Nyhet / 14.06.2022

Strømnettutvalgets utredning overlevert Olje- og energidepartementet

Skrevet av Ivana Filipovic & Aksel S. Tannum

Solberg-regjeringen oppnevnte 11. juni 2021 et offentlig utvalg som skal vurdere utviklingen av strømnettet. Utvalgets utredning ble overlevert Olje- og energidepartementet i dag, 14. juni 2022, og har tittelen «Nett i tide – om utvikling av strømnettet». Utvalgets mandat var å se på hvordan fremtidig utvikling av strømnettet kan gjennomføres på en samfunnsmessig rasjonell måte i tråd med energilovens formål. Mandatet består av tre særskilte tema:

  1. Tiltak for å redusere tiden det tar å utvikle og konsesjonsbehandle nye nettanlegg
  2. Prinsipper for å ivareta en samfunnsøkonomisk utvikling av strømnettet i en tid med stor usikkerhet ved forbruksutviklingen
  3. Mulige forbedringer i systemet med tilknytningsplikt
1000x640 strømnett 2

På overordnet nivå står digitalisering av prosesser sentralt i utvalgets anbefaling. Målet er å forenkle informasjonsutvekslingen i arbeidet med tilknytningsprosesser, konsesjonsbehandlingen og kraftsystemutredninger. Det slås også fast at konsesjonsmyndighetene må bevilges ressurser og bemanning for å kunne håndtere den forventede økningen i saksmengden. Utvalget understreker videre at de foreslåtte tiltakene vil fungere best dersom også andre tiltak iverksettes. Iverksetting av enkelttiltak vil med andre ord ikke nødvendigvis gi den ønskede virkningen.

Når det gjelder konkrete tiltak for å redusere tidsbruken i nettutviklingen fokuserer utvalget på at konsesjonsbehandlingen fremdeles skal være grundig og sikre involvering av berørte interesser, samtidig som tidsbruken reduseres.

I innspillene til utvalget ble det foreslått en rekke tiltak for å korte ned konsesjonsbehandlingen. Blant annet ble det foreslått å utvide øvre spenningsnivå for områdekonsesjoner, større bruk av rammekonsesjoner og snevrere adgang for myndighetene til å kreve tilleggsutredninger. Utvalget har imidlertid valgt å ikke foreslå slike tiltak. Det påpekes likevel at behovet for tilleggsutredninger forventes innsnevret, ettersom tidligere involvering av berørte interesser, bedre informasjonsutveksling og parallelle prosesser forventes å ivareta utredningsbehovet på et tidligere tidspunkt i større grad enn i dag.

For nettselskapene anbefales det at berørte interesser involveres i prosessen allerede før melding og søknad. Videre foreslås det at nettselskaper i større grad enn i dag bør utrede og søke om anleggskonsesjon under usikkerhet, såkalt betinget anleggskonsesjon. En slik betinget anleggskonsesjon forutsetter at det kan sannsynliggjøres at tiltaket er samfunnsøkonomisk rasjonelt, noe som eksemplifiseres med at det kan settes vilkår i konsesjonen om at det er inngått avtaler om anleggsbidrag, eller besluttet utbygging av forbruk eller produksjon før utbyggingen kan starte.

1000x640 strømnett

For konsesjonsmyndighetene foreslår utvalget at flere prosesser gjennomføres i parallell, og at det gjøres større grad av tilpasning til prosjektets omfang, herunder utvikling av en fast-track for saksbehandling av små saker. Myndighetene bør også i større grad sette tidsfrister for delprosesser i saksbehandlingen, og fristene bør håndheves strengere. Utvalget foreslår imidlertid ikke konkrete frister, eller at det settes en frist for hele konsesjonsprosessen, da dette anses å kunne gå utover nødvendige utredninger. Det skal derfor være opp til myndighetene i samråd med nettselskapene å lage fremdriftsplaner og sette egnede frister.

Når det gjelder en samfunnsøkonomisk utvikling av strømnettet, påpeker utvalget at dagens prissignaler i store trekk er egnet til å sikre effektiv utnyttelse og utvikling av strømnettet. Det fremsettes imidlertid et konkret tiltak knyttet til reservert kapasitet i eksisterende nett, hvor målet er å synliggjøre at reservert kapasitet i nettet også har en verdi. Forslaget går mer konkret ut på at effektledd i regional- og transmisjonsnettet omgjøres fra dagens system med målt effekt til en kombinasjon av målt effekt og abonnert effekt. Dette vil medføre at nye kunder som reserverer kapasitet i eksisterende nett i regional- og transmisjonsnettet vil få en løpende kostnad knyttet til reservasjonen. Prisen foreslås satt til lik den prisen eksisterende kunder betaler for rett til et gitt effektuttak, for ikke å diskriminere mellom nye og eksisterende kunder. Det foreslås ikke tilsvarende prissignal for reservasjon av kapasitet i fremtidig nett – her anses anleggsbidragsreglene og kostnadsdekning for nettutredninger som tilstrekkelig prissignal.

Når det gjelder mulige forbedringer i systemet for tilknytningsplikt, foreslås det på kort sikt en sterkere oppfølging av dagens tilknytningsplikt. På lengre sikt foreslår utvalget å innføre en utvidet tilknytningsplikt der nettselskaper som hovedregel skal eie, bygge og drive nettanlegg frem til kundene. Sistnevnte vil kreve en lovendring, og fortsatt anleggsbidrag vil være en viktig forutsetning for denne endringen. Samtidig foreslås det at dispensasjonsadgangen fra tilknytningsplikt utvides, ved å endre ordlyden i energiloven § 3-4 fra å gjelde i «ekstraordinære tilfeller» til i «særlige tilfeller». Formålet er å styrke det samfunnsøkonomiske elementet i vurderingen.

Oppsummeringsvis mener utvalget at de foreslåtte endringene vil kunne føre til at den samlede tiden fra utredning til konsesjonsbehandling og utbygging for store nettanlegg (over 15 km med spenning på 132 kV og høyere) vil kunne reduseres fra dagens 7-14 år til 6-8 år.