Den samfunnsmessige og teknologiske utviklingen har endret mulighetene og forutsetningene for bruk av hjemmekontor. Regjeringen har på denne bakgrunn vedtatt endringer i hjemmekontorforskriften. Endringene omfatter en tydeliggjøring av forskriftens virkeområde, krav til skriftlig avtale, arbeidsmiljø og arbeidstid. I tillegg gis Arbeidstilsynet myndighet til å føre tilsyn med forskriften. Samlet fremstår endringene fornuftige og godt tilpasset den utviklingen som har funnet sted i arbeidslivet. Vi gjennomgår og eksemplifiserer endringene som trer i kraft fra 1. juli 2022.

Forskriftens virkeområde

Forskriften gjelder kun for arbeid som utføres i arbeidstakers hjem. Andre praktiske eksempler på fjernarbeid, slik som arbeid fra hytta, på toget på vei til jobb eller på tjenestereise faller utenfor forskriftens virkeområde. Slikt arbeid reguleres av arbeidsmiljøloven så langt den passer.

Forskriften gjør unntak for «kortvarig eller sporadisk arbeid». Departementet presiserer at noen få dagers hjemmearbeid må anses som «kortvarig». Det samme gjelder én til to ukers hjemmearbeid, for eksempel som følge av tilrettelegging i forbindelse med en brukket fot. Grensen må trekkes ved fullt hjemmearbeid i én måned eller mer.

Med «sporadisk» menes hjemmearbeid som skjer av og til, men ikke i for stort omfang eller som en fast ordning. Som eksempel på et tilfelle som omfattes av forskriften, nevner departementet en arbeidstaker som arbeider hjemmefra én dag hver uke som en fast ordning. Hjemmearbeid som skjer mindre enn én dag i uken i snitt vil etter departementets syn derimot normalt falle utenfor forskriftens virkeområde, selv om det skjer jevnlig.

Skriftlig avtale

Departementet opprettholder kravet om skriftlig avtale om hjemmearbeid, men innfører et snevert unntak for helt spesielle situasjoner der myndighetene har gitt påbud om eller anbefalt bruk av hjemmekontor. I slike tilfeller krever forskriften at arbeidsgiver isteden gir arbeidstakerne skriftlig informasjon etter drøftinger med tillitsvalgte. Unntaket har til formål å virke klargjørende og bidra til en forenkling i ekstraordinære situasjoner.

Arbeidsmiljø

Det har vært enighet om at arbeidsgiver har ansvar for å sørge for at arbeidsmiljøet er «fullt forsvarlig» også ved bruk av hjemmekontor. Dagens forskrift retter seg primært mot de fysiske aspektene ved arbeidsmiljøet. Dette har skapt usikkerhet rundt arbeidsgivers ansvar for det psykososiale miljøet. For å unngå misforståelse og bidra til økt oppmerksomhet rundt psykososiale forhold ved hjemmearbeid, tas krav til psykososiale forhold direkte inn i forskriften. Dette innebærer blant annet  at arbeidsgiver skal søke å utforme arbeidet slik at det gir mulighet for kontakt og kommunikasjon med andre arbeidstakere i virksomheten.

Til tross for innspill i høringen om at det bør fremgå av forskriften at arbeidsgiver har plikt til å sørge for nødvendig utstyr og dekke nødvendige kostnader i forbindelse med hjemmekontor, gjøres det ingen endinger i dagens regulering knyttet til dette. Det vil derfor fortsatt være opp til den enkelte virksomhet om man skal tilby og dekke utstyr for de ansatte.

Arbeidstid

Dagens forskrift gjør unntak fra visse arbeidstidsbestemmelser, som blant annet reglene om alminnelig arbeidstid, overtid og søndagsarbeid. Forskriften har særlig skapt usikkerhet om hvilken arbeidstidsregulering som gjelder i tilfeller der arbeidstaker arbeider delvis fra kontoret og delvis fra eget hjem. På denne bakgrunn, og særlig fordi den avvikende reguleringen ikke lengre gjør seg gjeldende på samme måte i dag som da den ble fastsatt, gjøres arbeidstidsreglene i arbeidsmiljøloven gjeldende også for hjemmearbeid. De særlige reglene i forskriften oppheves for å oppnå en enhetlig regulering av arbeidstid, uavhengig av arbeidssted. Endringen er også viktig for å ivareta arbeidstakers helse, samtidig som endringen erkjenner utfordringene knyttet til skillet mellom arbeid og fritid ved bruk av hjemmekontor.

Arbeidstilsynets kompetanse

I tillegg til å gi veiledning om forståelsen av bestemmelsene i hjemmekontorforskriften, gis Arbeidstilsynet myndighet til å føre tilsyn med bestemmelsene, samt gi pålegg som er nødvendig for gjennomføringen av forskriften. Arbeidstilsynet kan ikke føre tilsyn i arbeidstakers hjem uten etter særskilt avtale. Tilsyn kan imidlertid gjennomføres ved å påse at det inngås skriftlig avtale om hjemmearbeid og at arbeidsgiver overholder sin plikt til å forsikre seg om at arbeidsforholdene er fullt forsvarlige og at hjemmearbeidet er omfattet av det systematiske HMS-arbeidet i virksomheten. Endringen er ment å sikre arbeidstakerne det vernet som vernebestemmelsene er ment å gi.

Flere endringer kan komme

De påpekte endringene er ikke de mest omfattende, men de innebærer likevel viktige presiseringer og justeringer av dagens regelverk. Departementet har engasjert Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet (AFI) til å foreta en undersøkelse av omfang, utviklingstrekk og konsekvenser ved bruk av hjemmekontor og annet fjernarbeid. Resultatene kan komme til å synliggjøre et behov for ytterligere tilpasninger, og departementet har derfor varslet at flere endringer kan bli aktuelt på sikt.

Konsekvenser av endringene

Det er særlig endringen knyttet til arbeidstid som nødvendiggjør en gjennomgang og oppdatering av berørte arbeidstakeres arbeidsavtaler og avtaler om hjemmearbeid. I tillegg vil det være viktig for arbeidsgivere å sørge for gode rutiner for oppfølging av ansatte på hjemmekontor, slik at det psykososiale arbeidsmiljøet ivaretas. For øvrig kan det samme avtaleverket videreføres også etter 1. juli 2022.