Nyhet / 22.06.2022

Regjeringen foreslår å skjerpe reglene for innleie

Skrevet av Tonje Dalby Smedbøle & Sten Foyn

Fredag 17. januar 2022 la regjeringen fram forslag til flere endringer i regelverket for innleie fra bemanningsforetak. Endringene er omstridte, og flere av forslagene har møtt motstand fra arbeidsgivere og arbeidsgiverorganisasjoner.

Departementet begrunner endringene i den overordnede målsettingen om hovedvekt på faste og direkte ansettelser i topartsforhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Det vises til at slike ansettelsesforhold gir arbeidstakerne trygghet og forutsigbarhet med hensyn til fremtidig arbeidssituasjon og inntekt, samtidig som endringene vil kunne bidra til mer produktive, omstillings- og konkurransedyktige virksomheter. For å oppfylle målsettingen, foreslår departementet en generell innstramming i adgangen til å leie inn fra bemanningsforetak, samt et forbud mot innleie i byggenæringen i Oslo, Viken og tidligere Vestfold. I tillegg foreslår departementet å styrke innleides rett til fast ansettelse i innleievirksomheten og å presisere skillet mellom innleie og entreprise direkte i loven. Videre foreslås det å etablere en godkjenningsordning for bemanningsforetak. Vi gjennomgår innholdet av endringene og hvilke virkninger forslagene kan få for innleiebransjen.

Innstramming i adgangen til innleie fra bemanningsforetak

Innleie til byggenæringen

Foto: Mathieu Stern

I byggenæringen benyttes innleie i et betydelig omfang. I snitt ligger byggenæringen høyere enn i arbeidslivet for øvrig, samtidig som innleieandelen i Oslo-området er markert høyere enn ellers i landet. Omfanget av innleie og de negative konsekvensene tilknytningsformen har, tilsier etter departementets vurdering at det er nødvendig med grunnleggende endringer i innleieadgangen til byggenæringen. Departementet foreslår derfor at det fastsettes en forskrift om et geografisk avgrenset forbud mot innleie fra bemanningsofretak for byggenæringen. Det foreslås også at det presiseres i loven at Arbeidstilsynet kan føre tilsyn med overholdelsen av forskriften.

Etter departementets vurdering vil det å stimulere til bruk av faste ansettelser legge til rette for organisering og bruk av tariffavtaler i byggenæringen. Departementet mener også at det gir et grunnlag for styrket rekruttering til næringen gjennom lærlingeordning og bruk av fagarbeidere.

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) har imidlertid sterkt advart mot forslaget, og mener endringen vil ha dramatiske konsekvenser for byggenæringen. NHO begrunner kritikken blant annet i at et forbud vil medføre enorme kostnader som følge av bindende tilbud og inngåtte kontrakter som kan vare i flere år. Økte kostnader vil igjen medføre høyere totalpriser. Bedriftene vil også måtte si nei til oppdrag grunnet usikkerhet rundt bemanning.

For å unngå større økonomiske konsekvenser, vil departementet fastsette overgangsordninger for allerede bindende kontrakter.

Generell innstramming i innleiereglene

Når det gjelder behovet for en generell innstramming i adgangen til innleie fra bemanningsforetak, er det særlig muligheten til å leie inn ved arbeid av midlertidig karakter som etter departementets syn er problematisk, jf. arbeidsmiljøloven § 14-12 første ledd, jf. § 14-9 andre ledd bokstav a. Departementet mener at innleieadgangen kan misforstås og misbrukes, og at bestemmelsen generelt gjøre det mulig å basere et permanent bemanningsbehov på innleie. For å hindre misbruk og omgåelser, foreslår departementet å oppheve adgangen til innleie ved arbeid av midlertidig karakter.

For bedrifter som ikke har avtale om innleie med fagforening med innstillingsrett, vil forslaget virke som et forbud utover vikartilfellene. Det vil også ramme bedrifter som er organisert i en arbeidsgiverforening, men som ikke har nok organiserte ansatte til å kreve tariffavtale, eller har tariffavtale, men der fagforeningen ikke er stor nok til å ha innstillingsrett. NHO har derfor sterkt advart mot forslaget, og viser til at formålet med innleie nettopp er å avhjelpe bedriftenes midlertidige behov for arbeidskraft.

Departementet mener likevel at lovendringen som hovedregel bør gjelde alle bransjer og ikke være avgrenset geografisk, men ser at det kan være grunn til å vurdere en avgrenset unntaksadgang. Blant annet kan det i enkelte situasjoner være behov for å leie inn helsepersonell for å sikre forsvarlig drift, herunder for å opprettholde kapasiteten og kvaliteten i helsetilbudet til befolkningen. Det foreslås derfor en forskriftshjemmel i arbeidsmiljøloven som gir departementet mulighet til å fastsette særregler om tidsbegrenset innleie av helsepersonell. På samme måte som ovenfor, foreslår departementet at Arbeidstilsynet skal kunne føre tilsyn med en slik forskrift.

Innleide arbeidstakeres rett til fast ansettelse hos innleier

Etter dagens regelverk har innleide arbeidstakere rett til fast ansettelse hos innleievirksomheten dersom arbeidstaker har vært sammenhengende innleid i tre eller fire år avhengig av grunnlaget for innleien. Tre-/fireårsregelen gjelder derimot ikke for innleide med grunnlag i avtale med tillitsvalgte.

Retten til fast ansettelse hos innleier er en viktig mekanisme for å forhindre misbruk av innleieinstituttet. Departementet kan vanskelig se at regelen om rett til fast ansettelse ikke bør gjelde ved innleie på bakgrunn av avtale med tillitsvalgte, og foreslår derfor at retten til fast ansettelse utvides til å gjelde ved all innleie fra bemanningsforetak – også innleie som skjer etter avtale med tillitsvalgte.

I høringen foreslo departementet også at retten til fast ansettelse for innleide bør inntre etter to år, i stedet for etter tre og fire år som i dag. Flere høringsinstanser var imidlertid mot forslaget, særlig under henvisning til at det vil gi uheldige og tilfeldige resultater dersom innleide på et tidligere tidspunkt enn midlertidig ansatte gis rett til fast ansettelse. Departementet er enig i at bestemmelsene om rett til fast ansettelse for innleide og midlertidig ansatte må ses i sammenheng. Det foreslås derfor ikke å endre til en toårsregel nå. Departementet mener imidlertid at det må legges til grunn en treårsregel, også for innleie etter avtale med tillitsvalgte.

For innleide arbeidstakere følger retten til fast ansettelse av en henvisning i arbeidsmiljøloven § 14-12 fjerde ledd til bestemmelsen om midlertidig ansettelse. For å tydeliggjøre bestemmelsen foreslår departementet at retten til fast ansettelse for innleide arbeidstakere står i en egen bestemmelse.

Grensen mellom innleie og entreprise

Det er kun innleie som omfattes av arbeidsmiljølovens regler. Innleie må avgrenses mot entreprise, som reguleres gjennom avtale mellom oppdragsgiver og oppdragstaker. Skillet har derfor avgjørende betydning for rettighetene og pliktene både til den som skal ha arbeidet utført og den som utfører arbeidet.

Hvorvidt arbeidsmiljølovens innleieregler kommer til anvendelse, avgjøres i dag basert på ulovfestede kriterier som kan utledes av forarbeider og rettspraksis. For å tydeliggjøre den rettslige avgrensningen mellom innleie og entreprise foreslår departementet en egen bestemmelse i arbeidsmiljøloven om vurderingsmomentene som taler for at det foreligger innleie. Departementet foreslår at det ved vurderingen om en oppdragsavtale mellom to virksomheter innebærer innleie «særlig skal legges vekt på om oppdragsgiver har ledelsen av arbeidet og ansvar for resultatet». Videre foreslår departementet at andre relevante momenter i helhetsvurderingen blant annet skal være:

  • om det i hovedsak skal leveres arbeidskraft,
  • om arbeidet skjer i nær tilknytning til oppdragsgivers virksomhet,
  • om arbeidet dekker et vedvarende arbeidskraftbehov hos oppdragsgiver og
  • om arbeidet skjer innenfor oppdragsgivers kjerne- eller hovedaktivitet

Selv om departementet uttrykker at lovfestingen vil være en «tydeliggjøring» av hva som menes med innleie, har departementet i høringsbrevet uttalt at forslaget kan medføre at noen flere oppdragsavtaler om tjenestekjøp vil måtte klassifiseres som innleie. NHO påpeker at en slik utvidelse av innleiebegrepet er uheldig. Bruk av entreprise er en legitim og hensiktsmessig kontraktsform, og det er viktig at grensedragningen i praksis ikke innebærer for store begrensninger i virksomhetens valg av fornuftige og kostnadseffektive virksomhetsmodeller.

Departementets forslag og innføring av nye momenter etterlater tvil om hvilke virkninger lovfestingen vil ha. Slik forslaget er formulert, er det ikke gitt at grensedragningen på sikt vil være den samme som i dag. Det kan skape usikkerhet.

Etablering av godkjenningsordning for bemanningsforetak

Et arbeidsliv preget av trygge, faste arbeidsforhold, som bygger opp om topartsforholdet, forutsetter etter departementets syn at det også er fokus på hvilke regler og krav som gjelder for bemanningsforetak som driver utleie av arbeidskraft. For å sikre etterlevelse av innleiereglene, unngå omgåelse og bygge opp under gode vilkår i bransjer, foreslår departementet til slutt å innføre en godkjenningsordning for bemanningsforetak som stiller skjerpede krav til, og kontroll med, utleievirksomhetene.

Forslaget har stor støtte blant høringsinstansene. NHO er også positiv, og viser til at forslaget vil være en styrke for de seriøse bemanningsforetakene. En effektiv og bransjetilpasset godkjenningsordning vil også være et målrettet tiltak for å luke ut eventuelle useriøse aktører.

Videre foreslår departementet at Arbeidstilsynet gis myndighet til å føre tilsyn med godkjenningsordningen, samt gi pålegg og treffe enkeltvedtak som er nødvendige for å sikre gjennomføringen av forskrift om bemanningsforetak. Departementet foreslår også at Arbeidstilsynets reaksjonsmidler skal omfatte arbeidsmiljøloven § 18-10 om overtredelsesgebyr.

Ikrafttredelse og overgangsregler

Departementet tar sikte at reglene skal tre i kraft fra 2023.

Flere av forslagene medfører også behov for overgangsregler. Opphevelsen av adgangen til innleie ved arbeid av midlertidig karakter utgjør en stor endring i innleieregelverket som vil kunne få konsekvenser for virksomhetenes organisering og bemanning. Departementet vurderer derfor at det er behov for en overgangsregel for allerede bindende kontrakter som foreligger på ikrafttredelsestidspunktet. Departementet vil også vurdere behovet for overgangsregler knyttet til de øvrige forslagene.

Les proposisjonen i sin helhet