Click continue to switch to the English version of our webpage.

Tre nye dommer om mva og fast eiendom

I Haavinds siste nyhetbrev innen Eiendom skriver senioradvokat Marit Bonnevie Wollebæk og partner Nils Flesland Bull om tre nye dommer om mva og fast eiendom.

I Haavinds siste nyhetbrev innen Eiendom skriver senioradvokat Marit Bonnevie Wollebæk og partner Nils Flesland Bull om tre nye dommer om mva og fast eiendom.

Kulturhuset Mandal, Høyesteretts dom av 12. desember 2014

Krav om fysiske arbeider for minst kr. 400.000,- for at justeringsreglene kommer til anvendelse. Uttalelse om betydningen av rivingsarbeider.

Saken gjaldt oppføringen av nytt kommunalt kulturhus i Mandal kommune. Tomtegrunn var eid av kommunens heleide datterselskap som prosjekterte kulturhuset og sto for rivning av eksisterende bebyggelse på tomten. Tomten og utbyggingsprosjektet ble deretter overdratt til kommunen. Mandal kommune fremsatte senere krav på refusjon av ca MNOK 5 i moms som tidligere var pådratt i datterselskapet. Spørsmålet i saken var om kommunen ved overføringen også hadde overtatt fradrags- eller justeringsretten for den moms som var pådratt i datterselskapet. Høyesterett la til grunn at overføring av justeringsrett kun gjelder for «kapitalvarer» og at det først foreligger en kapitalvare når det er foretatt fysiske byggearbeider på minst kr. 400.000 eks. mva. Momskostnaden på ca. 5 millioner ble dermed en endelig kostnad i prosjektet.

Det er verdt å merke seg at retten åpner for at rivningsarbeider i seg selv kan utgjøre en kapitalvare, dersom disse arbeider gjennomføres i en «sammenhengende operasjon» med byggeprosjektet for øvrig. Høyesteretts flertall kom likevel til at rivningsarbeidene i dette konkrete tilfelle ikke utgjorde en kapitalvare på overføringstidspunktet. Temaet dommen reiser er praktisk, særlig i større prosjekter der det pådras kostnader for mange millioner kroner til rådgivende ingeniører, arkitekter, advokater mv. før spaden stikkes i jorden. Etter at prosjekteringskostnadene er pådratt ønsker utbygger gjerne å gjennomføre en oppdeling hvor tomten og prosjektet deles i flere selskaper før byggestart.

Dommen i Høyesterett innebærer at dersom utbygger ikke har et bevisst forhold til mva-reglene vil både fradragsrett og justeringsrett for «prosjekteringsmomsen» kunne tapes med endelig virkning. Det er i mange tilfeller mulig å innrette prosjektet slik at momstap unngås.

Bremangerlandet Vindpark AS, Høyesteretts dom av 14. januar 2015

Forhåndsregistrering i MVA-registeret. Betydningen av at konsesjonssøknad ikke er ferdig behandlet.

Bremangerlandet Vindpark AS var stiftet for å drive vindkraftproduksjon. Slik virksomhet er konsesjonspliktig under energiloven. Saken gjaldt selskapets rett til å bli forhåndsregistrert i MVA-registeret for derved å kunne fradragsføre inngående moms før selskapet kom i gang med den planlagte vindkraftproduksjon. Høyesterett la til grunn at det er et vilkår for forhåndsregistrering at det er «kvalifisert sannsynlighetsovervekt» for at det innen en nærmere angitt frist vil komme i gang en virksomhet som genererer avgiftspliktig omsetning. Høyesterett kom til at skattekontoret i det konkrete tilfellet hadde rettslig grunnlag for å nekte selskapet fortsatt forhåndsregistrering i en situasjon hvor prosjektfasen trakk ut i tid og hvor selskapet konsesjonssøknad ennå ikke var avgjort.

Høyesterett antydet at en tilsvarende sannsynlighetsvurdering kan være aktuell også hvor andre offentligrettslige tillatelser eller planvedtak er nødvendige for den planlagte virksomhet. Det må foretas en konkret vurdering og staten kan ikke avvise en søknad om forhåndsregistrering utelukkende med henvisning til at nødvendig konsesjon eller annen offentlig tillatelse ikke enda er innvilget. Det er viktig å merke seg at Høyesterett ikke oppstiller krav om innvilget konsesjon som et generelt krav for forhåndsregistrering. Det er tilstrekkelig å sannsynliggjøre at tillatelse vil bli innvilget slik at avgiftspliktig virksomhet vil komme i gang. Usikkerhet knyttet til tillatelsens innhold eller eventuelle vilkår for denne, vil dermed ikke danne grunnlag for å nekte forhåndsregistrering.

På nevnte bakgrunn mener vi at dommen vil få en begrenset betydning for aktører i eiendoms-bransjen. Ved søknader om frivillig (forhånds-) registrering av utleiebygg bør kravet om sannsynlighetsovervekt være oppfylt allerede gjennom fremleggelsen av skriftlig leiekontrakt med avgiftspliktig leietaker. Det kan likevel i søknaden være et poeng å gi en kort omtale av hvilken regulering som foreligger for eiendommen, hvilke tillatelser som er innvilget eller eventuelt forventes innvilget for det konkrete prosjekt.

Telenor Eiendom Holding AS, Borgarting lagmannsretts dom av 1. desember 2014

Avgiftsbehandling av tilleggstjenester til leietaker.

Saken gikk i korthet ut på at Telenor Eiendom Holding AS («Telenor») leier ut lokaler bl.a. til leietakere som ikke driver avgiftspliktig virksomhet. Slik utleie er unntatt fra mva og unntakbestemmelsen omfatter også «varer og tjenester som leveres som ledd i utleien.» Telenor hadde fakturert en rekke tilleggstjenester bestående av blant annet adgangskontroll, renhold, posttjenester/frankering, møbelleie, resepsjons- og vektertjenester mv med tillegg av moms til tross for at selve leien ble fakturert uten moms.

Avgiftsmyndighetene kom til at tjenestene måtte anses levert «som ledd i utleien» og dermed ikke skulle ha vært avgiftsberegnet. Dette ga et krav mot Telenor på tilbakebetaling av tidligere fradragsført inngående avgift mv. på ca. 8 millioner kroner. Telenor ble ikke hørt med at selskapet må behandles på samme måte som profesjonelle driftsselskaper som ikke også leier ut lokaler. Disse beregner mva på sine tilsvarende tjenester og oppnår dermed fradragsrett. Retten fremhever i sin avgjørelse at det dreier seg om «…ytelser som har karakter av tillegg til hovedytelsen og som ikke har selvstendig interesse for kontraktsmotparten uten hovedytelsen». Hovedytelsen i dette tilfellet er utleie av lokaler unntatt fra mva.

Dommen er anket. Det er imidlertid verdt å merke seg at det er flere avgjørelser som trekker i retning av at «som ledd i utleien» dekker relativt mye av det en utleier kan tenkes å levere til sine leietakere. Det er derfor fornuftig med en gjennomgang av virksomhetens leieforhold med sikte på å innrette leveranser av tilleggstjenester mest mulig hensiktsmessig.

Les også