tilsvarer endringene i aksjeloven, med unntak av at det for allmennaksjeselskaper ikke gjelder noe konsernunntak fra § 8-10.

Allmennaksjeloven er også endret på andre punkter som ledd i gjennomføringen av EU direktiv 2017/828 om endring av direktiv 2017/36/EF (aksjonærrettighetsdirektivet). I så måte er det i § 2-10a innført regler om såkalt etterstiftelse. Reglene innebærer at generalforsamlingen skal godkjenne avtaler om erverv av eiendeler fra en aksjeeier eller stifter som ikke er angitt i stiftelsesdokumentet, der ervervet skjer innen to år etter at selskapet er registrert, og den virkelige verdien av selskapets ytelse overstiger 10 % av samlet pålydende og overkurs på aksjene i selskapet.

For noterte allmennaksjeselskaper er det videre i §§ 3-10 til 3-19 gitt egne regler om selskapets vesentlige avtaler med tilknyttede parter. I de nye bestemmelsene endres terminologien for det personelle virkeområdet fra «nærstående» til «tilknyttede parter», slik dette er definert i regnskapsloven § 7-30b. Det innføres også et habilitetskrav, ved at stemmerett i generalforsamlingen ikke kan utøves av den tilknyttede parten. I tillegg skal det utarbeides og offentliggjøres en melding om enhver vesentlig avtale mellom selskapet og en tilknyttet part.

Gjeldende regler om retningslinjer for lønnspolitikken utvides for noterte allmennaksjeselskaper, mens reglene for unoterte allmennaksjeselskaper oppheves. Utvidelsen består blant annet i at de noterte selskapene må utarbeide en årlig lønnsrapport, som også skal vise hvordan retningslinjene er fulgt opp (§ 6-16b). Rapporten skal behandles av generalforsamlingen (rådgivende avstemming). Videre skal retningslinjene offentliggjøres på selskapets hjemmeside.

  • Tormod Fjellgård

    Markeds- og kommunikasjonsansvarlig

    Tormod er ansvarlig for markedsføring og kommunikasjon hos Haavind, og ansvarlig redaktør for nettsidene.