Nyhet / 15.06.2017

Uber i EU-domstolen – ESA mot Norge

Skrevet av Kari Gimmingsrud & Rajvinder Singh Bains

Generaladvokatens forslag til avgjørelse i Uber-saken kan peke mot at nyskapende plattformer vil få det tøffere fremover. Samtidig mener ESA at reguleringen av norske drosjeløyver er i strid med EØS-retten. Bør forbrukerne og tech-selskapene bekymre eller glede seg?

Da Delingsøkonomiutvalget la frem sin rapport til finansministeren i februar, understreket utvalgslederen at delingsøkonomien gir «sterkere konkurranse, større valgmuligheter for forbrukerne og nye inntektsmuligheter for husholdningene». Samtidig er det utvilsomt en vanskelig balanse mellom de positive sidene ved delingsøkonomien og ivaretakelse av tradisjonelle næringer, arbeidstakeres- og det offentliges interesser.

Appene til Uber og andre selskaper lar privatpersoner yte transporttjenester til passasjerer i egne kjøretøyer gjennom en teknologi som bruker geolokasjon og smarttelefoner. Appene formidler kontakt mellom folk som trenger skyss, og personer som kan kjøre.

Hovedspørsmålet for EU-domstolen er om Uber er en transport-/taxivirksomhet, eller utelukkende en digital plattform som formidler.

Det spørsmålet er avgjørende for hvordan slike tjenester kan drives og hvilke reguleringer som kan pålegges av nasjonalstatene.

Uber og Elite Taxi i Barcelona

Nylig kom generaladvokatens forslag til avgjørelse i saken som foreningen Elite Taxi i Barcelona har anlagt mot Uber Systems Spain for å få å stanset bruken av tjenesten UberPop i Barcelona. Generaladvokaten i EU-domstolen mener Uber må anses som et transportselskap, og ikke som et tech-selskap som formidler sjåførenes transporttjenester. Begrunnelsen er at det er selve transportytelsen som er det sentrale, og at Uber selv kontrollerer de relevante økonomiske faktorer ved de transportytelser som tilbys via plattformen.

Dersom EU-domstolen følger forslaget, vil Uber og lignende formidlere kunne underlegges nasjonale transportreguleringer innenfor EU-rettens grenser. Samme tilnærming kan også få betydning for teknologiplattformer på andre områder fremover. Eksempelvis kan tech-selskaper i større grad bli vurdert etter sektorspesifikke regler, i stedet for fordelene en informasjonssamfunnstjeneste normalt nyter godt av etter e-handelsdirektivet som begrenser muligheten for lokale godkjenningsordninger/lisenser for digitale tjenester.

Haavind delingsøkonomi

Klassifisering og regulering av plattformtjenester

Problemstillinger om klassifisering og regulering av ­plattformtjenester har vært tema i mange land. Tjenestene har til dels møtt stor motstand. Særlig har Uber måttet forsvare tjenesten UberPop i Europa. Sjåfører har blitt rettsforfulgt i flere land, og nasjonale krav til transportløyve, godkjenning m.m. har stått sentralt. De fleste sakene har vært spesifikke for persontransport. Siste ord er ikke sagt før EU-domstolens dom faller, antakeligvis om noen måneder.

Uavhengig av EU-domstolens fremtidige avgjørelse, er den norske ordningen med drosjeløyver under press fra EU/EØS. EFTAs overvåkingsorgan (ESA) sendte den 22. februar 2017 en såkalt grunngitt uttalelse i brev til norske myndigheter. Bakgrunnen er ordningen med behovsprøving og makstak på antall drosjeløyver i et distrikt, som ESA mener er i strid med EØS-avtalen fordi ordningen begrenser etableringsfriheten og konkurransen.

«Etableringsfrihet» er en grunnleggende frihet i EØS.

Det å slippe til nye markedsaktører kan nemlig gagne forbrukerne gjennom lavere priser og større valgmuligheter», sa ESA-president Sven Erik Svedman i februar. Brevet kom få dager etter at delingsøkonomiutvalgt i utredningen foreslo å oppheve den norske løyveordningen. Den norske regjeringen har fått svarfrist til 21. juni til ESA.

1000X640_mobil_skylines

Konsekvenser og regulering av tjenester innenfor delingsøkonomien

Parallelt med saker for ulike domstoler, pågår en politisk diskusjon både i EU og Norge om konsekvenser og regulering av tjenester innenfor delingsøkonomien. Den sentrale spenningen ligger i forholdet mellom de positive sidene ved delingsøkonomien, og ivaretakelse av arbeidstakeres-, tradisjonelle næringers og det offentliges interesser.

For eksempel har spørsmålet om Ubers og Haxis sjåfører er arbeidstakere eller oppdragstakere vært et tema i flere land, også i Norge. Spørsmålet ble ikke drøftet i særlig grad i Generaladvokatens forslag til avgjørelse fordi det ikke er relevant for den aktuelle saken. Generaladvokaten uttaler likevel at Ubers sjåfører ikke nødvendigvis skal anses som ansatte og at Uber også kan levere sine tjenesteytelses ved å anvende selvstendig næringsdrivende «underleverandører». Dette er i tråd med det standpunktet Uber har fremholdt hele tiden.

Delingsøkonomiutvalget

Problemstillingen ble også berørt av Delingsøkonomiutvalget, men utvalgets flertall nøyde seg med å si at det ikke kunne se «at delingsøkonomien utfordrer arbeidstakerbegrepet på en måte som ikke kan håndteres av gjeldende arbeidsmiljølov».

Hvor lenge uttalelsen fra delingsøkonomiutvalget blir stående, gjenstår å se. Vi mener at det ville vært fornuftig med en mer offensiv og grundigere vurdering av arbeidstakerbegrepet. I en tid med rask teknologisk utvikling følger stadig nye måter å jobbe på og arbeidslivets behov endrer seg.

I pressekonferansen 7. juni sa Ubers Norgessjef at selskapet ønsker å se en «norsk» Uber-modell i samarbeid med myndighetene for å ivareta selskapets fremtid i Norge. Om utviklingen fremover vil være til hinder for, eller fremme, de positive sidene ved delingsøkonomien som fremhevet innledningsvis? Det gjenstår å se.

#haavindtech følger utviklingen og avgjørelsen fra EU-domstolen med spenning.

Last ned og les vår spesialrapport på delingsøkonomien.