Nyhet / 05.02.2018

Virkningen av eget betalingsmislighold ved tegning av aksjer

Skrevet av Herman Bondeson & Matias L’Abée-Lund

Høyesterett avgjorde nylig at en aksjetegners betalingsforpliktelse ikke bortfaller selv om fristen i aksjelovens 10-9 tredje ledd for å melde kapitalforhøyelsen til Foretaksregisteret er utløpt når dette skyldes tegneres eget betalingsmislighold. Vi ser nærmere på dommen.

Bakgrunnen for saken var en emisjon i Ree Minerals AS hvor det ble sendt ut tegningsinnbydelse til selskapets aksjonærer. Norman Finans AS undertegnet på tegningsinnbydelsen, som ga Ree Minerals AS’ styreleder en ugjenkallelig fullmakt til å tegne aksjer på selskapets vegne. Fullmakten var på MNOK 12. Tegningsinnbydelsen var betinget av at Norman Finans AS også fikk opsjon på ytterligere aksjetegning, en betingelse som ble godtatt av Ree Minerals AS per e-post før aksjetegningen.

Emisjonen ble besluttet i generalforsamling, men til tross for gjentatte forsøk fra Ree Minerals AS, ble ikke tegningsbeløpet innbetalt av Norman Finans AS. Emisjonen kunne derfor ikke gjennomføres.

Både tingretten og lagmannsretten frifant Norman Finans AS for plikten til å betale tegningsbeløpet. Avgjørende vekt ble lagt på ordlyden i aksjeloven 10-9 tredje ledd, om at tegningsplikten ikke lenger er bindende når kapitalforhøyelsen ikke meldes til foretaksregisteret innen 3 måneders fristen fra tegningsfristens utløp.

Høyesterett tok først stilling til om Norman Finans AS var avtalerettslig forpliktet til å betale tegningsbeløpet. Etter en konkret vurdering kom Høyesterett til at det var fremsatt et tilbud om tegning som hadde blitt akseptert av Norman Finans AS. Spørsmålet ble derfor om forpliktelsen hadde falt bort som følge av reglene i aksjeloven § 10-9.

I henhold til aksjeloven må emisjonen meldes til foretaksregisteret innen 3 måneder etter tegningsfristens utløp. Etter utløpet av fristen kan ikke registrering finne sted og ”tegningene av aksjer er da ikke lenger bindende”, jf. aksjeloven § 10-9 (3).

Bestemmelsen er ment å fungere som et oppfyllelsespress for selskapet til å melde emisjonen til Foretaksregisteret innen rimelig tid etter aksjetegningen er gjennomført, og lovgiver har med dette tatt et bevisst valg om bortfall av tegning og tegnerens innskuddsforpliktelser dersom emisjonen ikke registreres innen fristen.

Høyesterett fant at dette stiller seg annerledes hvor tegneren selv er årsaken til at registreringen ikke kan gjennomføres.

Det avgjørende for Høyesterett synes å ha vært prinsippet om at en avtalepart ikke kan «hevde seg ubundet på grunnlag av alminnelige regler om ugyldighet og mislighold, når det er hans eget forhold som er grunnen til ugyldigheten eller misligholdet».

Dette rettsprinsippet om at en part «shall not benefit from its own wrongdoing» har røtter dypt ned i alminnelig obligasjonsrett. Høyesterett mente at dersom lovgiver hadde ment å fravike prinsippet, så måtte dette «klart ha fremgått» av lovforarbeidene, noe det ikke gjorde.

Dommens betydning for rettstilstanden

Dommen innebærer at en tegner vil være ansvarlig for å innbetale tegningsbeløpet også etter utløpet av tegningsfristen. Selskapet kan kreve dom for naturaloppfyllelse av tegningsavtalen, dvs. at tegneren skal innbetale tegningsbeløpet. Når innbetalingen er gjort, plikter selskapet å gjennomføre en ny emisjon, hvor tegneren får rett til aksjer.

I samsvar med alminnelige avtalerettslige regler vil tegneren videre være fullt ut ansvarlig for eventuelle kostnader som følge av eget betalingsmislighold, og selskapet kan prinsipielt kreve erstatning for slike merutgifter. Dommen (HR-2018-111-A) kan leses her (Lovdata).