Mat og påstander – hva nå?

Skrevet av

Håkon Austdal Specialist Counsel

Emner

Næringsmiddelrett

Få regelverk har skapt mer bryderi for norsk matvarebransje seneste år enn forordningen om ernæring- og helsepåstander (påstandsforordningen).

Omtrent enhver antydning om sammenheng mellom inntak av mat og ernæring eller helse er nå underlagt et strengt regelverk.  Tilnærmet all markedsføring av produktegenskaper når vi snakker om mat og drikke må derfor vurderes opp mot regelverket.

Påstandsforordningen får ikke bare betydning for ord og uttrykk bedriften benytter i markedsføringen og merkingen av sitt produkt. Også produktnavn og varemerker, samt bruk av f.eks logoer, illustrasjoner, bilder og symboler faller innunder regelverket, og setter dermed premissene for hvordan emballasjen kan utformes. Regelverket er komplisert oppbygget, har et høyt detaljeringsnivå og stiller tilleggskrav ved bruk av påstander. Ikke minst kan tolkningen av regelverket oppleves som utfordrende, ettersom definisjonene av ernæringspåstander og helsepåstander etter forordningen rammer svært bredt, samtidig som det finnes lite konkret praksis på området som gir veiledning.

Regelverket trådte i kraft 2010 og i fjor hadde Mattilsynet for første gang et tilsynsprosjekt for å sjekke hvordan norske virksomheter innrettet seg. Resultatet var ikke akkurat oppløftende: Om lag halvparten av de 263 produktene som ble undersøkt hadde ett eller flere avvik. Noen få virksomheter valgte å klage på de vedtak som ble fattet, og klagebehandlingen forventes å bli avsluttet om kort tid. Spørsmålet er hvor vi nå er? Vi ser nærmere på både dagens veileder og resultatene fra tilsynsprosjektet.

Innsikt i hvordan Mattilsynet resonnerer i slike klagesaker kan være verdifull informasjon for alle som i fremtiden vil måtte forholde seg til påstandsregelverket. I samarbeid med Kreativt Forum inviterer derfor Haavind til frokostseminar den 11. november, hvor våre advokater vil gi veiledning om hvordan industrien bør forholde seg til regelverket.