Den alminnelige standardiserte kapitaliseringsrentesatsen var frem til vedtagelse av forskrift om kapitaliseringsrente etter skadeserstatningsloven i 2022 (FOR-2022-08-26-1482), fire prosent, og felles for både utmåling av personskadeerstatning og ekspropriasjonserstatning. Den standard rentesatsen var fastsatt i Høyesteretts avgjørelse Rt-2014-1203. For ekspropriasjon følger det videre av HR-2018-1715-A (Skeidar) avsnitt 35 flg. at dersom avkastningsforholdene i næringen gir grunnlag for å anvende en høyere sats, skal denne legges grunn. Videre skal det mye til for at kapitaliseringsrenten kan settes lavere enn den standardiserte satsen. Slik sett var den standardiserte kapitaliseringsrentesatsen et uttrykk for et alminnelig minste krav til tilpasningsplikt for ekspropriasjonssaker.

I forskrift om kapitaliseringsrente etter skadeserstatningsloven ble det forskriftsfestet nye satser for kapitaliseringsrente i personskadesaker. Forskriften trådte i kraft 1. oktober 2022. Kapitaliseringsrenten for framtidig erstatning, utbetalt med et engangsbeløp, er fastsatt til 2,5 %. For erstatning som forvaltes etter vergemålsloven er renten 1,5 %.

Forskriftens betydning ved utmåling av ekspropriasjonserstatning har vært tema i flere skjønnssaker etter forskriftens ikrafttredelse, blant annet i skjønnssak for utmåling av erstatning i forbindelse med bygging av ny E18 mellom Vinterbro og Retvet. Overskjønnet (LB-2022-51932) omfattet tre gårder i Ås og Nordre Follo, som avsto landbruksareal. Erstatningen for avståelse av landbruksareal beregnes ved at fremtidige tap neddiskonteres med en kapitaliseringsrente (nåverdi). Tingretten hadde fastsatt renten til 4 %. Under dissens (4-1) kom lagmannsretten til at kapitaliseringsrenten skulle settes til 2,5 %. Lagmannsretten bygde på at kapitaliseringsrenten i ekspropriasjonssaker følger renten i saker om personskadeerstatning.

Kjernen i lagmannsrettens resonnement var at ettersom rentesatsen i forskriften er begrunnet med et endret rentenivå i samfunnet, og man i ekspropriasjonssaker følger renten i personskadesaker, må rentesatsen i forskriften også gjelde ved ekspropriasjon.

I dom av 28. mai har Høyesterett i avdeling enstemmig slått fast at lagmannsretten i saken fra Ås og Nordre Follo bygde på feil rettsanvendelse da den kom til at kapitaliseringsrenten ved verdsettelse av landbruksareal skulle være 2,5 %.

Høyesterett viser til at den lavere renten i personskadesaker ikke er begrunnet i en justert forventet inflasjon eller endret økonomisk utvikling, men et ønske om mindre strenge krav til investeringsrisikoen for skadelidte i personskadesaker. Det innebærer en lemping av tapsbegrensningsplikten for de personskadelidte. Høyesterett viser videre til at det fremgår uttrykkelig av statsrådsforedraget til forskriften (PRE-2022-08-26-1482) at departementet ikke har vurdert hvilken betydning rentesatsen har for andre saksområder – ekspropriasjonserstatning er særskilt nevnt – og at det langt fra er sikkert at en tilsvarende kapitaliseringsrente bør gjelde der. Om og eventuelt i hvilken utstrekning forskriften bør ha betydning, må, ifølge Høyesterett, bero på en vurdering av tilpasningsplikten ved ekspropriasjon, og om de samme hensyn gjør seg gjeldende der som ved personskade.

Ettersom forskriften ikke er basert på et endret rentenivå i samfunnet, men derimot mindre strenge krav til skadelidtes tapsbegrensningsplikt, hviler lagmannsrettens avgjørelse ifølge Høyesterett på et uriktig rettslig premiss. Lagmannsretten foretar ikke noen nærmere vurdering av tapsbegrensningsplikten ved ekspropriasjon sammenlignet med personskade. Lagmannsrettens uttalelse om at det ikke er mulig å få kjøpt jordbruksjord i distriktet, er etter Høyesteretts syn klart nok ikke tilstrekkelig. Etter Høyesteretts syn bygger overskjønnet på uriktig rettsanvendelse når kapitaliseringsrenten ved ekspropriasjon fastsettes under henvisning til forskriften for personskade. Overskjønnet blir dermed opphevet.

Spørsmålet nå er om de særlige hensyn som begrunner lempingen av skadelidtes tilpasningsplikt kan overføres til ekspropriasjon. Det vil si om tilpasningsplikten som Høyesterett baserer seg på når den alminnelige renten ble satt til 4 % i Rt-2014-1203, skal justeres ved ekspropriasjon. Så vidt vi kan se, er det ingen holdepunkter i foreliggende rettskildemateriale for at tilpasningsplikten også på ekspropriasjonsrettens område skal endres. Det innebærer som utgangspunkt at renten i ekspropriasjonssaker fortsatt skal være 4 %, inntil endret rentenivå i samfunnet eventuelt tilsier en opp- eller nedjustering av den alminnelige satsen fastslått i Rt-2014-1203.

Utgangspunktet etter HR-2017-1715-A (Skeidar) er da at dersom avkastningen i næringen er mer enn 4 %, forutsettes reinvestering i samme æring. Dersom avkastningen i næringen er under 4 %, forutsettes reinvestering utenfor næringen, slik Høyesterett har anvist i Rt-2014-1203. Det gjelder også for skog- og landbrukseiendommer.