Norsk Industri har i løpet av 2016 fortsatt standardiseringen av kontrakter innenfor offshorebransjen og har med utgangspunkt i NF15 forhandlet frem og ferdigstilt det som kalles Norske Innkjøpsbetingelser 2016 (NIB16).

Som sentral i utviklingen av de nye standardavtalene, først som forhandlingsleder for leverandørene i forhandlingene om NTK og NF og til slutt som moderator, megler og medforfatter i utarbeidelsen av NIB16, vil partner Christopher L. Sveen i denne artikkelen presentere den nye standarden.

I 2015 ble Norsk Industri og Norsk Olje og Gass enige om nye versjoner av NTK/NF-standardene for nybygg, modifikasjoner og fabrikasjonsleveranser til petroleumsinstallasjoner på Norsk kontinentalsokkel (NKS). De nye innkjøpsbetingelsene er hovedsakelig ment for kontrakter mellom leverandører og underleverandører, enten som en del av rammeavtaler eller egne prosjektspesifikke avtaler, hvor hovedkontrakten mellom leverandøren og oljeselskapet eller en annen sluttkjøper er inngått på NTK eller NF vilkår. Med NIB16 på plass har bransjen også tilgang til en mal som kan benyttes til å tilpasse NTK og NF til å gjelde også i underleveranseforholdet dersom hovedentreprenøren ønsker å anskaffe moduler på EPC-vilkår eller la deler av egen leveranse fabrikeres av andre.

NIB16 er etablert og forhandlet frem av alle entreprenørene og leverandørene i Norsk Industris juridiske forum, inkludert Kværner, Aker Solutions, Wood Group, IKM, FMC, Reinertsen, WorleyParsons, Beerenberg, EMAS Chiyoda Subsea, Siemens, GE, ABB og Nexans. Disse utgjør en god balanse mellom sentrale EPC/hovedentreprenører og utstyrsleverandører/underleverandører i den norske offshorebransjen.

Formål og forventninger

Standardisering av vilkår er et viktig bidrag i arbeidet med effektivisering og kostandsbesparelser innenfor olje- og gassindustrien på NKS. Bruk og implementering av standardiserte innkjøpsbetingelser utformet med utgangspunkt i NF- og NTK-kontrakter vil bidra til at NF/NTK-prinsippene læres og gjenkjennes i hele leverandørkjeden og dermed til å oppnå en transparent og forutsigbar risikofordeling. Dette legger videre til rette for kostnadseffektive transaksjoner, riktigere prising, mer effektiv og kontrollert prosjektgjennomføring, samt færre tvister under og etter prosjektets utførelse.

Det vil ta tid å få alle i bransjen til å begynne og bruke de nye standardkontraktene, men mange av de store aktørene på NKS har allerede begynt, deriblant Statoil. Oljeselskapene har uttrykt at de forventer “å se besparelsene” for at de skal anvende standardavtalene, og at de forstår at besparelsene først vil bli synlige når standardprinsippene brukes i hele verdikjeden. Gjennom introduksjonen av NIB16 kontrollerer i første omgang oljeselskapene dette potensialet; implementeringen av NIB16 er avhengig av at oljeselskapene bruker NTK eller NF når de inngår avtaler med hovedentreprenører og NIB16 når de inngår rammeavtaler med leverandører, som de har til hensikt at hovedentreprenørene vil måtte gjøre anskaffelser under i henhold til NTK15/NF15.

Kontraktens oppbygging

NIB16 er en nedskalert NF15. NF15s oppbygging, inkludert vedleggene, er beholdt, og som med NF15, har man ikke standardiserte vedlegg. Selv om det kunne vært ønskelig å forenkle ytterligere sammenlignet med NF15s vilkår, spesielt i forhold til anskaffelser av utstyr med kort leveringstid eller lav risiko, har standardiserings- og effektiviseringseffekten av å beholde vilkårene fra NIB16 så like hovedvilkårene i NTK og NF som mulig veiet tyngre enn ønsket om forenkling. NF15-vilkårene er derfor hovedsakelig tilpasset for å:

• etablere en balansert fordeling av risiko mellom hovedentreprenøren og underleverandøren, hvor risiko og ansvar plasseres der hvor det kan kontrolleres og begrenses og følgelig er billigst og mest forebyggende;
• etablere et «knock-for-knock»-, skadesløsholdelse- og forsikringsregime som er konsistent og uten «hull»;
• gjøre hovedentreprenøren (Leverandøren) i stand til å oppfylle sine forpliktelser og ivareta sine rettigheter overfor oljeselskapet (Selskapet) under NTK15 eller NF15, inkludert;
  • a) Leverandørens plikt til å implementere instrukser og endringsordre;
  • b) Selskapets rett til å kreve uferdig arbeid levert ved forsinkelser;
  • c) Selskapets rett til å revidere Leverandøren og hans underleverandører;
  • d) Leverandørens forpliktelser til å varsle Selskapet om ulike hendelser og krav innen særskilte tidsfrister;
  • e) Selskapets garantirettigheter;
  • f) Leverandørens forpliktelser knyttet til CSR, etikk og andre «compliance-krav»; og
  • g) Leverandørens ulike forpliktelser til å dokumentere sin arbeidsutførelse og sine krav.

NIB 16 er utformet som et generisk dokument som er fleksibelt der hvor NF15 og NTK15 er fleksible, og hvor alle variabler som er avtalt i hovedkontrakten med oljeselskapet må spesifiseres og håndteres i den enkelte innkjøpsordre eller annet separat dokument. Norsk Industri har, i forordet til avtalen, inkludert en liste over forhold som må defineres og spesifiseres i den enkelte innkjøpsordre. I tillegg er det lagt ved et eksempel på et dokument som viser hvordan disse forholdene kan beskrives i innkjøpsordren eller i et annet egnet dokument.

I forordet minnes også brukeren spesielt om det faktum at;

“NIB16 foreskriver ordinært søksmål for tingretten som tvisteløsningsmekanisme, mens NF og NTK kontrakter foreskriver voldgift. For enkelte kontrakter kan det være hensiktsmessig å vurdere en samordnet tvisteløsningsmekanisme i kontraktkjeden. I så fall må det gjøres endringer i art. 15.2, 20.5 og 38.2.”

Nærmere om endringene som ble gjort i NF15 for å komme frem til NIB16

NIB 16 tar utgangspunkt i NF15 med følgende justeringer:

1) Endrede begreper og definisjoner:

• «Tegningsrevisjon» som begrep er tatt bort og art. 14, 15 og 16 er oppdatert som nødvendig;
• «Godkjennelsesattest» (utstedt etter garantitiden løper ut) er utelatt;
• «Kjøpergruppen» er utvidet med «Oppdragsgiver» slik at skadesløsholdelsene generelt er videreført mot Oppdragsgiver;
• «Hovedkontrakten» er innført som begrep og det er lagt opp til et eget avtaledokument som er kalt «Bestillingen».

2) Vedleggstrukturen er gjort lik NTK strukturen, og «Selgers Spesifikasjon» er dermed også innført (Vedlegg I og art 7) for å ta hensyn til at mange pakkekjøp er EPC leveranser som baserer seg på Selgers spesifikasjon.

3) Enkelte detaljer av mindre materiell betydning er strøket for å forenkle administrasjonen:

• Det gjelder i hovedsak NF art. 3.2, art. 3.4 siste avsnitt, art. 4.3 siste avsnitt, art. 8.6, art.12.3, art. 16.1 siste avsnitt, art. 19.3 siste avsnitt, art. 20.6 siste avsnitt, art. 21.2 siste avsnitt og art. 22.3.

4) Justeringer i endringsordrekapittelet:

• Det er innført en egen plikt til å forhåndsvarsle om man vil kreve betalt for utarbeidelse av overslag ifm. potensielle endringsordre som ikke blir bestilt;
• Generelt er 21-dagers frister for å varsle krav o.l. gjort om til 14-dagers frister for at Kjøper skal ha tid til å vurdere varsler han mottar i forhold til sin egen 21-dagers frist;
• 13.2 om prising av endringer er svært forenklet og viser egentlig bare til rater og priser i Vedlegg B;
• Generelt er det snudd fra voldgift til søksmål for de alminnelige domstoler. Dersom verneting ikke er fastsatt i Bestillingen gjelder Oslo tingrett som verneting;
• Fristen for å reise søksmål vedrørende konsekvensen av endringsordre er redusert fra 6 til 4 måneder og gjelder både pris- og plankonsekvenser (art. 15.2);
• Omstridt Endringsordre (DVO) som «default» ved manglende svar på endringsordrekrav (VOR) er tatt ut (art. 16.2);
• Ekspertmekanismen er tatt ut (art.16.3 og 16.4) og søksmålsfristen for DVO er redusert fra 8 til 6 måneder (art. 16.5/ny 16.3).

5) Justeringer i reglene om avbestilling, levering, betaling, sikkerhetsstillelse o.l.:

• Avbestillingsgebyret i art. 17.3 er forenklet og noe redusert slik at det utgjør 4% av verdien av det som avbestilles og ikke skal betales for;
• Regelen om kompensasjon ved midlertidig innstilling er forsøkt forenklet uten å innebære materielle endringer (art.18.2);
• I art. 19.1 og 19.2 er det lagt opp til at partene kan avtale særskilte leveringsbetingelser i bestillingen, og tatt inn en presisering om at bruk av INCOTERMS ikke skal påvirke kontraktens bestemmelser om ansvar og forsikringer i art. 29-31;
• Faktureringsreglene er overlatt til fastsettelse i Vedlegg B, og betalingsfristen skal fastsettes i Bestillingen for å gi rom for tilpasning til Hovedkontrakten;
• Søksmålsfristen knyttet til sluttoppgjøret er vesentlig redusert til alternativt 4 måneder etter Kjøpers svar til Selgers forslag til sluttoppgjør, eller 6 måneder etter Ferdigattest dersom Selger ikke har fremsatt noe forslag til Sluttoppgjør. Regelen om alternativ tvisteløsning i forbindelse med sluttoppgjør er tatt ut i art. 20.5;
• Revisjonstiden i art. 20.7/ny 20.6 er gjort fleksibel opp mot Hovedkontrakten;
• Størrelsen på eventuelle bankgarantier skal fastsettes i Bestillingen (art. 21.1);
• Krav om å sikre Kjøper separatistrett til Leveransen o.l. er gjort generell for å ta hensyn til leveranser fra andre jurisdiksjoner (art. 22.1);
• Selgers rett til å få betalt for innstilling av arbeidet som følge av Force Majeure er begrenset til situasjoner hvor Kjøper har tilsvarende rettigheter under Hovedavtalen.

6) Justeringer i ansvarsreglene:

• Garantiperioden skal som hovedregel fastsettes i Bestillingen for å tilpasses Hovedkontrakten. Dersom dette ikke gjøres utløper Garantiperioden samtidig med garantiperioden under Hovedkontrakten (art 23.2);
• Generelt er verdier i klammer, og tilhørende noter, relatert til ansvarsbegrensninger tatt ut og overlatt til å fastsettes i Bestillingen;
• Selgers ansvar for mangler inkluderer Kjøpers eventuelle ansvar for demontering og reinstallering under Hovedkontrakten (25.3 a) og 25.4 a));
• Selger kan holdes ansvarlig for Kjøpers eventuelle tap og utgifter knyttet til forsinkelser under Hovedkontrakten eller andre prosjektavtaler som skyldes mangler ved Selgers Leveranse eller utbedringen av slike. Ansvaret er særskilt begrenset til en maksimal prosentsats av kontraktsverdien, og eventuelt et maksimalt beløp, tilsvarende ansvaret han har for egen forsinkelse etter art. 24.2 (art.25.3);
• 29.1 om skade på andre deler av Leveransen enn Kontraktsgjenstanden (typisk designdokumenter/-filer) er gjort lik NTK.

7) Justeringer i øvrige bestemmelser:

• Kravet til forsikringer som Kjøper skal tegne etter art. 31.1 kan avvikes fra i Bestillingen. Kravet kan dessuten oppfylles av Kjøper eller Oppdragsgiver, alt ettersom hva som passer for Kjøper;
• Kjøpers bruksrett til informasjon og oppfinnelser etter art. 33.2 er utvidet til å gjelde både Kjøper og Oppdragsgiver;
• Kjøper har en uvilkårlig rett til å overføre sine rettigheter og plikter etter kontrakten til Oppdragsgiver (art. 35.1);
• 37 – om PRIME – og art. 20.5 – om alternativ tvisteløsning ved sluttoppgjør – er tatt ut.

Christophers L. Sveens kunnskap om – og forståelse av – formålet med de nye standardavtalene gjør at Haavind har det beste grunnlaget for å hjelpe bransjen i saker som gjelder kontrakter og prosjektgjennomføring på norsk kontinentalsokkel, og til å være en proaktiv bidragsyter i utvikling av bransjen og dens praksis. Dette er en videreføring av Haavinds lange tradisjon med å bidra til standardisering av industri- og bransjevilkår.

Gjennom ansettelsen av Christopher L. Sveen og Bård Sandstad som nye partnere, og at Kristine Hyldmo vender tilbake til oss etter å ha jobbet i Kværner, styrker Haavind sitt allerede sterke olje- og offshoreteam.

Les hele NIB16 på Norsk Industri sine nettsider.

Les våre tidligere saker om NTKMOD15, NTK og NF.