Click continue to switch to the English version of our webpage.

Et lite, men viktig steg. Stortinget åpner for selvkjørende biler.

Stortinget vedtok i dag å åpne for selvkjørende biler på vanlige veier. Men fortsatt er det mange juridiske spørsmål som gjenstår.

Stortinget vedtok i dag å åpne for selvkjørende biler på vanlige veier. Men fortsatt er det mange juridiske spørsmål som gjenstår.

Et lite, men viktig steg i den digitale forandringen av samfunnet

Utviklingen av selvkjørende biler har de siste årene skutt fart, og førerløs teknologi testes i mange land. Nå forenkles lovverket slik at det blir enklere å teste førerløse biler her i landet, men det vil være mange juridiske utfordringer også framover.

Åpnes opp for vanlige veier

I Norge har lovverket, særlig vegtrafikkloven og personopplysningsregelverket, hittil satt vesentlige begrensninger for utprøving av førerløs teknologi. 5. desember 2017 vedtok Stortinget ny lov om utprøving av selvkjørende kjøretøy. Loven er planlagt å tre i kraft 1. januar 2018. Dermed åpnes det opp for testing av førerløs teknologi på veier og industriområder hvor det også er annen ferdsel. Vegtrafikkloven bygger i dag på en forutsetning om føreransvar for å ivareta trafikksikkerhet.

Den nye loven åpner for at en fysisk eller juridisk person kan søke og gis tillatelse til utprøving av selvkjørende kjøretøy uten ansvarlig fører på førerplass.

Tillatelse kan gis for en begrenset tidsperiode, eventuelt på visse vilkår.  For at slik tillatelse skal gis må søker bl.a. sannsynliggjøre at trafikksikkerheten ivaretas ved at tekniske forutsetninger for kontroll over kjøretøy og at tilstrekkelige nødprosedyrer er på plass.  Den som får tillatelse må iverksette alle tiltak som er nødvendige for å forebygge og hindre at kjøretøyet forårsaker skade.

Datainnsamling

Førerløs teknologi forutsetter innsamling og behandling av store mengder data fra systemer i kjøretøyet, bl.a. fra kamera, sensorer og radar, noe som kan komme i strid med personvernreglene.

Innsamling og behandling av slike data er en forutsetning for «smarte» kjøretøy og teknologiens kunstige intelligens – eller artificial intelligence (AI). Data som kan knyttes til enkeltpersoner, for eksempel individer som filmes av kjøretøyets kamera, er personopplysninger. Behandling av disse opplysningene krever som hovedregel et særskilt behandlingsgrunnlag i personopplysningsloven.

Den nye loven etablerer imidlertid et selvstendig behandlingsgrunnlag, som medfører at den som har fått tillatelse kan innhente og behandle personopplysninger for forskning- og utviklingsarbeidet knyttet til utprøvingen.

Det gjelder videre egne regler for etterfølgende anonymisering, sletting og skilting. Personopplysninger knyttet til passasjerer i kjøretøyet og lydopptak generelt, krever skriftlig samtykke.

Flere vil dele bil

Det at lovverket nå åpner muligheten for videre utprøving av teknologi for selvkjørende biler er et lite, men viktig steg i den digitale forandringen av samfunnet.  Selvkjørende kjøretøy biler har potensiale til å endre både privat og kommersiell transport, og vil på sikt kunne gi en vesentlig og positiv samfunnsøkonomisk effekt. Vi står foran omfattende endringer i flere næringer: Bilprodusenter vil designe biler annerledes. Drosje- og bussnæringen vil måtte tilpasse seg nye behov og bruksmønstre. Flere mennesker kan velger å dele fremfor å eie sin egen bil.  Antakeligvis vil også abonnementsordninger for bil kunne bli langt mer vanlig.

Når designet på bilene endres, kan det bli flere muligheter for å overnatte i bilen. Da påvirkes hotellnæringen. Butikkene må regne med omfattende endringer når levering av varer blir raskere og langt mer kostnadseffektivt. Prisene på eiendom vil også kunne påvirkes når endringene i transporten gjør at det ikke er like attraktivt å bo i sentrale strøk for å ha tilgang til et bredt utvalg av varer og tjenester.

Hvem har ansvaret?

Det gjenstår en rekke juridiske utfordringer før vi har lovgivning som er tilrettelagt for permanent bruk av selvkjørende biler i Norge.

Eierskap til store mengder data, og personvernutfordringene som vi kjenner fra dagens «connected cars», blir ytterligere komplekse.

En rekke nye spørsmål dukker også opp: Hvem har det egentlige ansvaret ved en eventuell ulykke? Hvem har ansvaret når levering av varer er forsinket? Hva med regress i leverandørkjeden og kontraktuell allokering av risiko og ansvar? Når bilen en gang i fremtiden blir fullstendig selvkjørende uten ratt og pedaler, må ansvaret flyttes fra sjåføren til noen andre. Hvem skal dette være? Eieren? Forsikringsselskapet? Bilprodusenten?

Hvilke krav som skal stilles vil ikke bare være et tema for den enkelte bruker, men også for samfunnet og lovgiver. Å sikre selvkjørende kjøretøy fra inngripen og overvåkning utenfra, vil være helt sentralt.  Det blir også viktig med koordinert lovgivning på tvers av landegrensene slik at kjøretøyet kan kjøres utenfor Norge.

For lovgiver blir det viktig å være i forkant med dette arbeidet for å tilrettelegge for at norsk industri kan utvikle produkter og nyte godt av de økonomiske mulighetene.

Haavind er rådgiver når store virksomheter skal digitalisere produkter og tjenester, gjennomføre outsourcing og når teknologiselskaper skal gjennomføre kjøp, salg eller andre selskapstransaksjoner. Vi har team som kombinerer bransjekunnskap med dybdeinnsikt i juss og teknologi. Sammen med kundene finner vi muligheter og ser løsninger. Vi ser strategisk på teknologiutvikling og har et helhetlig syn på løsningene vi kommer frem til.

(Artikkelen ble publisert på Rett24 tirsdag 5. desember 2017, se http://rett24.no/articles/et-lite-men-viktig-steg-i-den-digitale-forandringen-av-samfunnet)

Les også