Regulatorisk rammeverk

Havbruk til havs forutsetter tildeling av tillatelse etter akvakulturloven. Det er fastsatt et eget tillatelesesystem for havbruk til havs med laks, ørret og regnbueørret. Tillatelser gis for inntil 25 år og skal knyttes til én bestemt lokalitet og ett bestemt anlegg.  

Akvakulturloven, matloven, dyrevelferdsloven, forurensningsloven og havne- og farvannsloven utgjør det sentrale rammeverket for selve akvakulturvirksomheten til havs. I høringsnotat av 28. november 2024 har Nærings- og fiskeridepartementet foreslått å presisere at arbeidsmiljølovens virkeområde omfatter havbruk til havs.

Laksetildelingsforskriften angir rammene for tildeling av tillatelser for havbruk til havs. Tillatelsessystemet kombinerer elementer fra tillatelsesreguleringene for akvakultur i kystnære sjøområder og for petroleumsaktiviteter.

Tildeling av tillatelser forutsetter at det er utført en offentlig overordnet konsekvensvurdering av aktuelle havområder. DNV har på oppdrag for Nærings- og fiskeridepartementet gjennomført en slik konsekvensvurdering av havområdene betegnet «Norskerenna sør», «Frøyabanken nord» og «Trænabanken» i rapporten Overordnet konsekvensvurdering av havbruk til havs Norskerenna Sør, Frøyabanken Nord og Trænabanken datert 21. oktober 2024. Den overordnede konsekvensvurderingen skal gi myndighetene grunnlag for å vurdere områdenes egnethet for havbruk til havs, og hvorvidt en slik bruk av området vil være forenelig med eksisterende areal- og miljøinteresser i området, slik det er beskrevet i Meld. St. 21 (2023–2024) Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene— Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, Norskehavet, og Nordsjøen og Skagerrak.

Etter at den overordnede konsekvensvurderingen er gjennomført, avgjør Kongen i statsråd hvilke områder som kan utlyses. Områder for havbruksvirksomhet tildeles i konkurranse mellom søkerne. Nærmere regler gis i egen områdetildelingsforskrift. Det vil stilles prekvalifiseringskrav for å delta i konkurransen, blant annet knyttet til aktørenes kompetanse og finansielle styrke.

Aktøren som når frem i konkurransen gis et områdetilsagn som gir aktøren plikt til å utarbeide en områdeplan for utvikling av havbruk til havs i et utlysningsområde, og en tilhørende prosjektspesifikk konsekvensutredning i tråd med forskrift om konsekvensutredninger.

Når områdeplanen er godkjent, kan innehaver av områdeplanen søke om tillatelse til produksjon på en eller flere bestemte lokaliteter i samsvar med områdeplanen. Vilkårene for tildeling av tillatelse er i stor grad sammenfallende med vilkårene for tillatelse til å etablere havbruk på lokaliteter i kystnære sjøområder.

Tillatelser for havbruk til havs skal knyttes til ett bestemt anlegg. Regelverket legger opp til at myndighetene skal utøve forhåndskontroll av den planlagte anleggsteknologien før tildeling av tillatelse. Fiskeridirektoratet kan også kreve søknad om ny akvakulturtillatelse ved større endringer på anlegget. Dette stiller høye krav til dokumentasjon av anleggsteknologien på søknadstidspunktet. Avhengig av hvordan dette praktiseres, vil det kunne legge begrensninger for innovasjon, utvikling, tilpasning og optimalisering på senere stadier i prosjektene.

Overdragelse av tillatelse er betinget av Nærings- og fiskeridepartementets godkjenning. Dette til forskjell fra andre akvakulturtillatelser som er fritt omsettelige.

Havbruk til havs vil foregå i områder utenfor produksjonsområdene i trafikklyssystemet, og er ikke omfattet av produksjonsreguleringen i trafikklyssystemet. Tillatelseskapasitet som er omfattet av trafikklyssystemet kan etter søknad konverteres til tidsbegrensede tillatelser for havbruk til havs. For hvert tonn tillatelseskapasitet som konverteres, kan det tildeles to tonn tillatelseskapasitet for havbruk til havs. Slik konvertering kan ikke senere reverseres.

Regelverket for havbruk til havs er under utvikling, og dette omfatter blant annet utlysning av områder, tildeling av områdetilsagn, samt regulering av helse, miljø og sikkerhet, og regelverk for utforming og utrustning av anleggene.

Tildelingsprosessen er illustrert i figuren nedenfor

Kongen i statsråd vedtar hvilke områder som kan konsekvensutredes.
Nærings- og fiskeridepartementet er ansvarlig for utarbeidelse av program for offentlig overordnet konsekvensutredning, og for at vurderingen gjennomføres i henhold til programmet.
Kongen i statsråd avgjør hvilke områder som kan utlyses for havbruk til havs. 
Nærings- og fiskeridepartementet utlyser områder for havbruk til havs i en egen områdetildelingsforskrift, hvor det vil stilles prekvalifiseringskrav.
Tiltakshaver som vinner konkurransen får et områdetilsagn som gir plikt til å utarbeide en områdeplan og en prosjektspesifikk konsekvensutredning for området.
Fiskeridirektoratet sender forslaget til program for prosjektspesifikk konsekvensvurdering på høring. Departementet fastsetter programmet for prosjektspesifikk konsekvensutredning.
Prosjektspesifikk konsekvensutredning gjennomføres for tiltakshavers regning.
Tiltakshaver sender søknad til Fiskeridirektoratet om godkjenning av områdeplan.
Når områdeplanen er godkjent, kan innehaver av områdeplanen søke om tillatelse til produksjon på bestemt lokalitet.
Fiskeridirektoratet sender søknaden på høring til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner, og gjør søknaden offentlig tilgjengelig.
Mattilsynet, Miljødirektoratet og Kystverket behandler søknaden, og gir nødvendige tillatelser etter matloven, dyrevelferdsloven, forurensingsloven og havne- og farvannsloven.
Fiskeridirektoratet tildeler tillatelse til akvakultur av matfisk på en bestemt lokalitet med maksimal tillatt biomasse (MTB).