Nyhet / 07.09.2016

Nye regler for mat for særskilte grupper

Skrevet av Håkon Austdal

Fra og med 20. juli 2016 gjelder nye regler for næringsmidler for mat for særskilte grupper. Regelverket er ment å forenkle og harmonisere de krav som gjelder for mat til særskilte grupper, og innebærer en omstrukturering av regelverket for en rekke næringsmiddelkategorier.

Enkelte matvarer beregnet til spesielle ernæringsmessige behov er underlagt særskilt regulering i matlovgivningen. Tidligere har denne typen matvarer i EU vært regulert av det såkalte PARNUTs-direktivet (i Norge implementert gjennom særnærforskriften). En utfordring med PARNUTs har imidlertid vært at like produkter har vært klassifisert ulikt i de ulike medlemslandene, slik at samme produkt har endt opp med å bli regulert av ulike regelsett.

Forordning 609/2013 (FSG-forordningen) tar blant annet sikte på å bøte på dette. Konsekvensen er at enkelte matvarer fremover vil bli regulert av det samme regelverket som gjelder for alminnelige matvarer. Forordningen er innført i norsk rett gjennom forskrift om næringsmidler til særskilte grupper.

Implementeringen av FSG-forordningen innebærer også at en rekke særforskrifter oppheves, inkludert den såkalte særnærforskriften.

Etter 20. juli 2016 er det kun fire kategorier næringsmidler som regnes som næringsmidler for særskilte grupper:

  1. morsmelkerstatninger og tilskuddsblandinger,
  2. bearbeidede kornbaserte næringsmidler og barnemat,
  3. næringsmidler til spesielle medisinske formål, og
  4. total kosterstatning for vektkontroll.

Det understrekes at FSG-forordningen ikke inneholder en uttømmende oversikt over hvilke krav som stilles til næringsmidler som faller innunder de fire kategoriene. De fleste av kategoriene ovenfor vil også i fremtiden være regulerte av særskilte regelverk.

Som følge av FSG-forordningen vil imidlertid en rekke kategorier nå være regulert av den generelle næringsmiddellovgivningen. Dette gjelder f.eks. melkebaserte drikker beregnet på småbarn, «sportsprodukter», måltidserstatninger og laktosereduserte næringsmidler.

En konsekvens av omreguleringen er at næringsmidler i slike produktkategorier vil bli regulert av de generelle kravene til merking og markedsføring av næringsmidler, herunder særlig matinformasjonsforordningen (forordning 1169/2011) og påstandsforordningen (1924/2006). En annen konsekvens er at regelverket for tilsetning av vitaminer og mineraler mv. også vil gjelde. Det innebærer krav om søknad og tillatelse for tilsetning av vitaminer mv. til næringsmidler som etter 20. juli ikke lenger regnes som «særnær»-produkter.

FSG-forordningen opphever også det eldre regelverket for glutenfrie næringsmidler, og slike varer vil i fremtiden bli regulert av matinformasjonsforordningen og forordning 828/2014. De materielle kravene fra tidligere regelverk videreføres. Det tidligere regelverket var imidlertid begrenset til ferdigpakkede matvarer, mens det nye regelverket ikke er begrenset til disse.