Nyhet / 14.10.2016

Kontrakten som forutsetning for et vellykket kraftutbyggingsprosjekt

Skrevet av Aksel S. Tannum & Jøran Sandvik

Det skal foretas store utbygginger innen kraftsektoren i de kommende årene, både hva gjelder vann- og vindkraftproduksjon og nettutbygging. Store kraftutbyggingsprosjekter kjennetegnes av betydelige investeringer og potensielt store tap ved forsinkelse. Valg av kontraktsoppdeling og kontraktsformat i den initielle fasen er naturligvis (også) for slike prosjekter veldig viktig. Men ikke minst er kontraktsoppfølgingen av sentral betydning for om prosjektet blir en suksess eller ikke.

Hva bør være styrende for inndeling i kontraktspakker?

Det er flere ulike hensyn som må avveies når man i kraftutbyggingprosjekter skal ta stilling til om og i tilfelle hvordan prosjektet skal deles opp i ulike kontraktspakker. Blant annet må det vurderes hvilken oppdeling som sikrer best mulig konkurranse i leverandørmarkedet slik at man får en god – eller en riktig – pris. Ønsker man store profesjonelle landsdekkende entreprenører, eller ønsker man å henvende seg til et lokalt eller regionalt entreprenørmarked?

Videre må det vurderes hvem som har best muligheter til å styre grensesnitt mellom de ulike kontraktene og hvem som best kan følge opp f eks prosjekterende og/eller de enkelte delene eller pakkene i et prosjekt. Det vil også være sentralt å se hen til behovet for å ha et håndterlig antall kontrakter, kontraktsparter og grensesnitt å forholde seg til, noe som vil lette koordineringen av de ulike kontraktene og arbeidsstrømmene under disse.

Aktuelle kontraktsformater

For EL/MEK er Kolemo, NLM 10 og NF/NTK 15 de mest aktuelle standardkontraktene, i tillegg til enkelte kontrakter utarbeidet av større aktører som eksempelvis Statkraft. Kolemo omfatter både innkjøp og montasje. Kontraktsbetingelsene er utarbeidet av kraftselskapene, og foreløpig ikke så mye brukt. NLM 10 er en nordisk versjon av Orgalime SI14 og utarbeidet av leverandørindustrien. NF og NTK er standardavtaler utarbeidet av oljeselskaper og leverandørindustrien i Norge. Disse er med noen justeringer egnet også for kraftutbyggingsprosjekter, og de er godt kjente i leverandørmarkedet. De er mye brukt og derfor godt kjent, gir gode styringsmekanismer for byggherren, har en oversiktlig struktur og oppleves som rimelig balanserte. De foreligger i engelsk oversettelse og brukes mye internasjonalt. I tillegg foreligger det gode kommentarutgaver til hjelp for forståelsen av disse kontraktene.

For bygg- og anleggsdelen av kraftutbyggingsprosjekter er de landbaserte entreprisestandardene NS 8405 (utførelsesentrepriser) og NS 8407 (totalentrepriser) velegnede. Også for denne delen kan NF- og NTK-kontraktene brukes. Dette skjer stadig oftere på landprosjekter, f eks ved petrokjemiske anlegg og på Follobanen, som er et prosjekt som i betydelig utstrekning dreier seg om tunneldrift.

Prisformater

Generelt kan det velges enten fast pris, enhetspriser, oppgjør etter regning eller kombinasjoner av disse. Et slikt valg vil i stor grad være definert av det kontraktskonseptet man ellers velger; f.eks. om det er en utførelses- eller totalentreprise. Dersom innhold og omfang i leveransen er klart definert, vil fastpris kunne være egnet og et godt valg. Ved usikkerhet om innhold og omfang kan likevel et slikt prisformat gi en falsk trygghet, og det vil bli lagt inn et betydelig risikopåslag i prisen. Normalt bør alle eller de vesentlige deler av EL/MEK-leveransen kunne leveres på fastpris. For anleggsdelen er det vanlig å bruke enhetspriser på tunnelarbeider mm, enten med mengdefortegnelse oppbygd etter NS 3420 eller etter Statens Vegvesens prosesskode. Vi ser imidlertid også fast pris benyttet ved slike arbeider (dog slik at man skal unngå konkurranse om sikringsmengden). Bygg som oppføres i slike prosjekter prises vanligvis enten som fastpris eller etter enhetspriser. Ved bygningsarbeider blir det imidlertid stadig vanligere å benytte totalentreprise og fast pris.

Typiske tvistepunkter

Både kontraktsinndeling og kontrakts- og prisformat kan være meget vel begrunnet og tilpasset det aktuelle prosjektet, men likevel oppstår det regelmessig tvister i slike prosjekter. Leverandørene eller entreprenørene krever tilleggsvederlag og/eller tillegg i tid begrunnet i forhold som byggherren hevdes å bære risikoen for (pålagte endringer, prosjekteringsfeil/-mangler, uforutsette grunnforhold mm). Det blir sjelden uenigheter om den generelle forståelsen av bestemmelser i de valgte standardkontraktene, selv om dette også kan hende.

Uklarheter i kontrakter, og derved også risikoen for ressurskrevende tvisteprosesser, unngås enklest ved at begge parter bruker tid og er nøye i forberedelsene av et prosjekt, herunder ved utarbeidelse av et anbudsgrunnlag, ved planlegging av utførelsen og ved prisingen av arbeidene i tilbudsfasen. Det er normalt vel anvendte midler å benytte ressurser på dette viktige arbeidet.

Kontraktsoppfølging er ofte avgjørende for om et prosjekt blir vellykket eller ikke

Kontrakten er en forutsetning for å kunne gjennomføre et vellykket prosjekt, og den må brukes aktivt som verktøy i prosjektet og ikke puttes i skuffen. Spesielt gjelder dette med tanke på formelle kontraktsbestemmelser om fremsettelse av krav som i verste fall kan føre til preklusjon dersom de ikke overholdes. Det kan eksempelvis etter omstendighetene være utfordrende for byggherren å påberope seg at et krav er varslet for sent hvis han generelt har unnlatt å påberope dette for krav tidligere i prosjektet. Referater må føres og være fullstendige, det må kommenteres på ukes- og månedsrapporter dersom de inneholder informasjon som byggherren ikke er enig i. På samme måte må brev og eposter ikke få stå ukommentert hvis de inneholder informasjon som en part reagerer på.

Avslutning

Haavind har omfattende erfaring med å bistå flere av landets største byggherrer både innen kraftutbygging og annen infrastruktur. Vår erfaring er at en grundig prosess i valg av kontraktsstrukturer, utforming av særlige kontraktsreguleringer i anbudsfasen, og oppfølgning av kontraktsgjennomføringen er helt sentralt for å oppnå et godt gjennomført prosjekt til rett tid, med færrest mulig uenigheter og tvister.