Med overgangen til 2016 følger endringer i finanslovgivningen. Våre advokater og eksperter på området vil i denne artikkelen oppsummere de viktigste endringene.

Finansforetaksloven i kraft fra 1. januar 2016

Etter omfattende forberedelser trådte Lov om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven) i kraft 1. januar 2016. Finansforetaksloven er ment i stor grad å samordne et spredt regelverk for ulike typer finansforetak og erstatter sparebankloven, forretningsbankloven, finansieringsvirksomhetsloven og banksikringsloven samt deler av forsikringsvirksomhetsloven.

Selv om den nye loven medfører en videreføring av mye av det eksisterende regelverket, stilles det i loven også til dels nye og endrede krav til finansforetakene. Som en følge av dette er lovens hovedregel at finansforetak som allerede driver virksomhet når loven trer i kraft får en omstillingsperiode på ett år fra lovens ikrafttredelse på å oppfylle de nye kravene.

I forbindelse med ikrafttredelsen av loven fastsatte Finansdepartementet også sent i desember en forskrift om overgangsregler mv. til finansforetaksloven. Forskriften er ment å gi midlertidige bestemmelser inntil et samlet og oppdatert forskriftsverk er på plass.

Referanserenteloven i kraft fra 1. januar 2016

En referanserente er en rente som benyttes for blant annet å bestemme betalinger i finansielle kontrakter og for å verdsette finansielle instrumenter. Den sentrale referanserenten i Norge er NIBOR.

Etter avdekking av misbruk og manipulasjon i mange land har man både i EU og i Norge hatt et fokus på reguleringen av fastsettelsen av referanserenter. Oslo Børs har fra 9. desember 2013 og på oppdrag fra Finans Norge (finansnæringens hovedorganisasjon), hatt ansvaret for å beregne NIBOR som snittet av kvoteringer fra følgende panelbanker:

• DNB
• Danske Bank
• Handelsbanken
• Nordea Bank Norge
• SEB
• Swedbank

Nibor fastsettes hver virkedag klokken 12:00 for 1 uke og 1, 2, 3 og 6 måneder. Daglig beregninger finnes på Oslo Børs` nettsider. Andre perioder må avtales i swap-markedet.

Fastsettelsen av NIBOR og overvåkningen av panelbankenes innrapportering har frem til nå vært underlagt et regelverk fastsatt av Finans Norge samt verdipapirhandellovgivningen.

Lov om fastsettelse av referanserenter (referanserenteloven) trådte imidlertid i kraft 1. januar 2016. Referanserenteloven oppstiller et generelt og overordnet regelverk for fastsettelsen av referanserenten og gir departementet vid forskriftshjemmel for både å fastsette unntak fra loven og gi regler om virksomhet som er regulert i henhold til loven. Det antas ikke at loven vil medføre noen reelle endringer i fastsettelsen av NIBOR, og gjeldende avtalemessige regelverk videreføres frem til 1. juli 2016.

Rentebegrensningsregelen strammes inn – endringer fra 1. januar 2016

Rentebegrensingsreglen som sjablongmessig begrenser rentefradraget mellom nærstående selskap ble innført i Norge med virkning fra 2014. Formålet var å begrense grenseoverskridende overskuddsflytting gjennom rentefradraget, men gjelder også helnorske foretaksgrupper ettersom EØS-avtalen begrenser nasjonal favorisering.

Begrensningen kommer kun til anvendelse hvis skattyters samlede netto rentekostnader overstiger et terskelbeløp på MNOK 5. Begrensingen kommer således til anvendelse dersom man med en rentesats på 2 % har en gjennomsnittlig lånesaldo på over MNOK 250, og med 5% rente over MNOK 100.

For å begrense en større del av fradragene som skyldes skatteplanlegging er rammen for skattemessig fradragsberettigede renter fra 1. januar 2016 redusert fra 30 % til 25 % av beregningsgrunnlaget, selskapets skattemessige «EBITDA» (resultat før renter, skatt og avskrivninger).

Forsinkelsesrenten satt ned fra 1. januar 2016

Fra 1. januar 2016 er forsinkelsesrenten satt ned med 0,25 % til 8,75 %. Se for øvrig Regjeringens egne nettsider for ytterligere informasjon.

Endringer i obligasjonsavtalen

Nordic Trustee ASA har over de senere årene etablert seg som den ledende aktøren i det nordiske obligasjonsmarkedet. I forbindelse med etableringen i de andre nordiske landende har det over tid pågått en prosess for å oppdatere standardmalen på obligasjonsavtale og term sheet. Noe av formålet med denne øvelsen har vært å forsøke å samordne de ulike standarddokumentene for obligasjonslån som har vært benyttet i de enkelte landene samt å gjøre nødvendige oppdateringer.

Arbeidet nærmer seg nå slutten, og en ny standardavtale vil trolig publiseres om kort tid. Kunder med erfaring fra det nordiske obligasjonsmarkedet vil fremdeles kjenne igjen strukturen og de fleste bestemmelsene i det nye standarddokumentet, med nødvendige justeringer og tilpasninger. Det legges også opp til alternative løsninger for at standarddokumentet skal kunne fungere i de enkelte nordiske landene.

Våre advokater følger utviklingen i marked og lovgivning og vil utover året følge opp med kommentarer, innsikt og oppdateringer.